Tvang, fortrengte minner eller noe annet?

[J.R.]

I høst fikk jeg veldig skyldfølelse for noe som skjedde for over 10år siden. Jeg ble overbevist om at jeg var kriminell og hørte hjemme i fengsel. Dette trodde jeg i kanskje 3-4 måneder. Dette var veldig overdreven skyldfølelse for bagateller, og det har ikke skjedd noe kriminelt. Jeg har tvangslidelse, og det virker som at psykiateren mener det var tvangslidelsen som gjorde dette. Jeg trodde nå i ettertid at dette kanskje var depresjon, men kanskje ikke? Uansett så er ikke det så viktig, dette er mest for å skape kontekst for det som står under her.

Når denne skyldfølelsen oppsto, så skjedde det noe nytt etter 1-2 uker med skyldfølelsen. Det kom en tanke om at det hadde skjedd noe forferdelig for mange år siden, som jeg var involvert i. Jeg tenkte på dette hver dag å såg føre meg ulike scenarioer i mange timer om dagen/natten. Etter kanskje 6 uker begynte jeg å få en klar hendelse for meg, og mange minner rundt dette. Det er 6 måneder siden det startet, og jeg innrømte dette her til psykiateren på forrige møte. Psykiateren sa at dette sannsynligvis bare er tvang...men hvordan kan jeg ha minner om dette da? Hvorfor kan det ikke være fortrengte minner? Jeg går vertfall nå rundt med flere minner om noe forferdelig, og jeg klarer ikke å la være å tro på minnene likså. Jeg trenger å vite om det har skjedd eller ikke!

Vet det kan være vanskelig for noen å svare på dette, men om noen har opplevd noe lignende eller kjenner til noe her, så er det fint med kommentar. Jeg er egentlig skeptisk til å blottlegge meg så mye her, men jeg begynner å bli veldig desperat.

 

Endret 10. mars 2020 av J.R.

[kupton]

Jeg er rimelig sikker på at din psykiater har rett. Tenker en lange nok de samme tankene, kan en lett skape falske minner.

[J.R.]

8 minutter siden, kupton skrev:

Jeg er rimelig sikker på at din psykiater har rett. Tenker en lange nok de samme tankene, kan en lett skape falske minner.

Jeg håper av hele mitt hjerte at psykiateren har rett! men jeg har fått så mange minner rundt denne hendelsen, ikke bare om da den skjedde, men i tida etterpå. Hva jeg tenkte, gjorde osv. Alt virker så sant og truverdig. Jeg har vært gjennom 4dagers ocd behandling, men likevel er disse minnene like tydelige. Om dette faktisk er tvang, hvordan kan minnene mine forsvinne? Jeg har brukt 100mg seroquel depot i flere uker nå, men ikke noe annet. Jeg klarer ikke å fungere skikkelig, jeg mangler fullstendig håp pga dette, så jeg trenger at de forsvinner om minnene ikke er sanne.

[AnonymBruker]

2 timer siden, J.R. skrev:

I høst fikk jeg veldig skyldfølelse for noe som skjedde for over 10år siden. Jeg ble overbevist om at jeg var kriminell og hørte hjemme i fengsel. Dette trodde jeg i kanskje 3-4 måneder. Dette var veldig overdreven skyldfølelse for bagateller, og det har ikke skjedd noe kriminelt. Jeg har tvangslidelse, og det virker som at psykiateren mener det var tvangslidelsen som gjorde dette. Jeg trodde nå i ettertid at dette kanskje var depresjon, men kanskje ikke? Uansett så er ikke det så viktig, dette er mest for å skape kontekst for det som står under her.

Når denne skyldfølelsen oppsto, så skjedde det noe nytt etter 1-2 uker med skyldfølelsen. Det kom en tanke om at det hadde skjedd noe forferdelig for mange år siden, som jeg var involvert i. Jeg tenkte på dette hver dag å såg føre meg ulike scenarioer i mange timer om dagen/natten. Etter kanskje 6 uker begynte jeg å få en klar hendelse for meg, og mange minner rundt dette. Det er 6 måneder siden det startet, og jeg innrømte dette her til psykiateren på forrige møte. Psykiateren sa at dette sannsynligvis bare er tvang...men hvordan kan jeg ha minner om dette da? Hvorfor kan det ikke være fortrengte minner? Jeg går vertfall nå rundt med flere minner om noe forferdelig, og jeg klarer ikke å la være å tro på minnene likså. Jeg trenger å vite om det har skjedd eller ikke!

Vet det kan være vanskelig for noen å svare på dette, men om noen har opplevd noe lignende eller kjenner til noe her, så er det fint med kommentar. Jeg er egentlig skeptisk til å blottlegge meg så mye her, men jeg begynner å bli veldig desperat.

 

Jeg har opplevd akkurat det samme som deg. Jeg vil ikke fortelle så mye hva jeg tenker rundt dette fordi du er så sårbar akkurat nå. Et hvert ord kan skape nye tvangstanker og mye angst. Jeg brukte mye energi på å få forsikringer fra andre, fra nettet og på å tenke meg fri fra skyldfølelse. Det gjorde saken bare verre for min del. Lytt til din behandler. Jeg ble selv etter hvert mye bedre av tvangen og da kunne jeg ta tak i opplevelser som jeg tenkte kunne ha betydning for psyken. Først da tvangen slapp litt taket kunne jeg bearbeide det på en god måte og jeg forstod at ting var annerledes enn jeg hadde tenkt. Så ikke diskutere med tvangen , det skaper bare mer angst og forvirring. 

Anonymkode: a4da7...877