Farfar som tok livet sitt.

[AnonymBruker]

Dette fikk jeg høre nettopp av nær slektning. Jeg har 3 nydelige barn. Dette gikk innpå meg da jeg "endelig" fikk vite dødsårsaken - som har vært hemmelig i alle år (og fortsatt er hos flere av oss). Tanker går.. Jeg blir lei meg, får vondt av han og pappa. Hva har skjedd? Får jeg noen gang vite dette? 

K32

Anonymkode: 93fd1...d14

[emilie321]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette fikk jeg høre nettopp av nær slektning. Jeg har 3 nydelige barn. Dette gikk innpå meg da jeg "endelig" fikk vite dødsårsaken - som har vært hemmelig i alle år (og fortsatt er hos flere av oss). Tanker går.. Jeg blir lei meg, får vondt av han og pappa. Hva har skjedd? Får jeg noen gang vite dette? 

K32

Anonymkode: 93fd1...d14

Jeg har også en nær slektning som tok sitt liv for ikke mange år siden. Noe vet jeg, men ikke alt. Vedkommende kommer alltid til å være i hjertet mitt og jeg må bare finne meg i at jeg aldri får vite alt. Og sorgen over at jeg ikke fikk stoppet det, vil alltid være der.  

Selv prøver jeg å fokusere på de gode samtalene og opplevelsene jeg hadde med vedkommende.  Det hjelper meg i min sorg.

 

[Gjest Fastnick]

Det er alltid vondt når noen dør, og kanskje er det enda verre for de etterlatte hvis døden skyldes selvmord. Det er ingen trøst, men jeg hadde en onkel som gjorde det samme. Årsaken var mest sannsynlig den farlige komboen alkoholproblemer og bipolar. 

Endret 14. mars 2020 av Fastnick

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Fastnick skrev:

Det er alltid vondt når noen dør, og kanskje er det enda verre for de etterlatte hvis døden skyldes selvmord. Det er ingen trøst, men jeg hadde en onkel som gjorde det samme. Årsaken var mest sannsynlig den farlige komboen alkoholproblemer og bipolar. 

Huff da.. Aner ingenting om hva som er årsaken her, det blir kun ved hva tankene fører til., nokså ekkel tanke, men en følelse av at han har hatt det vondt. Og ikke få møte barnebarn osv. Ts

Anonymkode: 93fd1...d14

[kupton]

For alt for mange er hverdagene mer vonde enn gode. Hver kveld avsluttes med et ønske om ikke å våkne neste dag. Tanken om "den evige hvile" blir en drøm om noe bedre. Jeg synes det uttrykkes så godt i Claes Gill sitt dikt Gloria Victis i det siste verset som går slik:

Gloria Victis! – Glem dem aldri!
Glem aldri de levende,
de som med døden i sind må trosse sitt nederlag
leve, synge for sine barn, streve fra dag til dag
håpende intet – intet uten sitt hjertes siste slag

Kanskje vil det hjelpe oss om vi tenker at de endelig slapp smerten. At endelig kom det siste slag, og de kunne oppnå sin evige hvile.

 

[emilie321]

2 timer siden, kupton skrev:

For alt for mange er hverdagene mer vonde enn gode. Hver kveld avsluttes med et ønske om ikke å våkne neste dag. Tanken om "den evige hvile" blir en drøm om noe bedre. Jeg synes det uttrykkes så godt i Claes Gill sitt dikt Gloria Victis i det siste verset som går slik:

Gloria Victis! – Glem dem aldri!
Glem aldri de levende,
de som med døden i sind må trosse sitt nederlag
leve, synge for sine barn, streve fra dag til dag
håpende intet – intet uten sitt hjertes siste slag

Kanskje vil det hjelpe oss om vi tenker at de endelig slapp smerten. At endelig kom det siste slag, og de kunne oppnå sin evige hvile.

 

Er helt enig i dette, men samtidig så må det ikke bli en sovepute for ikke å sette inn nok hjelp til de som sliter veldig.

I mange år ønsket jeg bare å dø + at jeg også var svært dårlig psykisk på andre måter.  Jeg fikk mye og god hjelp, noe som gjorde at jeg begynte å fatte håp om noe bedre. Det gjorde at jeg begynte å kjempe selv. Så i dag har jeg det så utrolig mye bedre (bortsett fra de bipolare nedturene mine), et fullt leveverdig liv. 

Hadde aldri greid å gå denne veien uten alle de som har hjulpet meg opp igjennom årene. Så ikke undervurder hva dere hjelpere betyr for de som trenger dere.

 

[Gjest Fastnick]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff da.. Aner ingenting om hva som er årsaken her, det blir kun ved hva tankene fører til., nokså ekkel tanke, men en følelse av at han har hatt det vondt. Og ikke få møte barnebarn osv. Ts

Anonymkode: 93fd1...d14

Det er kjempetrist! Skjønner at det er vanskelig å gå og tenke på at han må ha hatt det veldig vondt, og ikke vite helt hvorfor. Da han døde var det kanskje enda mer tabu for menn å søke hjelp, og kanskje var det ikke profesjonell hjelp å få i det hele tatt. Det har heldigvis blitt litt bedre nå, men menn er dessverre fremdeles underrepresentert hva hjelpsøking angår. Det pågår en kampanje nå som heter Strong -not silent som fokuserer på menn med selvmordstanker/planer og som skal få dem til å søke hjelp. Rundt 9 menn tar visst livet sitt hver uke her i landet. Skremmende! Hadde man bare visst hvem det var som gikk med sånne tanker og planer så kunne det vært lettere å hjelpe dem. Men siden de er stille -sier ingenting om det- så er det nesten umulig. 😢

Det er kjempetrist at farfaren din ikke fikk hjelp, og ikke fikk møte de fine barnebarna sine, men kanskje litt godt å tenke på at han på en måte fremdeles lever gjennom dem. Håper du kan greie å tenke på at han har det bedre nå, og at livet hans tross alt ikke bare var vondt eller bortkastet. Hadde det ikke vært for ham, så hadde verken du eller barna dine vært til ❤️

[AnonymBruker]

På 15.3.2020 den 15.14, Fastnick skrev:

Det er kjempetrist! Skjønner at det er vanskelig å gå og tenke på at han må ha hatt det veldig vondt, og ikke vite helt hvorfor. Da han døde var det kanskje enda mer tabu for menn å søke hjelp, og kanskje var det ikke profesjonell hjelp å få i det hele tatt. Det har heldigvis blitt litt bedre nå, men menn er dessverre fremdeles underrepresentert hva hjelpsøking angår. Det pågår en kampanje nå som heter Strong -not silent som fokuserer på menn med selvmordstanker/planer og som skal få dem til å søke hjelp. Rundt 9 menn tar visst livet sitt hver uke her i landet. Skremmende! Hadde man bare visst hvem det var som gikk med sånne tanker og planer så kunne det vært lettere å hjelpe dem. Men siden de er stille -sier ingenting om det- så er det nesten umulig. 😢

Det er kjempetrist at farfaren din ikke fikk hjelp, og ikke fikk møte de fine barnebarna sine, men kanskje litt godt å tenke på at han på en måte fremdeles lever gjennom dem. Håper du kan greie å tenke på at han har det bedre nå, og at livet hans tross alt ikke bare var vondt eller bortkastet. Hadde det ikke vært for ham, så hadde verken du eller barna dine vært til ❤️

❤❤

Anonymkode: 93fd1...d14