Hvorfor skal man ikke lese journal?

[AnonymBruker]

Det gjentas ofte her at man ikke ør gå inn å lese sin egen journal, at det ikke er bra for, at man er dum om man gjør det. Men i (alle?) andre sammenhenger sier de samme folkene at man skal utsette seg for ubehag. Så hvorfor er journal ett unntak?

Anonymkode: 40aa4...740

[Pallida]

Fordi journalen er behandlers arbeidsdokument, ikke noe som i utgangspunktet er ment for pasientens øyne. Ja, du har innsynsrett, men da må du også være forberedt på å lese ufordelaktige og såre observasjoner. Jeg er selv godt over middels krenkbar, men har selvinnsikt nok til å aldri be om å få lese min journal. Hva godt skulle det komme ut av det? Lurer jeg på noe, spør jeg behandler. Da får jeg et svar tilpasset meg - ikke hans arbeidsdokument/objektive faglige dokumentasjon. 

Å utsette seg for ubehag  for å oppnå mestring og læring er positivt, men det blir irrelevant mtp. egen journal, mener jeg. 

Endret 20. mars 2020 av Mari-

[stjernestøv]

Jeg leser i journalen, det er greit å vite hva de skriver syns jeg. Det må jo stemme med virkeligheten og da. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Mari- skrev:

Fordi journalen er behandlers arbeidsdokument, ikke noe som i utgangspunktet er ment for pasientens øyne. Ja, du har innsynsrett, men da må du også være forberedt på å lese ufordelaktige og såre observasjoner. Jeg er selv godt over middels krenkbar, men har selvinnsikt nok til å aldri be om å få lese min journal. Hva godt skulle det komme ut av det? Lurer jeg på noe, spør jeg behandler. Da får jeg et svar tilpasset meg - ikke hans arbeidsdokument/objektive faglige dokumentasjon. 

Å utsette seg for ubehag  for å oppnå mestring og læring er positivt, men det blir irrelevant mtp. egen journal, mener jeg. 

Trodde det var hele greia - at man ikke skal få tilpasset informasjon, men å tåle, og utsette seg for det som kommer. Jeg forstår ikke hvorfor det er irrelevant i denne sammenhengen. 

Anonymkode: 40aa4...740

[emilie321]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg leser i journalen, det er greit å vite hva de skriver syns jeg. Det må jo stemme med virkeligheten og da. 

Hvem sin virkelighet? Pasientens eller behandlers virkelighet? (Nå tenkte ikke jeg på akkurat deg, stjernestøv)

[Eva Sofie]

Jeg velger å lese min egen psykiatriske journal når jeg har fått en stor nok avstand til det som skjedde (dvs. 15 år eller mer) og jeg merker at enda da kan det være litt sårt å lese.

Jeg leser journaler fra konsultasjoner som gjelder somatiske helseforhold, som f.eks. nevrolog og ernæringsfysiolog, men det har jeg et mindre følelsesmessig og "personlig" forhold til. En gang valgte jeg å klage på noe som stod feil i journalen og fikk det rettet opp. Det er vel det eneste argumentet jeg ser for at man skal lese sin egen journal. For å skulle kunne rette opp i feil og misforståelser fra konsultasjonen, men dette er lettere å få til i somatiske journaler der man ikke er følelsesmessig involvert i like stor grad.

Endret 20. mars 2020 av Eva Sofie

[stjernestøv]

2 minutter siden, emilie321 skrev:

Hvem sin virkelighet? Pasientens eller behandlers virkelighet? (Nå tenkte ikke jeg på akkurat deg, stjernestøv)

Min virkelighet, jeg syns det er viktig at de respekterer min tro og det gjør de  Det gjorde ikke min gamle psykiater, da var jeg psykotisk 24/7. 

[Pallida]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trodde det var hele greia - at man ikke skal få tilpasset informasjon, men å tåle, og utsette seg for det som kommer. Jeg forstår ikke hvorfor det er irrelevant i denne sammenhengen. 

Anonymkode: 40aa4...740

Eksempelet med «tynn, pipete stemme» i to tråder nylig viser klart at det ikke er tilfellet. 

»Tilpasset informasjon» er også sant og faglig begrunnet, men med fokus på deg som pasient, ikke som objektive fakta i et personlig arbeidsdokument. Det er en vesensforskjell, der.

Mange kan nok fint tåle å lese egen journal, men jo mer krenkbar eller ambivalent man er, jo mer bør en nok styre unna. 

[AnonymBruker]

Det er helt greit å være nysgjerrig på hva behandlet skriver om en . Det som jeg oftest har reagert på når jeg har lest min journal er behandlers tolkning av det jeg har sagt. Det er som i all mellom menneskelig kommunikasjon, det som blir sagt blir tolket og oppfattet ut i fra den enkeltes egen erfaring/ personlige egenskaper osv. Det har gjort at jeg mange ganger har lest i journalen at jeg har sagt sånn og sånn ,men det stemmer ikke alltid helt med hva jeg har ment.  Noen ganger har det som står også vært direkte fei,men vis det ikke er veldig viktig lar jeg det bare stå. Men vis en er veldig følsom eller krenkbar så kan det være lurt å tenke seg om eventuellt utsette å lese journalen til det har gått en stund siden den ble skrevet. Men det er ganske menneskelig å  ville vite hva andre mener om en,spesielt behandler som står en nærme.

Anonymkode: ffdfc...9b1

[kupton]

Jeg mener at det finnes noen logiske sammenhenger som vi ikke kommer bort fra enten vi liker det eller ikke.

Hvis jeg går til legen med alvorlige hjerteproblemer, synes jeg det er forventet at hun finner noe med hjertet som ikke er som det skal - ujevn rytme, bilyder, litt dårlig kontraksjon her eller der osv osv. Jeg tar meg ikke nær av eller blir krenket av det.

Hvis jeg går til lege/psykolog med en alvorlig psykisk lidelse, må jeg forvente at det finnes uheldige/umodne personlighetstrekk, ulogiske tanker, tvangstanker, uhensiktsmessig adferd osv osv. Hvis alt med personlighet, kognisjon, følelsesliv og adferd var helt ok, hvorfor skulle jeg da oppsøke hjelp? Men det ligger kanskje til psykdommen at en ikke kan eller vil innse denne logsiek sammenheng?

[AnonymBruker]

Dette er bare et spørsmål eller undring. Sorry hvis jeg kupper tråden.

Det skrives her om objektive fakta i en journal. Men hvis en ser på de rettssakene der de psykiatriske sakkyndige har vært dypt uenige. (ABB rettsaken feks.) Hvem sitter da med de objektive fakta, når de har hver sin mening.

Anonymkode: 1e9c3...147

[Marye]

Liker å følge med på all dritten de skriver 

[kupton]

Storparten av det som skrives i en journal er en subjektiv vurdering uten at det står spesifisert hele tiden. Når jeg skriver: "Pasienten fremstår dypt deprimert og engstelig", så er det min vurdering i samtalen. Så kan en jo fortsette å diskuterer om dette er en objektiv sannhet eller ikke. Når det er utdebattert, kan en diskutere pavens skjegg om en har behov for videre diskusjon.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, kupton skrev:

Storparten av det som skrives i en journal er en subjektiv vurdering uten at det står spesifisert hele tiden. Når jeg skriver: "Pasienten fremstår dypt deprimert og engstelig", så er det min vurdering i samtalen. Så kan en jo fortsette å diskuterer om dette er en objektiv sannhet eller ikke. Når det er utdebattert, kan en diskutere pavens skjegg om en har behov for videre diskusjon.

Da er vi enig om at det er en subjektiv vurdering, 

Jeg tror ikke paven har skjegg, men det kan jo hende at du har sett noe annet.

Anonymkode: 1e9c3...147

[FjellOgDalar]

Skal man ha utbytte av å lese journalen sin, tror jeg det er viktig å prøve og se seg selv utenfra. Egen opplevelse av hvordan man framstår, samsvarer ikke alltid med hvordan man oppfattes av andre. Dermed kan det for noen være opprivende å lese. Noen føler seg krenket, ikke tatt alvorlig eller mistrodd. For noen kan spørsmål rundt hvor relevant noen opplysninger er dukke opp. Kanskje føler man seg misforstått. 

At dette er tøff lesing, er ikke vanskelig å forstå. Derfor synes jeg det er ugunstig å lese journalen før man har fått litt avstand til det. Med andre ord: Ikke les journalnotater i affekt! Føler man seg vippet av pinnen, bør man vente til man har fått roet seg ned  . Ta det eventuelt opp med den som har skrevet det man reagerer på, eller en som kan forklare betydningen av det. 

 

[kupton]

5 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

tror jeg det er viktig å prøve og se seg selv utenfra

Her tar du opp noe særdeles viktig. For den som vil lære mer om det, anbefaler jeg sterkt

Mentaliseringsboken. Per Wallroth. ISBN 978-82-8220-040-0. Ca 150 sider.

Jeg kjøpte den i bokklubben for 299 kroner. Den kan sikkert lånes på biblioteket. Den er skrevet i et enkelt språk og krever ingen forkunnskaper i psykologi.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, kupton skrev:

Her tar du opp noe særdeles viktig. For den som vil lære mer om det, anbefaler jeg sterkt

Mentaliseringsboken. Per Wallroth. ISBN 978-82-8220-040-0. Ca 150 sider.

Jeg kjøpte den i bokklubben for 299 kroner. Den kan sikkert lånes på biblioteket. Den er skrevet i et enkelt språk og krever ingen forkunnskaper i psykologi.

Er dette den samme boken som du nevnte i ett annet innlegg her om dagen? Jeg mener å huske at det sto nevnt noe om grandios ett eller annet i beskrivelsen av den, men finner ikke det igjen her. 

Anonymkode: 40aa4...740

[kupton]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette den samme boken som du nevnte i ett annet innlegg her om dagen?

Nei. Jeg spurte etter en bra bok, fikk gode tips, men fant den ikke hos bokklubben. Derfor kjøpte jeg denne av samme forfatter. Har lest den nå og mener at den absolutt kan anbefales for pasienter og andre som ønsker å lære noe viktig om seg selv og om relasjoner med andre.

Veldig kort og svært forenklet kan en si at mentalisering handler om å se seg selv utenfra og andre innenfra. Evne til mentalisering er svært viktig for relasjoner.

[Fionys]

Dagen før jeg har time oppdatere jeg meg med journalen om hva som ble tatt opp forrige time. Jeg får ingen ubehag av det selv om jeg ikke kjenner igjen meg i enkelte ting som for eksempel behandlers oppfattelse av meg, men da er det viktig å huske at det er behandlers oppfatning som står i journalen og ikke din egen.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Fionys skrev:

Dagen før jeg har time oppdatere jeg meg med journalen om hva som ble tatt opp forrige time. Jeg får ingen ubehag av det selv om jeg ikke kjenner igjen meg i enkelte ting som for eksempel behandlers oppfattelse av meg, men da er det viktig å huske at det er behandlers oppfatning som står i journalen og ikke din egen.

Ok

Anonymkode: cfc30...985