Jeg har hatet min behandler denne uka

[Gjest Bambionice]

Jeg har virkelig hatet min behandler denne uka. Jeg har bl a tenkt «han er uprofesjonell, slem og ikke den jeg trodde han var». Jeg har vært kvalm og nesten kastet opp.

Men han er ikke sånn. Tvert om. Han behandlet meg bare ikke som en porselensdukke slik mange gjør, han satte hardt mot hardt og fikk meg til å våkne og innse at jeg var avhengig av han. Han har hjulpet meg og satt meg fri 😃

Han våget m a o å utfordre min avhengighet, og det var tøft og riktig gjort av han, så han er dyktig. Med en pf er hardhet ofte nødvendig (iallefall for meg). Man er jo så fastlåst.

Flere som har opplevd å få ting snudd på hodet i riktig retning på denne måten? På den smertefulle måten? Må behandlere ofte gjøre sånn, eller er det bare de vanskeligste pasientene? 

Jeg føler meg så lettet og vil bare rope det ut 😃 jeg er fri 🦆🦅

[AnonymBruker]

Ønsker ikke å være bærer av dårlig nyhet, men det du beskriver er veldig kjent hos pasienter med borderline pf. I noen perioder følte jeg meg fri og ville ha en ny, fin start. Men så falt alt ned. Det jeg prøver å si, er at du ikke skal være altfor spent. For du vet aldri, kansjke i morgen blir en dårlig dag, og det forventer du selvfølgelig ikke, for alt er jo perfekt nå? Så prøv heller å være realistisk. Ja, du har det bra nå, men du vet aldri hva som kommer til å skje i de neste dagene. Så vær forberedt er det jeg prøver å si. Ønsker deg lykke til videre uansett hva som skjer.  

Anonymkode: baa17...5a9

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Bambionice skrev:

Jeg har virkelig hatet min behandler denne uka. Jeg har bl a tenkt «han er uprofesjonell, slem og ikke den jeg trodde han var». Jeg har vært kvalm og nesten kastet opp.

Men han er ikke sånn. Tvert om. Han behandlet meg bare ikke som en porselensdukke slik mange gjør, han satte hardt mot hardt og fikk meg til å våkne og innse at jeg var avhengig av han. Han har hjulpet meg og satt meg fri 😃

Han våget m a o å utfordre min avhengighet, og det var tøft og riktig gjort av han, så han er dyktig. Med en pf er hardhet ofte nødvendig (iallefall for meg). Man er jo så fastlåst.

Flere som har opplevd å få ting snudd på hodet i riktig retning på denne måten? På den smertefulle måten? Må behandlere ofte gjøre sånn, eller er det bare de vanskeligste pasientene? 

Jeg føler meg så lettet og vil bare rope det ut 😃 jeg er fri 🦆🦅

Så bra, veldig hyggelig å lese. Bare husk at det er nå arbeidet begynner 🙂 

Anonymkode: f82b7...220

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Bambionice skrev:

Jeg har virkelig hatet min behandler denne uka. Jeg har bl a tenkt «han er uprofesjonell, slem og ikke den jeg trodde han var». Jeg har vært kvalm og nesten kastet opp.

Men han er ikke sånn. Tvert om. Han behandlet meg bare ikke som en porselensdukke slik mange gjør, han satte hardt mot hardt og fikk meg til å våkne og innse at jeg var avhengig av han. Han har hjulpet meg og satt meg fri 😃

Han våget m a o å utfordre min avhengighet, og det var tøft og riktig gjort av han, så han er dyktig. Med en pf er hardhet ofte nødvendig (iallefall for meg). Man er jo så fastlåst.

Flere som har opplevd å få ting snudd på hodet i riktig retning på denne måten? På den smertefulle måten? Må behandlere ofte gjøre sånn, eller er det bare de vanskeligste pasientene? 

Jeg føler meg så lettet og vil bare rope det ut 😃 jeg er fri 🦆🦅

Det høres ut som du har en dyktig behandler. Bra!

Jeg gjorde meg samme erfaring - etter at jeg nylig sluttet i terapi. En smertefull erkjennelse, men samtidig frigjørende. Skulle imidlertid ønske behandler kunne gjort meg oppmerksom på det. Det indre trykket som jeg ikke klarte adressere, gjorde nemlig at jeg avbrøt terapien, noe jeg er lei meg for. Samtidig åpnet bruddet øynene mine, og om det var dét som skulle til, måtte det jo nesten bare bli sånn. 

Anonymkode: 71b49...099

[Gjest Bambionice]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som du har en dyktig behandler. Bra!

Jeg gjorde meg samme erfaring - etter at jeg nylig sluttet i terapi. En smertefull erkjennelse, men samtidig frigjørende. Skulle imidlertid ønske behandler kunne gjort meg oppmerksom på det. Det indre trykket som jeg ikke klarte adressere, gjorde nemlig at jeg avbrøt terapien, noe jeg er lei meg for. Samtidig åpnet bruddet øynene mine, og om det var dét som skulle til, måtte det jo nesten bare bli sånn. 

Anonymkode: 71b49...099

Jeg ble heller egentlig ikke gjort direkte oppmerksom på det. Han sa mange andre  ting til meg, og da gikk det opp et lys for meg. Det er veldig komplekst, og jeg skal  ikke gjengi alt her, men jeg har mye å jobbe med fremover, og den veien skal jeg nå gå videre alene. Jeg har alle verktøyene, så jeg er klar, selv om min behandler har lite tro på det. Det er jo ikke første gang jeg sier det.

Nå håper jeg imidlertid behandlere tåler å høre sånt, at pasienten hater dem altså. jeg mente også «hate» i hermetegn, for det er et sterkt ord (men jeg vet ikke hvilket ord som passer - jeg forbandte han dit pepperen gror). Jeg håper også at det er vanlig i terapi og at det ikke er fordi jeg er et «håpløst» tilfelle.. 

..

Kan jeg spørre hva som skjedde i ditt tilfelle? 

[frosken]

30 minutter siden, Bambionice skrev:

Jeg ble heller egentlig ikke gjort direkte oppmerksom på det. Han sa mange andre  ting til meg, og da gikk det opp et lys for meg. Det er veldig komplekst, og jeg skal  ikke gjengi alt her, men jeg har mye å jobbe med fremover, og den veien skal jeg nå gå videre alene. Jeg har alle verktøyene, så jeg er klar, selv om min behandler har lite tro på det. Det er jo ikke første gang jeg sier det.

Nå håper jeg imidlertid behandlere tåler å høre sånt, at pasienten hater dem altså. jeg mente også «hate» i hermetegn, for det er et sterkt ord (men jeg vet ikke hvilket ord som passer - jeg forbandte han dit pepperen gror). Jeg håper også at det er vanlig i terapi og at det ikke er fordi jeg er et «håpløst» tilfelle.. 

..

Kan jeg spørre hva som skjedde i ditt tilfelle? 

Det vil alltid være en fordel om man klarer å unngå enten-eller tenkning på de fleste livsområder. Det er som regel ikke slik at man enten er helt fri eller helt bundet av sine mønstre. Det er heller ikke slik at man trenger enten å være superoptimistisk eller tro at alt er ødelagt. En mer realistisk livsinnstilling er at man bestemmer seg for å ta ansvar for det man kan klare å ta ansvar for. 

Husk at de kampene du kjemper er for deg selv og ikke din behandler. 

[Gjest Bambionice]

7 minutter siden, frosken skrev:

Det vil alltid være en fordel om man klarer å unngå enten-eller tenkning på de fleste livsområder. Det er som regel ikke slik at man enten er helt fri eller helt bundet av sine mønstre. Det er heller ikke slik at man trenger enten å være superoptimistisk eller tro at alt er ødelagt. En mer realistisk livsinnstilling er at man bestemmer seg for å ta ansvar for det man kan klare å ta ansvar for. 

Husk at de kampene du kjemper er for deg selv og ikke din behandler. 

Hvorfor skulle jeg kjempe kampene for andre enn meg selv? Hvordan ville det hjulpet meg resten av livet eller sammen med andre osv? 

Når man skriver på nett er det ikke alltid alle nyanser kommer frem, og da kan det fort se ut som enten/eller. Men jeg forstår deg, du kjenner meg og min adferd. 

[frosken]

2 minutter siden, Bambionice skrev:

Hvorfor skulle jeg kjempe kampene for andre enn meg selv? Hvordan ville det hjulpet meg resten av livet eller sammen med andre osv? 

Når man skriver på nett er det ikke alltid alle nyanser kommer frem, og da kan det fort se ut som enten/eller. Men jeg forstår deg, du kjenner meg og min adferd. 

Det å ta indre bestemmelser om at nå vil jeg virkelig komme meg videre, er både veldig bra og helt nødvendig 🙂

[AnonymBruker]

1 time siden, Bambionice skrev:

Jeg ble heller egentlig ikke gjort direkte oppmerksom på det. Han sa mange andre  ting til meg, og da gikk det opp et lys for meg. Det er veldig komplekst, og jeg skal  ikke gjengi alt her, men jeg har mye å jobbe med fremover, og den veien skal jeg nå gå videre alene. Jeg har alle verktøyene, så jeg er klar, selv om min behandler har lite tro på det. Det er jo ikke første gang jeg sier det.

Nå håper jeg imidlertid behandlere tåler å høre sånt, at pasienten hater dem altså. jeg mente også «hate» i hermetegn, for det er et sterkt ord (men jeg vet ikke hvilket ord som passer - jeg forbandte han dit pepperen gror). Jeg håper også at det er vanlig i terapi og at det ikke er fordi jeg er et «håpløst» tilfelle.. 

..

Kan jeg spørre hva som skjedde i ditt tilfelle? 

Jeg har gått lenge i terapi og har hatt god nytte av det, selv om relasjonen til behandler har vært tidvis utfordrende. Siste halve året har jeg derimot følt jeg har stanget hodet i veggen, og ikke helt forstått hva det dreiet seg om. Jeg valgte å avslutte, da det føltes destruktivt over tid å stå så fast. En vond og vanskelig avgjørelse, som jeg brukte tid på å ta. Nå i etterkant ser jeg klarere hva jeg sto fast i, og hvorfor det låste seg sånn. Vil ikke skrive mer detaljert, men jeg tror at eksponering og behandling av den innerste kjernen i relasjonstraumer er særdeles krevende, både for pasient og behandler.  Prosessene fortsetter heldigvis, selv om terapien avsluttes og min relasjon til meg selv har blitt styrket gjennom disse. 

Anonymkode: 71b49...099

[Gjest Bambionice]

2 timer siden, frosken skrev:

Det å ta indre bestemmelser om at nå vil jeg virkelig komme meg videre, er både veldig bra og helt nødvendig 🙂

Ja, jeg verken vil eller orker å ha det sånn lenger, og det er et hinder i terapien.
 
Jeg har nok tatt et indre valg, og jeg skal jobbe med ting jeg har blitt bedt om å jobbe med i tiden fremover før neste kontakt. Jeg har noen oppgaver foran meg og skal gjøre mitt beste, mer enn det klarer jeg ikke. Så lenge jeg vet jeg gjør mitt beste får jeg være fornøyd med resultatet.

Takk for dine råd, jeg husker dette om enten/eller. Vet jeg har en veldig lett enten/eller tenkning, jeg tar meg selv i det i i enkelte hverdagssituasjoner, og da prøver jeg å korrigere meg selv -noe som hjelper. Det er godt å se deg skrive det du skriver også, for jeg er ofte usikker på ting. 

Jeg kan jo feks si at jeg har lært en del under denne korona-krisen, for jeg har noen tvangspregete tanker når det kommer til svart/hvitt-tenkning. Jeg prøver å bli obs på ting. 

Jeg trener mye på ting i RL selv om det ikke ser sånn ut. Men den største utfordringen er å ikke hengi meg til følelsene, og det er her jeg må være mest oppmerksom tror jeg. Følelsene har vært min største utfodring hele tiden, og nå er tiden inne for å bekjempe dem og ikke la fortidens hendelser styre meg. 

Jeg vet det vil komme tøffe og vonde dager, og det er da jeg virkellg må kjempe  

 

[Gjest Bambionice]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått lenge i terapi og har hatt god nytte av det, selv om relasjonen til behandler har vært tidvis utfordrende. Siste halve året har jeg derimot følt jeg har stanget hodet i veggen, og ikke helt forstått hva det dreiet seg om. Jeg valgte å avslutte, da det føltes destruktivt over tid å stå så fast. En vond og vanskelig avgjørelse, som jeg brukte tid på å ta. Nå i etterkant ser jeg klarere hva jeg sto fast i, og hvorfor det låste seg sånn. Vil ikke skrive mer detaljert, men jeg tror at eksponering og behandling av den innerste kjernen i relasjonstraumer er særdeles krevende, både for pasient og behandler.  Prosessene fortsetter heldigvis, selv om terapien avsluttes og min relasjon til meg selv har blitt styrket gjennom disse. 

Anonymkode: 71b49...099

Takk for at du deler. Jeg håper det går bra med deg ❤️

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Bambionice skrev:

Jeg vet det vil komme tøffe og vonde dager, og det er da jeg virkelig må kjempe  

 

Lykke til med prosessen din. Husk at av og står slaget ganske enkelt mellom å møte seg selv med aksept og medfølelse vs. pisk og selvforakt. 

15 minutter siden, Bambionice skrev:

Takk for at du deler. Jeg håper det går bra med deg ❤️

Takk!❤️ 

Anonymkode: 71b49...099

[AnonymBruker]

6 timer siden, Bambionice skrev:

 

Er du ny på forumet?

Anonymkode: f82b7...220

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er du ny på forumet?

Anonymkode: f82b7...220

Nei det er hun ikke. Hun har bare funnet seg et nick hun vil bruke

Anonymkode: f1e79...8b1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er hun ikke. Hun har bare funnet seg et nick hun vil bruke

Anonymkode: f1e79...8b1

OK, koselig med "nytt" uansett 🙂

Anonymkode: f82b7...220

[AnonymBruker]

7 timer siden, Bambionice skrev:

Jeg har virkelig hatet min behandler denne uka. Jeg har bl a tenkt «han er uprofesjonell, slem og ikke den jeg trodde han var». Jeg har vært kvalm og nesten kastet opp.

Men han er ikke sånn. Tvert om. Han behandlet meg bare ikke som en porselensdukke slik mange gjør, han satte hardt mot hardt og fikk meg til å våkne og innse at jeg var avhengig av han. Han har hjulpet meg og satt meg fri 😃

Han våget m a o å utfordre min avhengighet, og det var tøft og riktig gjort av han, så han er dyktig. Med en pf er hardhet ofte nødvendig (iallefall for meg). Man er jo så fastlåst.

Flere som har opplevd å få ting snudd på hodet i riktig retning på denne måten? På den smertefulle måten? Må behandlere ofte gjøre sånn, eller er det bare de vanskeligste pasientene? 

Jeg føler meg så lettet og vil bare rope det ut 😃 jeg er fri 🦆🦅

Å hate noen tyder ikke akkurat på at man er et snilt menneske...

Anonymkode: f1e79...8b1

[Gjest Bambionice]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å hate noen tyder ikke akkurat på at man er et snilt menneske...

Anonymkode: f1e79...8b1

Hate er som sagt er ord jeg brukte i mangel på et mer passende ord. Men det er kanskje ikke normalt å «hate» sin behandler når man har det så vondt som jeg hadde det. Det sier vel heller mer om meg, ja. 

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Bambionice skrev:

Hate er som sagt er ord jeg brukte i mangel på et mer passende ord. Men det er kanskje ikke normalt å «hate» sin behandler når man har det så vondt som jeg hadde det. Det sier vel heller mer om meg, ja. 

Ja. 

Anonymkode: f1e79...8b1

[Gjest Bambionice]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. 

Anonymkode: f1e79...8b1

Ja, det sier at jeg har et reaksjonsmønster som må endres, og ikke noe om jeg er et snilt menneske eller ikke.

Husk at det er forskjell på «du er ikke et snilt menneske» og «det du gjorde var ikke snilt gjort». Det er iallefall det jeg har blitt lært. 

Min behandler trigget noe i meg, og det har åpnet opp for utviklingsmuligheter for meg. Dette jobber jeg med nå, og det skal jeg fortsette med.

Jeg er ærlig med behandler, jeg blir behandlet for pf, og det er ikke lett for meg å være så ærlig heller fordi det bl a fører så mye skamfølelser med seg. Men det er for meg en investering i fremtiden for at jeg bl a skal kunne fungere i ulike relasjoner, og jeg «bruker» min behandler for det det er verdt.

Den siste tiden har jeg imidlertid vært i helt feil spor, jeg har ikke hatt noen fremgang fordi jeg ikke hørte på han - og det satte min behandler en stopper for på en måte som veltet min verden (Og da hatet jeg han, for jeg følte at han ville meg vond). Det var nødvendig fordi han ikke hadde nådd inn til meg med milde metoder. 

Jeg er svært glad for at min behandler gjorde dette. For at han turte. Hvis ikke hadde jeg ikke kommet meg videre, og jeg ville fortsatt å kaste bort hans tid.

Så ja, jeg føler ikke at jeg ikke er et snilt menneske, selv om du prøver å fortelle meg at jeg ikke er det