Hvordan blir de med dystymi sett på i psykiatrien?

[AnonymBruker]

Blir de tatt på alvor? Får de hjelp? Eller blir de bare skuffa ut og overlatt til seg hvis siden det anses som en uhelbredelig eller vanskelig behandlbar lidelse?

Regnes dystymi som alvorlig? Eller er det en nedvergelse å få?

Anonymkode: 76266...d13

[AnonymBruker]

Jeg har dystymi samt panikk og generell angst diagnose og er i slutten av 30 årene og får pr. i dag ingen hjelp.
Nesten all psykiatri i dag er basert på "raskere tilbake" prinsippet noe som gjør at vi som har vært syke lenge havner langt ned på listen. :(.

Virker som om mange pasienter og 25 år nå dessverre fort blir overgitt til seg selv.

Anonymkode: bef6f...ae7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har dystymi samt panikk og generell angst diagnose og er i slutten av 30 årene og får pr. i dag ingen hjelp.
Nesten all psykiatri i dag er basert på "raskere tilbake" prinsippet noe som gjør at vi som har vært syke lenge havner langt ned på listen. :(.

Virker som om mange pasienter og 25 år nå dessverre fort blir overgitt til seg selv.

Anonymkode: bef6f...ae7

Men du har fått hjelp tidligere eller mener du at du aldri har fått hjelp? Hvor lenge har du gått til dps totalt?

Anonymkode: 76266...d13

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men du har fått hjelp tidligere eller mener du at du aldri har fått hjelp? Hvor lenge har du gått til dps totalt?

Anonymkode: 76266...d13

Jeg har fått hjelp av privat psykolog med avtale, hos DPS har ikke hjelpen vært bra.
Har vel vært innom en 6-7 behandlere og alle ganger tenker de bare kortsiktig og legger opp en kort behandlingsplan.
Deretter har de insistert på at jeg må begynne på SSRI selv om jeg har prøvd alle type uten effekt.
Så avslutter de behandlingen.

Anonymkode: bef6f...ae7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått hjelp av privat psykolog med avtale, hos DPS har ikke hjelpen vært bra.
Har vel vært innom en 6-7 behandlere og alle ganger tenker de bare kortsiktig og legger opp en kort behandlingsplan.
Deretter har de insistert på at jeg må begynne på SSRI selv om jeg har prøvd alle type uten effekt.
Så avslutter de behandlingen.

Anonymkode: bef6f...ae7

7 forskjellige behandlere kan vel ikke akkurat kalles å ikke få hjelp eller? Men forstår jo at man ikke kan få hjelp i evig tid.

Anonymkode: 76266...d13

[kupton]

Dystymi blir ikke sett på på noen annen måte enn andre lidelser. En forsøker å behandle det i tråd med anbefalte retningslinjer.

Dessverre er det noen lidelser eller kombinasjon av lidelser og personer som ikke lar seg behandle til friskhet. Når en har gjort et rimelig antall forsøk uten å lykkes, avslutter en.

[AnonymBruker]

Jeg fikk ett vist antall timer hos psykolog hos DPS hvor vi fokuserte på kognotiv terapi, altså sånn som alle andre. Gikk etter DPS hos en lege som var under utdanning til å bli psykiater, men det var totalt ubrukelig da han brukte terapi som gikk på å finne årsaken og det som utløste (hvilket for min del er årevis med mobbing samt et tidligere samboerforhold med en som var deprimert).

Under perioden med han fant jeg selvhjelpsbøker som gikk på kognotiv terapi og de har hjulpet meg langt mer enn det året hos psykiater under trening. Det var vel rett og slett metoden som ble brukt som ikke ga fremgang hos meg. Å sitte og kverne på hvorfor ditt og hvorfor datt i fortiden ga meg lite, jeg måtte hele fokusere på hvordan forandre tankegangen min.

Anonymkode: 922c5...bc3

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Når en har gjort et rimelig antall forsøk uten å lykkes, avslutter en.

Hvor mange forsøk, hvor lenge?

Anonymkode: a8272...06a

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir de tatt på alvor? Får de hjelp? Eller blir de bare skuffa ut og overlatt til seg hvis siden det anses som en uhelbredelig eller vanskelig behandlbar lidelse?

Regnes dystymi som alvorlig? Eller er det en nedvergelse å få?

Anonymkode: 76266...d13

Om det er alvorlig ELLER om det er en nedvergelse?

Anonymkode: 024b1...773

[kupton]

De blir som alle andre tatt på alvor. Ja, de får hjelp. Nei, de blir ikke bare skuffa ut og overlatt til seg selv. Ingen blir det.

Ja, dystymi er alvorlig i kraft av sin varighet. Det reduserer livskvaliteten betydelig  - oftest også for kjernefamilien.

Om det er nedverdigelse som menes, er det verken mer eller mindre nedverdigende enn andre sykdommer.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

7 forskjellige behandlere kan vel ikke akkurat kalles å ikke få hjelp eller? Men forstår jo at man ikke kan få hjelp i evig tid.

Anonymkode: 76266...d13

Er over en sykdomsperiode på over 20 år, og disse DPS behandlingene har vært på ca. 2mnd'er hver. Får ikke gjort så mye på så kort tid.

Anonymkode: bef6f...ae7

[AnonymBruker]

Personlig synes jeg det er en av de tyngste lidelsene å behandle. Jeg blir ofte frustrert. Men jobber heftig med meg selv for å være profesjonell. 

Anonymkode: 2e0af...ee2

[AnonymBruker]

Jeg opplever at jeg blir tatt på alvor og får hjelp. Selv når jeg tenker at dette ikke nytter og det bare er til å avslutte, så blir jeg ikke gitt opp av behandler. Spørs jo hvor lenge før behandler er enig i at det ikke nytter da

Anonymkode: e6e45...127

[Glitter]

Jeg har dystymi, men også tilbakevendende depressiv lidelse av mer alvorlig karakter pluss flere andre lidelser. Jeg får hjelp, men dystymien havner langt ned på lista i og med at jeg lider av mer alvorlige og livsødeleggende greier. Før da det "bare" var dystymi så fikk jeg nå hverdagen til å gå rundt. Selv om jeg hadde perioder med tyngre depresjoner også. Siden 2016 har jeg for det meste vært i enten moderat eller alvorlig depresjon og jeg har kjørt meg selv mer og mer ned i grøfta. 

Hvis jeg kommer meg tilbake til å kun slite med dystymi så vil nok livet være mye enklere. Men frisk blir jeg nok aldri.