Er fysisk og psykisk helse like viktig?

[AnonymBruker]

Hvordan ser dere her på det? 

Anonymkode: 208f2...8d0

[AnonymBruker]

I følge regjeringen blir de psykisk psyke nedprioritert om det kommer så langt at det må prioriteres hvem som har livets rett (leste en artikkel/prioriteringsliste forslag, men finner den dessverre ikke nå).

Jeg sliter selv på det psykiske plan og nedgraderer meg selv i forhold til de med fysisk sykdom.

Anonymkode: 16bf7...af9

[kupton]

I hvilken sammenheng? Hvordan måles "viktighet"?

[AnonymBruker]

2 timer siden, kupton skrev:

I hvilken sammenheng? Hvordan måles "viktighet"?

Om man får hjelp eller ikke. Man får raskt hjelp og god oppfølging når det er noe somatisk, men anses det som like viktig å gi hjelp og oppfølging når det er noe psykisk? 

Anonymkode: 208f2...8d0

[kupton]

Hvor raskt en får hjelp, avhenger av alvorlighetsgrad enten det er psykisk eller fysisk. 

[AnonymBruker]

Hvorfor skal vi med psykisk lidelse nedprioriteres når det står om prioriteringer ifølge koronaen? Vi kan ikke noe for at vi er syke på lik linje med de som har somatisk sykdom. 

Anonymkode: 6b679...296

[kupton]

En prioriteres etter alvorlighet. Det inneholder også en vurdering av hva som blir konsekvensene om en utsetter behandling. For en meget stor del av de psykiske lidelser innebærer det ingen livsfare å utsette behandling. De psykiske tilstander hvor det innebærer en livsfare, vil ikke bli nedprioritert.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, kupton skrev:

En prioriteres etter alvorlighet. Det inneholder også en vurdering av hva som blir konsekvensene om en utsetter behandling. For en meget stor del av de psykiske lidelser innebærer det ingen livsfare å utsette behandling. De psykiske tilstander hvor det innebærer en livsfare, vil ikke bli nedprioritert.

Får bare håpe det blir som du skriver, hvis situasjonen skulle komme så langt. Vi var mange som reagerte på forslaget til prioriteringslisten som ble publisert der psykiske og fysiske handicap ble nedprioritert.

Anonymkode: 16bf7...af9

[AnonymBruker]

2 timer siden, kupton skrev:

En prioriteres etter alvorlighet. Det inneholder også en vurdering av hva som blir konsekvensene om en utsetter behandling. For en meget stor del av de psykiske lidelser innebærer det ingen livsfare å utsette behandling. De psykiske tilstander hvor det innebærer en livsfare, vil ikke bli nedprioritert.

Det er mer forståelig nå. Takk.

Anonymkode: 6b679...296

[ISW]

Noe som i enda større grad gjør seg gjeldende i psykiatri enn i fysisk sykdom, er det enorme spennet i alvorlighetsgrad i en og samme sykdom. De fleste diagnosene i psykiatri kan i noen tilfeller gi lette plager og i andre tilfeller være livstruende. 

Du kan være i full jobb med schizofreni, og du kan være så redd for edderkopper at du må bo i øverste etasje, ikke tørre å gå utenfor døren og ha null sosialt liv og panikk hele dagen. 
 

Man kan derfor ikke på samme måte som med fysiske sykdommer si at «den eller den sykdommen er alvorlig og den er ikke alvorlig» og lage prioriteringer ut fra det. Alt er individuelt.

[AnonymBruker]

7 timer siden, kupton skrev:

En prioriteres etter alvorlighet. Det inneholder også en vurdering av hva som blir konsekvensene om en utsetter behandling. For en meget stor del av de psykiske lidelser innebærer det ingen livsfare å utsette behandling. De psykiske tilstander hvor det innebærer en livsfare, vil ikke bli nedprioritert.

Jeg har erfaring av at behandling i psykiatrien gjorde meg så psykisk syk at jeg var i livsfare.  Jeg har kommet helt ut av det, takket være at jeg kuttet ut alle medisiner, psykologsamtaler osv.  Jeg er ganske betenkt over dette da jeg alltid hadde hatt full tiltro til mine behandlere.  Min erfaring var at jeg ble møtt meget forskjellig av diverse mennesker og alt handlet om å bli kvitt meg.  Det gjorde siden at selvtilliten sank lenger og lenger ned.

Jeg er overbevist om at psykisk syke pasienter blir avvist i dagens situasjon hvis ikke det er konkrete ting som kutting hvor det trenges å sy, pillesvelging hvor man må pumpes osv.

Jeg er frisk i dag og har et godt liv.  Full jobb igjen, god økonmi og rikt sosial liv. Men, i dagens situasjon er jeg alene hele tiden og jeg merker en snikende angst om at det kan være farlig i mange uker.  Jeg har ingen angst eller tenker overhodet ikke på at jeg blir smittet, men denne isolasjonen er jeg redd kan være farlig for meg.

Anonymkode: 2b7c8...7b0

[cilie]

3 timer siden, ISW skrev:

du kan være så redd for edderkopper at du må bo i øverste etasje

Oh yes😅 (Eller blir i hvert fall aldri hus med kjeller... )