Corona tiltaket og hverdagen min som en student

[AnonymBruker]

Klarer ikke å venne meg til den nye «hverdagen». Føler meg forferdelig ensom og er skikkelig stresset! Mye innleveringer, føler ikke at jeg får puste! Hverdagen min er snudd på hodet! Vanskelig å følge med i undervisningen. Ekstra tungt å jobbe med skolefagene uten å ha en lærer tilgjengelig, en som kan vise og forklare ting for meg. Skolen var også det eneste sosiale livet jeg hadde. Den tryggheten jeg hadde er nå borte! Rutinene mine og det lille sosiale livet jeg en gang hadde. Hverdagen er ubeskrivelig vond og at skolen stengte var noe jeg ikke var helt forberedt på. Det kom som et lyn fra klar himmel. Å være på skolen var det eneste som betydde noe for meg. Skolen var rett og slett min eneste flukt fra mine indre problemer og nå står jeg helt uten noen mestring strategier. Står helt alene med demonene mine. Hele situasjonen føltes bare så uvirkelig , men nå er den så virkelig og brutal som den kan være. Jeg respekterer det myndighetene har bestemt og jeg forstår hvorfor ting ble gjort på den måten. Men jeg skulle ønske at vi fikk beskjed litt tidligere om at dette kunne bli utfallet. Da hadde jeg kanskje vært bedre rustet til å takle min nye «skolehverdag». Måtte bare skrive tankene mine ned, få det ut av systemet. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 1fc39...795

[AnonymBruker]

Og sånn er det mange som har det, både liten og stor. Det snakkes om de sårbare barna som trenger skolen som fristed, for det kan være det eneste fristedet de har. Fritid med jevnaldrende i uformell lek og organiserte fritidsaktiviteter. Kanskje den eneste gleden i hverdagen, noe å se fram til. Så det blir spennende hva myndighetene velger å gjøre etter påske. Jeg synes man må veie hensynet til de gamle og syke opp mot alle de forferdelige konsekvensene resten av befolkningen blir utsatt for ved at skoler er stengt, permitteringer, konkurser, o.l. Den psykiske helsa til befolkningen er vel så viktig. Samfunnsøkonomien like så, pluss mye annet. 

Anonymkode: 835f9...e74