Bipolar og MDMA

[AnonymBruker]

MDMA vil jo i etterkant føre til underskudd av serotonin, men er det "vanlig" å i etterkant føle seg fullstendig utslitt, men energisk til tross for 4 timers søvn, altså at en bare vil ligge på sofaen, men samtidig bare danse og løpe rundt? Ha økt sexlyst, men ikke orke å ha sex med noen, og føle seg lykkelig, men ha svært negative tanker og en håpløshetsfølelse, og føle tristhet og glede om hverandre? Eller kan det tyde på en begynnende blandet episode?

Anonymkode: 9e0eb...d7b

[kupton]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller kan det tyde på en begynnende blandet episode?

En kan ikke få noe som helst fornuftig ut av det så lenge det har vært rusmidler inne i bildet nylig. Ikke er det særlig håp om fremgang heller.

[ISW]

Jeg har noen meninger rundt alle disse «mirakelmedisinene» (narkotiske stoffer) i behandlingen av stemningslidelser:

Når du f.eks tar MDMA, så får du ikke mer serotonin i hjernen. Det som skjer er at nervecellene tømmer ut det lille serotoninet som er i nervecellene til synapsene, der det gir en kortvarig stemningshevende effekt og deretter er du verre siden det er enda mindre serotonin tilgjengelig. Effekten er virkelig sammenlignbar med å pisse i buksa for å holde varmen. 
 

Psykofarmaka som ikke har narkotisk effekt virker ved å hemme nedbrytningen av nevrotransmittere. Effekten kommer langsommere men er langt mer hensiktsmessig. Rusmidler bidrar kun til å skape større svingninger i stemningsleiet og en destabilisering av sykdommen. 

Endret 8. april 2020 av ISW

[Stormwind]

Er det ikke Litium som brukes ved bipolar lidelse?

Å bruke et rusmiddel for å kurere en psykisk lidelse høres mest ut som å slukke en brann med bensin i mine ører.

[Glitter]

Jeg har ikke reagert på måten du beskriver av MDMA, uten at jeg på noen måte vil anbefale noen å ta det. Men det er det som er, man vet aldri hvor potent det er, hvor rent det er og akkurat hvordan man vil reagere både under rusen og i etterkant. 

[AnonymBruker]

16 timer siden, kupton skrev:

En kan ikke få noe som helst fornuftig ut av det så lenge det har vært rusmidler inne i bildet nylig. Ikke er det særlig håp om fremgang heller.

Det er sant, jeg har ingen planer om å fortsette med rusmidler til tross for den fantastiske rusfølelsen. Merket jo at jeg ble ganske ustabil dagen derpå. Vil heller ikke forverre min bipolare lidelse, men impulskontrollen min er ikke noe å skryte av. 
 

16 timer siden, ISW skrev:

Jeg har noen meninger rundt alle disse «mirakelmedisinene» (narkotiske stoffer) i behandlingen av stemningslidelser:

Når du f.eks tar MDMA, så får du ikke mer serotonin i hjernen. Det som skjer er at nervecellene tømmer ut det lille serotoninet som er i nervecellene til synapsene, der det gir en kortvarig stemningshevende effekt og deretter er du verre siden det er enda mindre serotonin tilgjengelig. Effekten er virkelig sammenlignbar med å pisse i buksa for å holde varmen. 
 

Psykofarmaka som ikke har narkotisk effekt virker ved å hemme nedbrytningen av nevrotransmittere. Effekten kommer langsommere men er langt mer hensiktsmessig. Rusmidler bidrar kun til å skape større svingninger i stemningsleiet og en destabilisering av sykdommen. 

Det rare er at jeg i etterkant fikk en opptur blandet med en nedtur, i stedet for den klassiske nedturen. 
 

14 timer siden, Stormwind skrev:

Er det ikke Litium som brukes ved bipolar lidelse?

Å bruke et rusmiddel for å kurere en psykisk lidelse høres mest ut som å slukke en brann med bensin i mine ører.

Bruker lamictal og zyprexa mot min bipolare lidelse, men har av og til ruset meg på illegale rusmidler. 
 

12 timer siden, Glitter skrev:

Jeg har ikke reagert på måten du beskriver av MDMA, uten at jeg på noen måte vil anbefale noen å ta det. Men det er det som er, man vet aldri hvor potent det er, hvor rent det er og akkurat hvordan man vil reagere både under rusen og i etterkant. 

Ja, det er best å holde seg unna rusmidler, men det er lettere sagt enn gjort, særlig når man har det vanskelig. 

Anonymkode: 9e0eb...d7b

[Glitter]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, det er best å holde seg unna rusmidler, men det er lettere sagt enn gjort, særlig når man har det vanskelig. 

Anonymkode: 9e0eb...d7b

Ja, det vet jeg. Er rusavhengig selv og har vært i flere rusbehandlinger, men bare fullført en gang og hatt et par sprekker etter det. Er 16 dager rusfri nå. 

Det er mye lettere sagt enn gjort, men vi som er psykisk syk er enda mer sårbar for hvordan rusen påvirker psyken. Jeg har feks vært i én full rusutløst psykose og flere ganger vært nærpsykotisk. Nå har jeg blitt mer sårbar for psykosesymptomer i nykter tilstand også. Og lidelsene jeg har sånn ellers blir jo forverret.

Likevel tror jeg det er viktig å ta et oppgjør med seg selv og et standpunkt. Sier man at det er lettere sagt enn gjort så lurer man seg selv til at man har ikke kontroll på misbruket sitt. Det kan føles som man ikke har kontroll ja, men til syvende og sist så kan man velge om man skal ruse seg eller ikke. Hvis man virkelig vil så kvitter man seg med kontaktene, man slutter å vurdere fram og tilbake om man skal ruse seg og man oppsøker hjelp enten det er familie, rusfrie venner eller helsevesenet. 

Jeg høres sikkert helt nyfrelst ut nå med bare 16 dager uten, men jeg har før gått nesten ett år uten i behandling og nå har jeg sprukket to ganger og endelig for første gang føler jeg at nok er faen meg nok. Jeg kan jo ikke med sikkerhet si at jeg aldri vil sprekke igjen,  men jeg har aldri før vært så sikker på at jeg ikke skal det. Per nå har jeg fullstendig avsmak på alt som heter rusmidler og miljø. 

Så ja. Jeg tenker at du må ta et oppgjør med deg selv i stedet tenke at det er lettere sagt enn gjort. Etter endt behandling er bare 10% fortsatt rusfri etter to år. Dette gjelder jo de som har blitt ordentlig avhengig og trenger behandling, men poenget mitt er at det er harde kår, men man kan bestemme seg for at man vil være blant de som klarer det. 

Hvorfor risikere din psykiske og fysiske helse? Har du ikke mer enn nok fra før? Med bipolar lidelse så er du i utgangspunktet i risikogruppen for å bli avhengig. Gjør det du kan for å unngå det. 

[AnonymBruker]

På 9.4.2020 den 11.37, Glitter skrev:

Ja, det vet jeg. Er rusavhengig selv og har vært i flere rusbehandlinger, men bare fullført en gang og hatt et par sprekker etter det. Er 16 dager rusfri nå. 

Det er mye lettere sagt enn gjort, men vi som er psykisk syk er enda mer sårbar for hvordan rusen påvirker psyken. Jeg har feks vært i én full rusutløst psykose og flere ganger vært nærpsykotisk. Nå har jeg blitt mer sårbar for psykosesymptomer i nykter tilstand også. Og lidelsene jeg har sånn ellers blir jo forverret.

Likevel tror jeg det er viktig å ta et oppgjør med seg selv og et standpunkt. Sier man at det er lettere sagt enn gjort så lurer man seg selv til at man har ikke kontroll på misbruket sitt. Det kan føles som man ikke har kontroll ja, men til syvende og sist så kan man velge om man skal ruse seg eller ikke. Hvis man virkelig vil så kvitter man seg med kontaktene, man slutter å vurdere fram og tilbake om man skal ruse seg og man oppsøker hjelp enten det er familie, rusfrie venner eller helsevesenet. 

Jeg høres sikkert helt nyfrelst ut nå med bare 16 dager uten, men jeg har før gått nesten ett år uten i behandling og nå har jeg sprukket to ganger og endelig for første gang føler jeg at nok er faen meg nok. Jeg kan jo ikke med sikkerhet si at jeg aldri vil sprekke igjen,  men jeg har aldri før vært så sikker på at jeg ikke skal det. Per nå har jeg fullstendig avsmak på alt som heter rusmidler og miljø. 

Så ja. Jeg tenker at du må ta et oppgjør med deg selv i stedet tenke at det er lettere sagt enn gjort. Etter endt behandling er bare 10% fortsatt rusfri etter to år. Dette gjelder jo de som har blitt ordentlig avhengig og trenger behandling, men poenget mitt er at det er harde kår, men man kan bestemme seg for at man vil være blant de som klarer det. 

Hvorfor risikere din psykiske og fysiske helse? Har du ikke mer enn nok fra før? Med bipolar lidelse så er du i utgangspunktet i risikogruppen for å bli avhengig. Gjør det du kan for å unngå det. 

Det er bra at du for øyeblikket er rusfri, 16 dager er langt bedre enn null, så det er godt å høre.  Tilbakefall er vel en del av veien mot rusfrihet.

Du har nok rett i der, det er rimelig dårlig holdning. Jeg er ikke avhengig, og ruser meg kun i ny og ne. Jeg er likevel «avhengig» av å ruse meg fra tid til annen, av og til trenger jeg rus for å holde ut. Jeg har også venner som ruser seg, og når jeg er med dem, eller på fest så er det vanskelig å takke nei, selv om det virkelig er det jeg burde gjøre. Jeg har også en tendens til å tenke at «det går helt fint å ruse seg av og til», noe som nok ikke er sant. Jeg vet at jeg må slutte for å unngå forverring av den bipolare lidelsen, eller å ende opp som rusavhengig. 
 

Jeg har også hatt psykotiske symptomer, og vært nærpsykotisk. Jeg er egentlig bekymret for å bli ordentlig psykotisk, eller få psykotiske symptomer av rusen. Mye stress, lite søvn og depresjon utløser psykotiske symptomer, så rus kan sikkert gjøre det samme. 
 
Kan jeg spørre hvordan du endte opp som rusavhengig? 

Anonymkode: 9e0eb...d7b

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er bra at du for øyeblikket er rusfri, 16 dager er langt bedre enn null, så det er godt å høre.  Tilbakefall er vel en del av veien mot rusfrihet.

Du har nok rett i der, det er rimelig dårlig holdning. Jeg er ikke avhengig, og ruser meg kun i ny og ne. Jeg er likevel «avhengig» av å ruse meg fra tid til annen, av og til trenger jeg rus for å holde ut. Jeg har også venner som ruser seg, og når jeg er med dem, eller på fest så er det vanskelig å takke nei, selv om det virkelig er det jeg burde gjøre. Jeg har også en tendens til å tenke at «det går helt fint å ruse seg av og til», noe som nok ikke er sant. Jeg vet at jeg må slutte for å unngå forverring av den bipolare lidelsen, eller å ende opp som rusavhengig. 
 

Jeg har også hatt psykotiske symptomer, og vært nærpsykotisk. Jeg er egentlig bekymret for å bli ordentlig psykotisk, eller få psykotiske symptomer av rusen. Mye stress, lite søvn og depresjon utløser psykotiske symptomer, så rus kan sikkert gjøre det samme. 
 
Kan jeg spørre hvordan du endte opp som rusavhengig? 

Anonymkode: 9e0eb...d7b

Det er en lang historie, men jeg var alvorlig deprimert og suicidal. Følte meg helt på bunn og ødelagt etter et langt forhold med mye drit. Hadde hatt en lang innleggelse, men var fortsatt veldig dårlig. Begynte å misbruke alkohol. Så møtte jeg en fyr på byen. Jeg husker det ikke. Han likte meg straks. Møtte han tilfeldigvis på ny og da introduserte han meg for andre rusmidler. Jeg var så likegyldig til livet mitt og trodde det ikke var mulig å synke dårligere. Jeg holdt han på en armlengdes avstand i et halvt år, men gradvis fikk han meg "på kroken" og videre hekta. Dette var i starten av 2018, men jeg hadde altså misbrukt alkohol veldig og sporadisk tatt andre rusmidler fra sånn august 2017. Samme fyren banket meg opp og nesten drepte meg osv. Han ble satt i varetekt, men da var jeg allerede hekta. Hadde fått bekjentskaper i miljøet også rullet ballen. Har som du ser en kort karriere med rusen, men har klart å bli både tvangsinnlagt i rusbehandling, havnet på kjøret igjen og vært ett år i frivillig rusbehandling. Så det har vært heftig når jeg har vært på kjøret for å si det sånn. 

Nå har jeg 19 dager. Har merket av første rusfrie dag i kalenderen og teller dagene. Snart tre uker.

Jeg håper du klarer å unngå at det eskalerer. Se på alle disse i miljøene som har vært i miljøet lenge. Hvis du ikke har sett det, det er ikke fint. Lyving, manipulering, vold, utnyttelse og ja. Jeg kan fortsette i evigheter. Jeg passer absolutt ikke inn der i alle fall, men man havner lett i miljøet når man blir avhengig av narkotika. 

Endret 12. april 2020 av Glitter