Elektrolyttforstyrrelser ved undervekt

[frosken]

Dette har blitt en lang tråd etter hvert, og jeg har ikke lest mer enn deler av den. Men når det gjelder de fysiske virkningene av ditt manglende næringsinntak, så er det viktig å huske på at de er like alvorlige som om de hadde skyldtes "vanlig" anoreksi. 

"Grav underernæring medfører (også hos ellers friske) bl.a. kognitiv svekkelse, latens, konsentrasjonsvansker, hukom- melsessvikt, angst, depresjon, tvangsmessig rigiditet, og ambivalens. Det er vanlig at svært underernærte pasienter mentalt kan ”falle ut” under samtale, med dissosiativt uttrykk (...)

Somatisk medfører underernæring en rekke symptomer som hypotensjon, bradykardi, dehydrering, nedsatt peristal- tikk, økt lanugobehåring, nedsatt immunforsvar, samt fare for redusert høydevekst, osteoporoseutvikling, hjertearytmi, samt nyre- eller leversvikt4,6. Vedvarende undervekt gir benmargssuppresjon og svekket immunforsvar. Sinkmangel er hyppig, særlig hos vegetarianere, med trøtthet, dårlig appetitt og depressive symptomer. Hypoglykemi er vanlig ved underernæring, og kan øke faren for hjertearytmier."  Hentet fra https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/veiledere/veileder-i-bup/del-2-tilstandsbilder-kapitlene-er-oppsatt-etter-inndeling-i-icd-10/spiseforstyrrelser/

 

[frosken]

6 timer siden, Eva Sofie skrev:

Takk for at du ser det viktigste i denne saken - at hjelperne mine i det virkelige livet er de riktige til å kjenne til meg og min situasjon og til å uttale seg. Jeg mener at hjelperne mine jeg har rundt meg er blant de dyktigste på sitt felt - også på landsbasis - og jeg hadde aldri kommet der jeg er i dag uten deres hjelp. At en som åpenbart ikke kjenner til meg og min historie godt nok, uttaler seg så bastant, synes jeg er uheldig. Heldigvis har jeg gjennom terapi lært meg å bli trygg på meg selv, så slike kommentarer som dette lar jeg meg ikke knekke av lenger. Hadde det derimot vært for 10-12 år siden, hadde jeg nok vært oppløst i tårer og trolig sittet med barberbladet i hånden nå.

Det som skremmer meg, er at slike personer som denne anonyme brukeren, kan jeg faktisk risikere å møte på min vei hvor den nå enn ender - for vekten går dessverre bare nedover og jeg veier nå 39 kg. Men dersom det skjer, kommer løvvinnen til å våkne i meg og de kommer til å se en Eva Sofie som kommer til å få de til å selv ønske seg en plass i Helvetet - det finnes mange måter å be en person om å dra til det stedet på.

Jeg synes den uthevede setningen er svært upassende på et diskusjonsforum. Du kan ikke legge ansvar for andre dersom du velger selvskading. 

[Eva Sofie]

2 minutter siden, frosken skrev:

Jeg synes den uthevede setningen er svært upassende på et diskusjonsforum. Du kan ikke legge ansvar for andre dersom du velger selvskading. 

Nei, men jeg understreket tydelig nok synes jeg at det ikke handlet om noe jeg tenkte å gjøre i nåtid. Det var ikke en reell fare for selvskading her og nå, men noe som kunne ha skjedd for 10-12 år siden. I dag har jeg ikke et slikt selvdestruktivt behov og dersom det ikke kom tydelig nok frem, beklager jeg selvsagt det.

[frosken]

1 minutt siden, Eva Sofie skrev:

Nei, men jeg understreket tydelig nok synes jeg at det ikke handlet om noe jeg tenkte å gjøre i nåtid. Det var ikke en reell fare for selvskading her og nå, men noe som kunne ha skjedd for 10-12 år siden. I dag har jeg ikke et slikt selvdestruktivt behov og dersom det ikke kom tydelig nok frem, beklager jeg selvsagt det.

Jeg skjønte at du snakket om fortiden, men det forandrer ikke på hva jeg mener om slike utsagn. Å legge ansvar for andre mennesker for selvskading, mener jeg er langt utenfor det akseptable. Uansett. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Lurven skrev:

Jeg er kanskje ikke den som sier mest her inne. Men jeg har lest en god del av det Eva Sofie har skrevet om sin situasjon. Før du fortsetter, foreslår jeg at du gjør det samme.

Jeg er ikke interessert i lidelseshistorien hennes ettersom det er svært tydelig at hun nærmest prøver å presse den på andre for å få sympati. Det er ikke en sunn måte å få oppmerksomhet på, ei heller er det relevant. Det som er viktigst her er at hun tror hun er trygg, bare fordi hun har et apparat rundt seg som klør henne under haken, mens hun egentlig er i fare. Hun burde være innlagt for spiseforstyrrelse. Hun har alvorlig anoreksi og trenger mat mye mer en hun trenger at folk syns synd på henne. 

Anonymkode: 2d018...af2

[Lurven]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke interessert i lidelseshistorien hennes ettersom det er svært tydelig at hun nærmest prøver å presse den på andre for å få sympati. Det er ikke en sunn måte å få oppmerksomhet på, ei heller er det relevant. Det som er viktigst her er at hun tror hun er trygg, bare fordi hun har et apparat rundt seg som klør henne under haken, mens hun egentlig er i fare. Hun burde være innlagt for spiseforstyrrelse. Hun har alvorlig anoreksi og trenger mat mye mer en hun trenger at folk syns synd på henne. 

Anonymkode: 2d018...af2

Tror kanskje du bør lese noe av det siden du tydeligvis ikke har anelse om hva du snakker om.

Endret 3. mai 2020 av Lurven

[Lurven]

Tror kanskje du bør lese noe av det, slik at du har et bedre grunnlag til å uttale deg.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Eva Sofie skrev:

Takk for at du ser det viktigste i denne saken - at hjelperne mine i det virkelige livet er de riktige til å kjenne til meg og min situasjon og til å uttale seg. Jeg mener at hjelperne mine jeg har rundt meg er blant de dyktigste på sitt felt - også på landsbasis - og jeg hadde aldri kommet der jeg er i dag uten deres hjelp. At en som åpenbart ikke kjenner til meg og min historie godt nok, uttaler seg så bastant, synes jeg er uheldig. Heldigvis har jeg gjennom terapi lært meg å bli trygg på meg selv, så slike kommentarer som dette lar jeg meg ikke knekke av lenger. Hadde det derimot vært for 10-12 år siden, hadde jeg nok vært oppløst i tårer og trolig sittet med barberbladet i hånden nå.

Det som skremmer meg, er at slike personer som denne anonyme brukeren, kan jeg faktisk risikere å møte på min vei hvor den nå enn ender - for vekten går dessverre bare nedover og jeg veier nå 39 kg. Men dersom det skjer, kommer løvvinnen til å våkne i meg og de kommer til å se en Eva Sofie som kommer til å få de til å selv ønske seg en plass i Helvetet - det finnes mange måter å be en person om å dra til det stedet på.

Igjen: du må slutte å gjøre deg til et offer. Du gjør det samme igjen og igjen i hele tråden. Du kjører på med emosjonell blackmailing som markert over og er så dramatisk. Du trenger ikke min sympati. Hva skal du med den? Jeg er bare en fremmed person. Det er heller ikke en smart måte å kommunisere på. Når man kommer med sånne trusler som dette oppnår du det motsatte av det du ønsker: du får folk i mot deg. 

Hvis du er 39 kg, bør du ringe din lege i morgen når de åpner og si at du må få en akutt-time, der du ber om innleggelse for spiseforstyrrelse med mindre du er under 145 høy. Underernæring og svært lav vekt kan gi kollaps, men det kan også re-feeding. Du må rett og slett ta en spise-pause fra traume-terapien din, fordi du trenger mat mer enn prat for øyeblikket og du trenger at matinntaket blir kontrollert av helsepersonell. Å starte med dette er også smart på andre måter. Undervekt gir i seg selv psykiske problemer, fordi det påvirker hodet i ganske stor grad. Du vil altså kunne bli vesentlig bedre bare av å gå opp til normalvekt. Egentlig har man ikke noe reellt bilde på noens syke når de er undervektig. (Les posten til Frosken) Lykke til!

Anonymkode: 2d018...af2

[Admin]

Tråden er ryddet for helseskadelige råd.

Admin

[chickpea]

På 3.5.2020 den 9.14, Eva Sofie skrev:

Det høres sikkert ulogisk ut for deg, men for meg oppleves det å spise som svært retraumatiserende mange ganger om jeg ikke er forsiktig med det jeg spiser. Jeg mener selv jeg har en dyktig psykolog og fastlege som gjør en god jobb og som følger meg opp bra, så jeg har ingen planer om å bytte noen av dem ut enda. Jeg opplever at de forsøker andre alternativer før siste steget blir sondeernæring.

Har ikke fulgt med på alt du har skrevet, men mener å huske du skulle få sonde for en tid tilbake? 

[Eva Sofie]

3 timer siden, chickpea skrev:

Har ikke fulgt med på alt du har skrevet, men mener å huske du skulle få sonde for en tid tilbake? 

Det er enighet om at tiltaket er nødvendig bl.a. fordi jeg er i ferd med å utvikle trykksår på venstre hofte og fordi jeg ikke har energi til daglige aktiviteter siden det daglige kaloriinntaket har ligget på 300-900 kcal trolig det siste halvannet året. Kjenner på daglige muskelsmerter fordi kroppen er i kaloriunderskudd. Jeg makter ikke å komme meg over 1.000 kcal i døgnet selv med store anstrengelser fra min side. Næringsdrikker går dårlig.

De på gastromedisinsk avdeling er ikke enige med seg selv hvordan sondeernæringen kan gjennomføres uten at jeg skal være innlagt på sykehus og ingen ønsker å ha meg innlagt fordi jeg ikke oppfyller kriterier for hverken spiseforstyrrelse eller elektrolyttforstyrrelser/hypoglykemi. Jeg hadde ønsket å få sondeernæring hjemme etter å få den påbegynt på sykehuset med ev. nødvendig oppfølgning av hjemmesykepleien. Det er fortvilende å være for frisk til behandling og for dårlig til å fungere godt hjemme. Ernæringsfysiologen min har bedt om en second opinion.

Selv er jeg vel i ferd med å gi litt opp håpet om at noen kan hjelpe. Da får ting skure og gå inntil det går som det går... Jeg er sliten av alt.

[Glitter]

Vet ikke hva jeg skal si her, men klem til deg. ❤ 

Synes det høres villt ut at du ikke kan få sonde også kan hjemmesykepleien følge opp. 

[Gjest dolmio]

Klem.. ikke gi opp ❤️

[chickpea]

Merkelig at det skal være så vanskelig. Vet om flere som får sondeernæring hjemme, enten administrerer de det selv (etter å ha fått opplæring) eller de får hjelp av hjemmesykepleien. 
Krysser fingrene for at det ordner seg for deg, du kan jo ikke fortsette på denne nedadgående spiralen. 

[Eva Sofie]

Man må også her se hva jeg klarer å få i meg av mat pr. dag. Klarer en ikke å overstige 1.000 kcal pr. dag, går vekten gradvis den gale veien enten man vil eller ikke. Det er kaloriinntaket pr. dag som er det avgjørende for sondeernæring kombinert med BMI-tallet og ikke BMI alene (som nå er på 16,1). Jeg blir også raskere mett enn de som ikke er vektopererte (tok gastric sleeve i 2013), så å spise mye når jeg først spiser går ikke. Det er også uttalt fra flere leger at jeg er "betydelig undervektig" og ernæringsfysiologen har satt diagnosen alvorlig undervekt BMI <18,5 med mer enn 5% vekttap siste 3 mnd. på meg som diagnose, så jeg tror ikke dette er noe som er innbilt.

Endret 2. juni 2020 av Admin
Innlegget er ryddet for slettet sitat. Admin

[Admin]

Tråden er ryddet for helseskadelige råd.

Admin

[AnonymBruker]

På 2.6.2020 den 7.28, Eva Sofie skrev:

Man må også her se hva jeg klarer å få i meg av mat pr. dag. Klarer en ikke å overstige 1.000 kcal pr. dag, går vekten gradvis den gale veien enten man vil eller ikke. Det er kaloriinntaket pr. dag som er det avgjørende for sondeernæring kombinert med BMI-tallet og ikke BMI alene (som nå er på 16,1). Jeg blir også raskere mett enn de som ikke er vektopererte (tok gastric sleeve i 2013), så å spise mye når jeg først spiser går ikke. Det er også uttalt fra flere leger at jeg er "betydelig undervektig" og ernæringsfysiologen har satt diagnosen alvorlig undervekt BMI <18,5 med mer enn 5% vekttap siste 3 mnd. på meg som diagnose, så jeg tror ikke dette er noe som er innbilt.

du har sikkert fettprosent på haugevis siden... det er det du må se på for å se om du er undervektig eller ikke, ikke bmi, det er uvisende...

Anonymkode: 03e71...017

[Eva Sofie]

På 5.6.2020 den 15.52, AnonymBruker skrev:

du har sikkert fettprosent på haugevis siden... det er det du må se på for å se om du er undervektig eller ikke, ikke bmi, det er uvisende...

Anonymkode: 03e71...017

Jeg har nå en fettprosent på 16. Jeg vet ikke om det er høyt eller lavt når man er undervektig, men vet at man har en fettprosent under 21% som undervektig på min alder. Det er ernæringsfysiologen som har regnet dette ut. Det jeg vet, er at det er lavt nok til å være helseskadelig - og det er nok for meg. Når ernæringsfysiologen betegner ernæringssituasjonen som bekymringsfull, tror jeg hun har grunnlag for å mene dette. Det er enighet i helseapparatet om at jeg oppfyller også kriterier for å få sondeernæring, men man ser bare nå på hvordan den skal organiseres og ordnes praktisk for at jeg skal slippe å være innlagt over tid.