Jump to content
Eva Sofie

Elektrolyttforstyrrelser ved undervekt

Recommended Posts

Eva Sofie

Jeg ble bekymret i går, men vet ikke om jeg er bekymret for et spøkelse på høylys dag (dvs. at dette egentlig er en uberettiget angst). Det siste halve året har jeg hatt en BMI på 17 og de to siste månedene har den krøpet ubønnhørlig nedover mot 16. Det kan virke som en luksussituasjon å sitte å telle kalorier oppad for å se om man får i seg nok i løpet av en dag, men det er rett og slett fortvilende når regnestykket går i minus.

Jeg har de siste ukene kjent på en kraftig slitenhet/utmattelse som kommer og går i bølger gjennom dagen, har stort behov for søvn (10-14 timer i døgnet) og det som skremmer meg er at stemmen min bærer ikke like langt som før. Jeg får ikke nok luft ned til å få volumet på stemmebåndet opp til å høres over strekninger eller til f.eks. å synge. Tankene føles som de flyter i sirup og jeg trekker meg i perioder inn i meg selv fremfor å kommunisere f.eks. med samboer eller andre fordi det blir for slitsomt. Jeg frykter utmattelse og respirasjonsdepresjon som tegn på elektrolyttforstyrrelse.

Jeg har nå fått næringsdrikk på blå resept innvilget av Helfo og har funnet én type som egentlig er beregnet for barn som jeg får i meg fordi den har konsistens som vanlig melk og ikke litt tyktflytende "gusje" som alle de andre melkebaserte alternativene. Jeg sliter med å få i meg mat pga. konsistens, brekning ved å ha mat i munnen og når jeg skal svelge den, men går rundt og er sulten og vil egentlig gjerne spise for sulten gnager i tarmene.

Spørsmålet mitt er: Kan jeg likevel få elektrolyttforstyrrelser selv om jeg nå har begynt å bruke næringsdrikker og med de symptomene jeg har beskrevet? Har @Kupton noe innspill eller tanker her? Elektrolyttforstyrrelser er noe av det jeg frykter mest ved å være undervektig over tid. Jeg kan nevne at etter at jeg begynte med næringsdrikker, har den psykiske tilstanden med å være litt tilbaketrukket forbedret seg.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Elektrolyttforstyrrelser er ikke så lett å få dersom du spiser og drikker, ikke trener overdrevent eller kaster opp. Men BMI på 16-17 kan absolutt få hvem som helst til å bli sliten og få sykdomssymptomer. Du må spise og gå opp til en forsvarlig vekt rett og slett og du bør gjøre det på vanlig mat, men næringsdrikkene som et supplement til å gå raskere opp i vekt, ikke som substitutt for mat. 

Anonymkode: 2d018...af2

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
På ‎29‎.‎04‎.‎2020 den 12.17, Eva Sofie skrev:

Jeg ble bekymret i går, men vet ikke om jeg er bekymret for et spøkelse på høylys dag (dvs. at dette egentlig er en uberettiget angst). Det siste halve året har jeg hatt en BMI på 17 og de to siste månedene har den krøpet ubønnhørlig nedover mot 16. Det kan virke som en luksussituasjon å sitte å telle kalorier oppad for å se om man får i seg nok i løpet av en dag, men det er rett og slett fortvilende når regnestykket går i minus.

Jeg har de siste ukene kjent på en kraftig slitenhet/utmattelse som kommer og går i bølger gjennom dagen, har stort behov for søvn (10-14 timer i døgnet) og det som skremmer meg er at stemmen min bærer ikke like langt som før. Jeg får ikke nok luft ned til å få volumet på stemmebåndet opp til å høres over strekninger eller til f.eks. å synge. Tankene føles som de flyter i sirup og jeg trekker meg i perioder inn i meg selv fremfor å kommunisere f.eks. med samboer eller andre fordi det blir for slitsomt. Jeg frykter utmattelse og respirasjonsdepresjon som tegn på elektrolyttforstyrrelse.

Jeg har nå fått næringsdrikk på blå resept innvilget av Helfo og har funnet én type som egentlig er beregnet for barn som jeg får i meg fordi den har konsistens som vanlig melk og ikke litt tyktflytende "gusje" som alle de andre melkebaserte alternativene. Jeg sliter med å få i meg mat pga. konsistens, brekning ved å ha mat i munnen og når jeg skal svelge den, men går rundt og er sulten og vil egentlig gjerne spise for sulten gnager i tarmene.

Spørsmålet mitt er: Kan jeg likevel få elektrolyttforstyrrelser selv om jeg nå har begynt å bruke næringsdrikker og med de symptomene jeg har beskrevet? Har @Kupton noe innspill eller tanker her? Elektrolyttforstyrrelser er noe av det jeg frykter mest ved å være undervektig over tid. Jeg kan nevne at etter at jeg begynte med næringsdrikker, har den psykiske tilstanden med å være litt tilbaketrukket forbedret seg.

Jeg synes du skal gå jevnlig til fastlegen for kontroll av din somatiske helse. 

Fint at du har fått tak i næringsdrikk du liker, men det virker ikke som om du får i deg nok mat daglig allikevel?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
Posted (edited)
4 timer siden, frosken skrev:

Jeg synes du skal gå jevnlig til fastlegen for kontroll av din somatiske helse. 

Fint at du har fått tak i næringsdrikk du liker, men det virker ikke som om du får i deg nok mat daglig allikevel?

Nei, jeg ligger på ca. 600-800 kcal pr. dag i snitt og dette er fortvilende nok altfor lite når jeg over tid ønsker å oppnå en vektøkning. Jeg har egentlig aldri vært stor tilhenger av å telle kalorier og den beregningen er en antakelse. Noen dager mer og noen dager mindre. I dag har jeg nok ikke klart mer enn ca. 400 kcal, men i går derimot tror jeg at jeg klarte å komme helt opp i 1100-1200 kcal. Jeg liker ikke når regnestykket går i minus.

PS: Har time til legen førstkommende tirsdag. Jeg kjenner at jeg gruer meg til den timen...

Edited by Eva Sofie

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 30.4.2020 den 20.12, Eva Sofie skrev:

Nei, jeg ligger på ca. 600-800 kcal pr. dag i snitt og dette er fortvilende nok altfor lite når jeg over tid ønsker å oppnå en vektøkning. Jeg har egentlig aldri vært stor tilhenger av å telle kalorier og den beregningen er en antakelse. Noen dager mer og noen dager mindre. I dag har jeg nok ikke klart mer enn ca. 400 kcal, men i går derimot tror jeg at jeg klarte å komme helt opp i 1100-1200 kcal. Jeg liker ikke når regnestykket går i minus.

PS: Har time til legen førstkommende tirsdag. Jeg kjenner at jeg gruer meg til den timen...

Men hvorfor spiser du så lite som dette? Dette er anoreksi, samme om årsaken er fysiologisk eller psykisk. 

Anonymkode: 2d018...af2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor spiser du så lite som dette? Dette er anoreksi, samme om årsaken er fysiologisk eller psykisk. 

Anonymkode: 2d018...af2

Det er en sammensatt årsak til hvorfor jeg spiser så lite som bunner i traumene jeg har vært utsatt for som barn. Psykologen min sier at jeg ikke har noen spiseforstyrrelse som f.eks. anoreksi og jeg har selv lest igjennom kriteriene for både anoreksi, ortoreksi og uspesifisert spiseforstyrrelse, men kjenner meg ikke igjen i noen av disse, så jeg regner med at han har rett. Legen har forsøkt å sette meg på medisiner for å øke appetitten min og det har ført til mer sultfølelse, men ikke til at jeg har klart å få ned mer mat i magen... Det er så fortvilende at jeg i blant gråter...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
1 time siden, Eva Sofie skrev:

Det er en sammensatt årsak til hvorfor jeg spiser så lite som bunner i traumene jeg har vært utsatt for som barn. Psykologen min sier at jeg ikke har noen spiseforstyrrelse som f.eks. anoreksi og jeg har selv lest igjennom kriteriene for både anoreksi, ortoreksi og uspesifisert spiseforstyrrelse, men kjenner meg ikke igjen i noen av disse, så jeg regner med at han har rett. Legen har forsøkt å sette meg på medisiner for å øke appetitten min og det har ført til mer sultfølelse, men ikke til at jeg har klart å få ned mer mat i magen... Det er så fortvilende at jeg i blant gråter...

Det spiller egentlig ikke noen rolle hva som ligger bak. Det viktige her er at det er psykologiske årsaker og ikke fysiologiske årsaker. Det er ikke mindre farlig for deg å spise langt under 1000 kalorier, enn det det er for hele verdens anorektikere å gjøre det samme. Dersom du har opplyst lege og psykolog om hvor lite kalorier du faktisk spiser, er det totalt useriøst av dem å ikke gripe fatt i det. Med så lite mat, ender du med sonde i nesen på sikt som er bare vil gi deg ytterligere traumer fordi det er smertefullt. I bunn og grunn er helsen din ditt eget ansvar, så når du opplever at helsepersonell står å ser på deg sulte deg i hjel, er det kanskje dags for å vurdere å bytte dem ut med noen andre..

Anonymkode: 2d018...af2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
På 2.5.2020 den 8.42, AnonymBruker skrev:

Med så lite mat, ender du med sonde i nesen på sikt som er bare vil gi deg ytterligere traumer fordi det er smertefullt. I bunn og grunn er helsen din ditt eget ansvar, så når du opplever at helsepersonell står å ser på deg sulte deg i hjel, er det kanskje dags for å vurdere å bytte dem ut med noen andre..

Anonymkode: 2d018...af2

Det høres sikkert ulogisk ut for deg, men for meg oppleves det å spise som svært retraumatiserende mange ganger om jeg ikke er forsiktig med det jeg spiser. Jeg mener selv jeg har en dyktig psykolog og fastlege som gjør en god jobb og som følger meg opp bra, så jeg har ingen planer om å bytte noen av dem ut enda. Jeg opplever at de forsøker andre alternativer før siste steget blir sondeernæring.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
28 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Det høres sikkert ulogisk ut for deg, men for meg oppleves det å spise som svært retraumatiserende mange ganger om jeg ikke er forsiktig med det jeg spiser. Jeg mener selv jeg har en dyktig psykolog og fastlege som gjør en god jobb og som følger meg opp bra, så jeg har ingen planer om å bytte noen av dem ut enda. Jeg opplever at de forsøker andre alternativer før siste steget blir sondeernæring.

Det virker ikke som du er interessert i å blir bedre og foretrekker folk som snakker deg etter munnen og syns synd på stakkars traumatiserte deg. Det kommer aldri til å gjøre deg frisk, men det virker som du trenger en god del mer tid før du forstår det. Kanskje du må sulte på deg noen skader først eller noe. Lykke til med det. Sulting er mer skadelig enn tungt rusmisbruk, så den dagen kommer tidsnok. 

Anonymkode: 2d018...af2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det virker ikke som du er interessert i å blir bedre og foretrekker folk som snakker deg etter munnen og syns synd på stakkars traumatiserte deg. Det kommer aldri til å gjøre deg frisk, men det virker som du trenger en god del mer tid før du forstår det. Kanskje du må sulte på deg noen skader først eller noe. Lykke til med det. Sulting er mer skadelig enn tungt rusmisbruk, så den dagen kommer tidsnok. 

Anonymkode: 2d018...af2

Jeg tror ikke du hadde sagt dette hvis du hadde kjent til hele situasjonen. Den er svært sammensatt og vanskelig å beskrive med få ord. Den må sees i praksis for å forstås. Men takk for at du prøver i hvert fall.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, Eva Sofie skrev:

Jeg tror ikke du hadde sagt dette hvis du hadde kjent til hele situasjonen. Den er svært sammensatt og vanskelig å beskrive med få ord. Den må sees i praksis for å forstås. Men takk for at du prøver i hvert fall.

Du bør prøve å trå ut av offerrollen din og heller tenke litt på hva det betyr å være voksen og ta ansvar for eget liv. Det å ta vare på helsen sin er en stor del av å ta ansvar for eget liv. Kroppen er det verktøyet vi har for å leve livene våre, så den er ganske essensiell. Det er veldig tydelig her at du ønsker å formidle hvorfor det er så mye mer synd på deg enn andre og hvorfor din sultestreik er så mye mer spesiell enn f.eks en "vanlig anorektiker". At du er vant til å få masse forståelse og omsorg pga lidelseshistorien din. Det er ikke sunt for deg. Det kan muligens gi deg omsorg og trygghet fra andre som du trenger, men det vil ikke få deg til å spise mer som er det du trenger mest. 

Til syvende og sist kommer du ingen vei før du bestemmer deg for å spise mer og er villig til å ha det ubehagelig i prosessen. Du bør finne noen som er best egnet til å få deg gjennom den prosessen og legge vekk tanken om at du skal ha det så behagelig som mulig med personer som forstår seg i hjel på deg. Det er ikke sikker det er de som er best til å få noen til å spise. 

Anonymkode: 2d018...af2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du bør prøve å trå ut av offerrollen din og heller tenke litt på hva det betyr å være voksen og ta ansvar for eget liv. Det å ta vare på helsen sin er en stor del av å ta ansvar for eget liv. Kroppen er det verktøyet vi har for å leve livene våre, så den er ganske essensiell. Det er veldig tydelig her at du ønsker å formidle hvorfor det er så mye mer synd på deg enn andre og hvorfor din sultestreik er så mye mer spesiell enn f.eks en "vanlig anorektiker". At du er vant til å få masse forståelse og omsorg pga lidelseshistorien din. Det er ikke sunt for deg. Det kan muligens gi deg omsorg og trygghet fra andre som du trenger, men det vil ikke få deg til å spise mer som er det du trenger mest. 

Til syvende og sist kommer du ingen vei før du bestemmer deg for å spise mer og er villig til å ha det ubehagelig i prosessen. Du bør finne noen som er best egnet til å få deg gjennom den prosessen og legge vekk tanken om at du skal ha det så behagelig som mulig med personer som forstår seg i hjel på deg. Det er ikke sikker det er de som er best til å få noen til å spise. 

Anonymkode: 2d018...af2

Jeg har ikke håp om å endre ditt syn i denne saken, du er antakeligvis et av de anonyme trollene her inne, og dette er sannsynligvis å kaste bort tiden min på en bedreviter. Jeg har ikke sett på meg selv som et offer de siste tre-fire årene. Tvert imot så er jeg en overlever som psykologen min sa for noen timer siden, som reiser meg gang etter gang hver gang jeg tryner. Jeg ber ikke om forståelse for "stakkars traumeutsatte meg", for det er ikke mer synd på meg enn andre. Jeg vet at jeg er ressurssterk. Som jeg har skrevet, tar jeg ansvar for egen helse ved å bestille time til legen og skal dit førstkommende tirsdag.

Situasjonen er ikke så enkel at jeg bare kan bestemme meg for å oppheve den såkalte "sultestreiken" som du selv sier. Det at du i det hele tatt kaller dette for en "sultestreik" viser hvor lite du forstår av hele situasjonen jeg har forsøkt å forklare. Du ser ikke hele bildet, og da bør du være ytterst forsiktig med å dra forhastede konklusjoner som denne du tydeligvis tar her. Jeg har forsøkt å spise, gang på gang, men jeg brekker meg, får kvelningsfornemmelser og har problemer med en del konsistenser i munnen. Det er jo ingen sultestreik, men handler om flashbacks under spisesituasjon. Jeg har forsøkt din metode, å tvinge meg til likevel å spise konsistens jeg ikke klarer, og det gjør problemene betydelig forverret. Hvis jeg hadde fortsatt den stilen, hadde det til slutt endt med at jeg ikke hadde fått i meg noen ting.

Men en gladmelding i dag var at jeg fikk ned to små rundstykker med nøttepålegg til lunsj :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det virker ikke som du er interessert i å blir bedre og foretrekker folk som snakker deg etter munnen og syns synd på stakkars traumatiserte deg. Det kommer aldri til å gjøre deg frisk, men det virker som du trenger en god del mer tid før du forstår det. Kanskje du må sulte på deg noen skader først eller noe. Lykke til med det. Sulting er mer skadelig enn tungt rusmisbruk, så den dagen kommer tidsnok. 

Anonymkode: 2d018...af2

Hvis du hadde lest her på forumet over tid så hadde du sett at Eva Sofie jobber hardere enn de fleste for å klare å bli friskest mulig, men det er kompliserte og vanskelige ting hun sliter med. På et slikt nivå at i hvert fall jeg sliter med å sette meg inn i hvor krevende det er for henne med maten, men jeg leser det hun skriver og forstår ut i fra det at dette stikker veldig dypt, men at hun prøver alt hun kan for å snu om på situasjonen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Eva Sofie
17 minutter siden, Glitter skrev:

Hvis du hadde lest her på forumet over tid så hadde du sett at Eva Sofie jobber hardere enn de fleste for å klare å bli friskest mulig, men det er kompliserte og vanskelige ting hun sliter med. På et slikt nivå at i hvert fall jeg sliter med å sette meg inn i hvor krevende det er for henne med maten, men jeg leser det hun skriver og forstår ut i fra det at dette stikker veldig dypt, men at hun prøver alt hun kan for å snu om på situasjonen.

Tusen takk for at du ser det, Glitter :) Dette er utrolig kompliserte saker som er en del av min dissosiative lidelse og det er ikke noe jeg "bare" har bestemt meg for at jeg vil ikke spise for å være vrang eller være ute etter oppmerksomhet som også kan være lett å tenke i slike situasjoner. Det sitter mye dypere. Hadde det vært så enkelt som bare viljen, hadde jeg selvfølgelig begynt å spise for mange måneder siden. Jeg arbeider knallhardt i terapi og psykologen min sa senest i forrige time at han syntes jeg jobbet bra for tiden. Jeg hadde jobbet bra lenge, men særlig nå i det siste hadde jeg jobbet svært bra i terapien. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
21 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg har ikke håp om å endre ditt syn i denne saken, du er antakeligvis et av de anonyme trollene her inne, og dette er sannsynligvis å kaste bort tiden min på en bedreviter. Jeg har ikke sett på meg selv som et offer de siste tre-fire årene. Tvert imot så er jeg en overlever som psykologen min sa for noen timer siden, som reiser meg gang etter gang hver gang jeg tryner. Jeg ber ikke om forståelse for "stakkars traumeutsatte meg", for det er ikke mer synd på meg enn andre. Jeg vet at jeg er ressurssterk. Som jeg har skrevet, tar jeg ansvar for egen helse ved å bestille time til legen og skal dit førstkommende tirsdag.

Situasjonen er ikke så enkel at jeg bare kan bestemme meg for å oppheve den såkalte "sultestreiken" som du selv sier. Det at du i det hele tatt kaller dette for en "sultestreik" viser hvor lite du forstår av hele situasjonen jeg har forsøkt å forklare. Du ser ikke hele bildet, og da bør du være ytterst forsiktig med å dra forhastede konklusjoner som denne du tydeligvis tar her. Jeg har forsøkt å spise, gang på gang, men jeg brekker meg, får kvelningsfornemmelser og har problemer med en del konsistenser i munnen. Det er jo ingen sultestreik, men handler om flashbacks under spisesituasjon. Jeg har forsøkt din metode, å tvinge meg til likevel å spise konsistens jeg ikke klarer, og det gjør problemene betydelig forverret. Hvis jeg hadde fortsatt den stilen, hadde det til slutt endt med at jeg ikke hadde fått i meg noen ting.

Men en gladmelding i dag var at jeg fikk ned to små rundstykker med nøttepålegg til lunsj :)

At jeg sier deg i mot, gjør meg ikke til et troll. Hva med å vurdere rådet mitt om å finne noen som kan gi deg motstand å utfordre deg? Jeg tror det vil være sunt for deg å bli behandlet som et hvilket som helst menneske som kan klare hva som helst, og ikke som den "det er synd på". Det virker jo heller ikke som at litt motstand var dårlig for apetitten din ;)

Anonymkode: 2d018...af2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Naana47
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det virker ikke som du er interessert i å blir bedre og foretrekker folk som snakker deg etter munnen og syns synd på stakkars traumatiserte deg. Det kommer aldri til å gjøre deg frisk, men det virker som du trenger en god del mer tid før du forstår det. Kanskje du må sulte på deg noen skader først eller noe. Lykke til med det. Sulting er mer skadelig enn tungt rusmisbruk, så den dagen kommer tidsnok. 

Anonymkode: 2d018...af2

Synes du bør ta deg sammen nå og ikke svare folk så ufyselig og nedlatende som dette her og andre svar du har gitt i denne tråden. 

Etter hva jeg har skjønt så har Eva Sofie virkelig jobbet hardt med å komme dit hun er i dag og fungere så bra som hun tross alt gjør på mange områder. Hun har en komplisert historie, og hennes nærmeste hjelpere i rl er vel de rette til å vite hva som vil hjelpe henne. Ikke du. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lurven
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det virker ikke som du er interessert i å blir bedre og foretrekker folk som snakker deg etter munnen og syns synd på stakkars traumatiserte deg. Det kommer aldri til å gjøre deg frisk, men det virker som du trenger en god del mer tid før du forstår det. Kanskje du må sulte på deg noen skader først eller noe. Lykke til med det. Sulting er mer skadelig enn tungt rusmisbruk, så den dagen kommer tidsnok. 

Anonymkode: 2d018...af2

Jeg er kanskje ikke den som sier mest her inne. Men jeg har lest en god del av det Eva Sofie har skrevet om sin situasjon. Før du fortsetter, foreslår jeg at du gjør det samme.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
10 minutter siden, Naana47 skrev:

Synes du bør ta deg sammen nå og ikke svare folk så ufyselig og nedlatende som dette her og andre svar du har gitt i denne tråden. 

Etter hva jeg har skjønt så har Eva Sofie virkelig jobbet hardt med å komme dit hun er i dag og fungere så bra som hun tross alt gjør på mange områder. Hun har en komplisert historie, og hennes nærmeste hjelpere i rl er vel de rette til å vite hva som vil hjelpe henne. Ikke du. 

Takk for at du ser det viktigste i denne saken - at hjelperne mine i det virkelige livet er de riktige til å kjenne til meg og min situasjon og til å uttale seg. Jeg mener at hjelperne mine jeg har rundt meg er blant de dyktigste på sitt felt - også på landsbasis - og jeg hadde aldri kommet der jeg er i dag uten deres hjelp. At en som åpenbart ikke kjenner til meg og min historie godt nok, uttaler seg så bastant, synes jeg er uheldig. Heldigvis har jeg gjennom terapi lært meg å bli trygg på meg selv, så slike kommentarer som dette lar jeg meg ikke knekke av lenger. Hadde det derimot vært for 10-12 år siden, hadde jeg nok vært oppløst i tårer og trolig sittet med barberbladet i hånden nå.

Det som skremmer meg, er at slike personer som denne anonyme brukeren, kan jeg faktisk risikere å møte på min vei hvor den nå enn ender - for vekten går dessverre bare nedover og jeg veier nå 39 kg. Men dersom det skjer, kommer løvvinnen til å våkne i meg og de kommer til å se en Eva Sofie som kommer til å få de til å selv ønske seg en plass i Helvetet - det finnes mange måter å be en person om å dra til det stedet på.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At jeg sier deg i mot, gjør meg ikke til et troll. Hva med å vurdere rådet mitt om å finne noen som kan gi deg motstand å utfordre deg? Jeg tror det vil være sunt for deg å bli behandlet som et hvilket som helst menneske som kan klare hva som helst, og ikke som den "det er synd på". Det virker jo heller ikke som at litt motstand var dårlig for apetitten din ;)

Anonymkode: 2d018...af2

Jeg tror ikke at du trenger å påta deg æren for god appetitt i dag - det skyldes heller at jeg hadde sovet i 16 timer i natt og det var nesten ett døgn siden jeg hadde fått i meg noe næring sist gang. Dessuten bruker jeg teknikker jeg har lært av psykologen min ved å kommunisere innover mens jeg spiser og gjøre situasjonen tryggest mulig. Noen dager fungerer det bedre enn andre. Og, som jeg har sagt i andre innlegg, er jeg mer enn fornøyd med mine hjelpere, men takker ellers for dine velmenende råd. Jeg kan heller ta det opp til vurdering dersom terapien stagnerer og jeg ikke lenger ser noen fremgang :) Jeg kalte deg et troll fordi jeg synes du var ufin mot meg, noe du også har fått tilbakemelding på fra andre her i tråden. Det mener jeg faktisk du bør ta til etterretning og vurdere om du skal gjøre noe med i dine videre anbefalinger til meg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Naana47
5 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Takk for at du ser det viktigste i denne saken - at hjelperne mine i det virkelige livet er de riktige til å kjenne til meg og min situasjon og til å uttale seg. Jeg mener at hjelperne mine jeg har rundt meg er blant de dyktigste på sitt felt - også på landsbasis - og jeg hadde aldri kommet der jeg er i dag uten deres hjelp. At en som åpenbart ikke kjenner til meg og min historie godt nok, uttaler seg så bastant, synes jeg er uheldig. Heldigvis har jeg gjennom terapi lært meg å bli trygg på meg selv, så slike kommentarer som dette lar jeg meg ikke knekke av lenger. Hadde det derimot vært for 10-12 år siden, hadde jeg nok vært oppløst i tårer og trolig sittet med barberbladet i hånden nå.

Det som skremmer meg, er at slike personer som denne anonyme brukeren, kan jeg faktisk risikere å møte på min vei hvor den nå enn ender - for vekten går dessverre bare nedover og jeg veier nå 39 kg. Men dersom det skjer, kommer løvvinnen til å våkne i meg og de kommer til å se en Eva Sofie som kommer til å få de til å selv ønske seg en plass i Helvetet - det finnes mange måter å be en person om å dra til det stedet på.

Gir tommelen opp for første avsnitt! 👍🙂 Det andre avsnittet ble jeg litt mer i tvil om... 🤔 Det er så bra at du er blitt sterk! Men ikke la slike personer få plage deg i rl heller. Lytt til de som kjenner deg i rl, og forsøk å drite i de som ikke gjør det og som eventuelt skulle komme med ekle og nedverdigende kommentarer. 🙂

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...