Blir iblant redd for hva folk mener om meg

[AnonymBruker]

Er dette en form for sosial angst? 

Jeg kjente på det isted. Traff på en av naboene mine. Pratet med vedkommende og jeg kjente faktisk på angsten om hva vedkommende kan tenke og synes om meg. Det er vel fordi jeg synes at naboen er hyggelig og jeg har stor respekt for vedkommende og ønsker å gjøre godt inntrykk. Og i etterkant kan jeg begynne å tenke over hele samtalen : sa jeg riktige ting eller hva? Osv osv. Noen som kjenner seg igjen? 

Jeg har kommet frem til at jeg må legge samtalen til side og ikke tenke over hver detalj i samtalen. Var en helt hyggelig samtale. Er ingen vits å dvele på alt. Men har dette med sosial angst å gjøre? 

Anonymkode: a389c...49b

[Gjest dolmio]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette en form for sosial angst? 

Jeg kjente på det isted. Traff på en av naboene mine. Pratet med vedkommende og jeg kjente faktisk på angsten om hva vedkommende kan tenke og synes om meg. Det er vel fordi jeg synes at naboen er hyggelig og jeg har stor respekt for vedkommende og ønsker å gjøre godt inntrykk. Og i etterkant kan jeg begynne å tenke over hele samtalen : sa jeg riktige ting eller hva? Osv osv. Noen som kjenner seg igjen? 

Jeg har kommet frem til at jeg må legge samtalen til side og ikke tenke over hver detalj i samtalen. Var en helt hyggelig samtale. Er ingen vits å dvele på alt. Men har dette med sosial angst å gjøre? 

Anonymkode: a389c...49b

Grudde du deg for å møte han, på forhånd?

Jeg tror ikke dette er sosial angst.

Endret 24. mai 2020 av dolmio

[AnonymBruker]

11 minutter siden, dolmio skrev:

Grudde du deg for å møte han, på forhånd?

Jeg tror ikke dette er sosial angst.

Jeg er ofte litt redd for å møte på de naboer som jeg liker best. For jeg liker å lage inntrykk når jeg først treffer på de. Høres rart.  Men jeg har alltid vært slik ovenfor de naboer / personer som jeg er redd for å tape inntrykk på. 

Anonymkode: a389c...49b

[Gjest dolmio]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ofte litt redd for å møte på de naboer som jeg liker best. For jeg liker å lage inntrykk når jeg først treffer på de. Høres rart.  Men jeg har alltid vært slik ovenfor de naboer / personer som jeg er redd for å tape inntrykk på. 

Anonymkode: a389c...49b

Jeg tror det kalles normalt - ikke sosial angst  men jeg håper du får svar fra noen som vet og ikke tror. 

[Glitter]

Det er ganske normalt æ være redd for det. Om det går over til unormalt kommer an på hvor redd man er for det og hvor mye energi som brukes på å tenke på det og for å unngå at noen skal tenke noe negativt.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, dolmio skrev:

Jeg tror det kalles normalt - ikke sosial angst  men jeg håper du får svar fra noen som vet og ikke tror. 

Kanskje det er en normal angst. Dveler ofte etterpå om hva jeg sa/ hva vedkommende sa osv men jeg forsøker å lære meg å kaste bort dvelingen . Jeg har blitt flinkere til å kaste det bort enn hva jeg var før . Det er ingen vits å dvele. Men kan være at sosial angst er litt anderledes. Og mye verre og. 

Anonymkode: a389c...49b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Det er ganske normalt æ være redd for det. Om det går over til unormalt kommer an på hvor redd man er for det og hvor mye energi som brukes på å tenke på det og for å unngå at noen skal tenke noe negativt.

Jeg klarer å kaste det bort veldig fort. Men jeg tenker på det de fleste 15 minuttene etter møtet.  Mulig at det er en normal tilstand å være litt redd for hva andre kan tenke om seg. 

Anonymkode: a389c...49b

[Glitter]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer å kaste det bort veldig fort. Men jeg tenker på det de fleste 15 minuttene etter møtet.  Mulig at det er en normal tilstand å være litt redd for hva andre kan tenke om seg. 

Anonymkode: a389c...49b

Synes ikke dette hørtes så unormalt ut da. Jeg kan plages i dagesvis, uker eller år. Alt ettersom. Eller gå rundt og føle at alt og alle tenker negativt om meg. 

Men uansett om det er innenfor normalområde eller ikke så er det jo noe man kan trene på å ikke bruke for mye energi på. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kanskje det er en normal angst. Dveler ofte etterpå om hva jeg sa/ hva vedkommende sa osv men jeg forsøker å lære meg å kaste bort dvelingen . Jeg har blitt flinkere til å kaste det bort enn hva jeg var før . Det er ingen vits å dvele. Men kan være at sosial angst er litt anderledes. Og mye verre og. 

Anonymkode: a389c...49b

Å sitte å dvele på ting man har sagt til folk i lang tid etterpå er riktignok noe de med sosial angst gjør, men som dolmio sier så handler sosial angst om mye mer enn det. Sosial angst handler mer om man at man er veldig redd for sosiale situasjoner og unngår de. Man blir så redd at man kanskje ikke tør å snakke, ikke tør å hente posten fordi naboene er utendørs og kun drar på butikken ved stengetider.

Anonymkode: b2c1d...4da

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å sitte å dvele på ting man har sagt til folk i lang tid etterpå er riktignok noe de med sosial angst gjør, men som dolmio sier så handler sosial angst om mye mer enn det. Sosial angst handler mer om man at man er veldig redd for sosiale situasjoner og unngår de. Man blir så redd at man kanskje ikke tør å snakke, ikke tør å hente posten fordi naboene er utendørs og kun drar på butikken ved stengetider.

Anonymkode: b2c1d...4da

Jeg har nok ikke så store problemer med sosial angst som jeg tror. Jeg tør å gå på butikken, tør å ta sjansen på at jeg kan møte på folk, og jeg prater mye hvis de først starter en samtale. Jeg dveler litt på det som ble sagt og hvilke inntrykk de kan ha fått av meg i ettertid men ikke konstant og jeg kaster egentlig  det meste fra meg etter ti til femten minutter.  Jeg har lett for å tro at ingen liker meg. Men jeg forsøker å tenke at det er bare dumme tanker og slutte å tenke over hva de måtte mene og tro . 

Jeg tror at jeg er blitt flinkere å kaste angst i "søppel-spannet"enn hva jeg har vært. Men allikevel kan jeg dvele litt i blant på om jeg er normal når det gjelder angst eller ikke. 

Anonymkode: a389c...49b

[AnonymBruker]

3 timer siden, Glitter skrev:

Synes ikke dette hørtes så unormalt ut da. Jeg kan plages i dagesvis, uker eller år. Alt ettersom. Eller gå rundt og føle at alt og alle tenker negativt om meg. 

Men uansett om det er innenfor normalområde eller ikke så er det jo noe man kan trene på å ikke bruke for mye energi på. 

Jeg var mer plaget før med å tenke i dagevis på en og samme sak. Men sant som du sier. Det gjelder å trene på å kaste bort negativt surr. 

Anonymkode: a389c...49b