Har du kjent denne følelsen: Når det bygger seg opp og du merker at "dette holder på å bli for mye for meg, nå orker jeg snart ikke mer"? Kroppen skriker at du må roe ned, slutte, du må finne en måte å stoppe alle oppgavene og problemene på...?

[AnonymBruker]

Den følelsen har jeg nå, jeg får doble hjerteslag innimellom og gjesper - som er et tegn på at kroppen har fått nok + at det (gjesping) er et varsel om at hvis jeg ikke passer meg snart så får jeg panikk-/dødsangst. Og tror at verden går under, ja, du veit kanskje åssen den følelsen er også?

Det er på en måte en rar følelse i brystet, jeg puster overfladisk, er litt svimmel, og jeg føler at jeg er litt utenfor meg selv på en måte.
Årsak? Ikke noe spess, annet enn folk som maser om kan den bli med hjem, ha med hjem, gjøre det, gjøre datt, ta den medisinen, den sprøyta, vaske klær, handle, være syk av pollen bla bla bla. 

Det blir for mye for meg nå. I "coronaperioden" da alt var stengt var det ikke bra, det var ensomt - men mye roligere!

Anonymkode: cf4e6...862

[AnonymBruker]

kanskje du må øve deg på noen pusteteknikker  

Anonymkode: 20af5...f5b

[tonie]

Nei, jeg kan ikke si at jeg kjenner den følelsen. Jeg er ganske flink til å sete grenser og kjenne når jeg begynner å nærme meg å ha fått nok. Jeg tror det vil gjøre deg godt hvis du øver deg opp til å gjøre det samme. Det høres fælt ut å ha det som du har det nå.

[AnonymBruker]

14 timer siden, tonie skrev:

Nei, jeg kan ikke si at jeg kjenner den følelsen. Jeg er ganske flink til å sete grenser og kjenne når jeg begynner å nærme meg å ha fått nok. Jeg tror det vil gjøre deg godt hvis du øver deg opp til å gjøre det samme. Det høres fælt ut å ha det som du har det nå.

Det er fælt, men det som er enda verre er at terskelen min er for lav.

 

Anonymkode: cf4e6...862

[Nicklusheletida]

På 27.5.2020 den 19.41, AnonymBruker skrev:

Den følelsen har jeg nå, jeg får doble hjerteslag innimellom og gjesper - som er et tegn på at kroppen har fått nok + at det (gjesping) er et varsel om at hvis jeg ikke passer meg snart så får jeg panikk-/dødsangst. Og tror at verden går under, ja, du veit kanskje åssen den følelsen er også?

Det er på en måte en rar følelse i brystet, jeg puster overfladisk, er litt svimmel, og jeg føler at jeg er litt utenfor meg selv på en måte.
Årsak? Ikke noe spess, annet enn folk som maser om kan den bli med hjem, ha med hjem, gjøre det, gjøre datt, ta den medisinen, den sprøyta, vaske klær, handle, være syk av pollen bla bla bla. 

Det blir for mye for meg nå. I "coronaperioden" da alt var stengt var det ikke bra, det var ensomt - men mye roligere!

Anonymkode: cf4e6...862

Jeg har følt det sånn ang jobb ei stund nå ja og jeg slutter å puste normalt. Har nesten følt meg fengslet. Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det

Heldigvis har det begynt å roe seg litt denne uka. 

[Ekstra]

«Har du kjent denne følelsen: Når det bygger seg opp og du merker at "dette holder på å bli for mye for meg, nå orker jeg snart ikke mer"? Kroppen skriker at du må roe ned, slutte, du må finne en måte å stoppe alle oppgavene og problemene på...?»

 

Ja, jeg har født 😂

[AnonymBruker]

På 28.5.2020 den 21.47, Ekstra skrev:

«Har du kjent denne følelsen: Når det bygger seg opp og du merker at "dette holder på å bli for mye for meg, nå orker jeg snart ikke mer"? Kroppen skriker at du må roe ned, slutte, du må finne en måte å stoppe alle oppgavene og problemene på...?»

 

Ja, jeg har født 😂

Jeg og, flere ganger, men er ikke sammenlignbart...

Anonymkode: cf4e6...862

[Dorthe]

Det skjer ja og da legger jeg meg under dyna og tar en lur eller ser på en «lett» film eller serie på laptopen.

[AnonymBruker]

1 time siden, Dorthe skrev:

Det skjer ja og da legger jeg meg under dyna og tar en lur eller ser på en «lett» film eller serie på laptopen.

Enig i at sånt hjelper Følger med på noen Vlogs på YouTube, det hjelper...

Anonymkode: cf4e6...862