Nå vet jeg hvorfor jeg ble født

[AnonymBruker]

29 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg skal ikke si om det feiler deg noe, det er vel derfor psykiatrien er der. Ville bare si at jeg tror på deg og har tro på deg. 

Takk. Du er snill.

Anonymkode: b9769...9c0

[Bladgrønt]

Bor du alene eller sammen med noen som kan støtte deg? Er du kjent med lignende symptomer fra tidligere? 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Palma skrev:

Bor du alene eller sammen med noen som kan støtte deg? Er du kjent med lignende symptomer fra tidligere? 

Bor alene. Jeg tørr ikke fortelle familien om dette. Jeg tror ikke de vil forstå meg. De vil bare tilegne det sykdom. Jeg sliter med litt av hvert, og i kjølvannet av det blir det mye eksistensiell grubling. Fordi jeg ikke forstår hvorfor jeg er til. Hva er det jeg skal tilføye eller gi verden? Er verden virkelig? Er jeg virkelig? Hvordan kan jeg være meg og du være du? Jeg er inni en veldig deprimert periode og da har dette økt veldig på. Så hadde jeg denne drømmen og da jeg våknet forstod jeg at det er dette som er min mening og min byrde i livet. Å absorbere mest mulig negativ energi så det blir en større likevekt mellom negativt og positivt. Bare da kan flest mulig fungere bra, for hvis det er for mye fri negativ energi så vil det bli for mye å bære for hvert enkelt menneske. Derfor må noen bære ekstra tungt og dessverre er jeg en av de. Det som er så dumt er at jeg er ikke sterk nok til denne byrden. Derfor har jeg blitt så syk. Det pluss dårlige opplevelser. Så i det siste har jeg bare gitt opp. For jeg kan ikke kjempe i mot det som er min mening i livet. Resultatet er en enda tyngre depresjon. 

Anonymkode: b9769...9c0

[Bladgrønt]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bor alene. Jeg tørr ikke fortelle familien om dette. Jeg tror ikke de vil forstå meg. De vil bare tilegne det sykdom. Jeg sliter med litt av hvert, og i kjølvannet av det blir det mye eksistensiell grubling. Fordi jeg ikke forstår hvorfor jeg er til. Hva er det jeg skal tilføye eller gi verden? Er verden virkelig? Er jeg virkelig? Hvordan kan jeg være meg og du være du? Jeg er inni en veldig deprimert periode og da har dette økt veldig på. Så hadde jeg denne drømmen og da jeg våknet forstod jeg at det er dette som er min mening og min byrde i livet. Å absorbere mest mulig negativ energi så det blir en større likevekt mellom negativt og positivt. Bare da kan flest mulig fungere bra, for hvis det er for mye fri negativ energi så vil det bli for mye å bære for hvert enkelt menneske. Derfor må noen bære ekstra tungt og dessverre er jeg en av de. Det som er så dumt er at jeg er ikke sterk nok til denne byrden. Derfor har jeg blitt så syk. Det pluss dårlige opplevelser. Så i det siste har jeg bare gitt opp. For jeg kan ikke kjempe i mot det som er min mening i livet. Resultatet er en enda tyngre depresjon. 

Anonymkode: b9769...9c0

Det høres slitsomt ut for deg dette. Hvordan tenker du at du skal få dette til å ramme deg? Hvordan skal du få alt det vonde over på deg selv? Tankens kraft virker så sterkt på oss individer til tider at vi ikke greier å la være å gruble  ekstra over eksistensielle spørsmål og det kan virke skremmende, men forsøk å tenke at det kun er tanker og at de kan komme av depresjonen.

[AnonymBruker]

11 timer siden, Palma skrev:

Det høres slitsomt ut for deg dette. Hvordan tenker du at du skal få dette til å ramme deg? Hvordan skal du få alt det vonde over på deg selv? Tankens kraft virker så sterkt på oss individer til tider at vi ikke greier å la være å gruble  ekstra over eksistensielle spørsmål og det kan virke skremmende, men forsøk å tenke at det kun er tanker og at de kan komme av depresjonen.

Føler det rammer meg helt av seg selv. Som om jeg er født med en ekstra "evne" til å ta inn alt mulig negativt. Det er nok derfor at hver gang jeg har prøvd å se for meg innsiden min så ser jeg ikke organer, innvoller, blod osv. Jeg ser bare masse svart og tung tåke. Jeg vet at jeg har en vanlig kropp altså, men jeg føler jeg absorberer mye mer negativ energi enn andre. Og det må jo bety at det blir mindre igjen av det til andre. Skulle bare ønske jeg ikke var sånn. 

Anonymkode: b9769...9c0

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler det rammer meg helt av seg selv. Som om jeg er født med en ekstra "evne" til å ta inn alt mulig negativt. Det er nok derfor at hver gang jeg har prøvd å se for meg innsiden min så ser jeg ikke organer, innvoller, blod osv. Jeg ser bare masse svart og tung tåke. Jeg vet at jeg har en vanlig kropp altså, men jeg føler jeg absorberer mye mer negativ energi enn andre. Og det må jo bety at det blir mindre igjen av det til andre. Skulle bare ønske jeg ikke var sånn. 

Anonymkode: b9769...9c0

For meg så høres det ut som en tvangstanke. Du kan se det på den måten at den tvangstanken om at du absorberer mye negativ energi enn andre overskygger det gode du absorberer. Forsøk å leke litt med denne tanken og tenk at den bare er en rar tanke og ikke noe mer så kanskje den ikke blir automatisk slik den er nå. Jeg ville ha prøvd ut kognitiv terapi og evt. mentalisering for å finne mer ut av hvorfor du tenker akkurat den tanken.

Anonymkode: 94816...a0d