Medisiner og vekt

[AnonymBruker]

Det ser ut til at man tror medisinene alene skyldes vektøkning eller vektnedgang, det hadde vært interessant å vite hvor mange som tenker sånn.

Anonymkode: 7fe87...f1a

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ser ut til at man tror medisinene alene skyldes vektøkning eller vektnedgang, det hadde vært interessant å vite hvor mange som tenker sånn.

Anonymkode: 7fe87...f1a

Jeg tror nok det er det at man får økt matlyst som gjør at man går opp i vekt, og minket matlyst som gjør at man går ned i vekt. 

[Glitter]

Jeg er normalvektig, men hadde en periode hvor jeg gikk opp 30 kg. Hva som førte til hva er vanskelig for meg å si. Jeg gikk fra å spise veldig lite og være undervektig til å overspise veldig mye, så overspisingen kan ha kommet av lang tid i for mye underspising. I tillegg er jeg impulsiv og slet med å stå i mot. Og på samme tid ble jeg satt på masse medisiner. Var vel kanskje en kombinasjon av alt. 

Men jeg har også gått ned nesten alle kiloene samtidig som jeg har gått på medisinene. Som da var antidepressiva og antipsykotisk. Nå er jeg litt opp og ned alt ettersom hvilken "periode" jeg er i. Det krever i hvert fall konstant jobb å ikke spise for mye, og det skjønner jeg godt mange sliter med. Kanskje deres ulvehunger er enda verre enn min. 

[AnonymBruker]

Har dere blitt mer inaktiv i sykdomsperioder? Det har i hvertfall endret inntak av mat hos meg. Kan undervekten og overvekten skyldes sykdom? Hos meg har det gjort meg veldig inaktiv i forhold til slik jeg var før. Medisinene har også gjort det slik at jeg har endret matinntaket.

Anonymkode: 7fe87...f1a

[Eva Sofie]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det ser ut til at man tror medisinene alene skyldes vektøkning eller vektnedgang, det hadde vært interessant å vite hvor mange som tenker sånn.

Anonymkode: 7fe87...f1a

Jeg tror ikke at medisinene mine påvirker meg i stor grad på vekt. Jeg har merket en liten reduksjon i appetitten etter at jeg startet på Topimax, men det klarer jeg i så fall å utjevne ved å spise flere måltider til dagen. Det er andre grunner til at jeg strever med undervekt. Jeg har jo tidligere strevd med overvekt og mulig medisiner var en medvirkende faktor, men ikke den primære grunnen til at jeg var overvektig. Jeg tenker det er viktig å være ærlig med seg selv å ikke legge all skyld på medisiner også, men innrømme at man selv har et overordnet ansvar for hva man har i seg av mat. Om man går og er mye sulten, har man likevel et ansvar for å velge hva man har i seg i løpet av en dag - junk food, sjokolade eller mer sunnere alternativer. Det daglige kostholdet har faktisk alt å si for om man går opp eller ned i vekt. En jeg kjenner, klarte gjennom sunt daglig kosthold å gå ned mange kilo, men gjennom litt for god lunsj på jobb som inneholdt litt for mange kalorier fordi kjøkkensjefen er glad i f.eks. å ha litt ekstra fløte o.l., gikk h*n opp plutselig 1,5-2 kg på to uker. Da valgte h*n å snakke med kjøkkensjefen og be om halv porsjon til lunsj, noe jeg synes var modent og fremsynt.

[girlinyellow]

Jeg tror det fort er sammensatt. Min egen erfaring er at jeg gikk opp i vekt pga. Zyprexa. Tenkte først at "shit, jeg må kutte ut den medisinen", men når jeg tenkte meg litt om, valgte jeg en annen approach. Etter at jeg begynte med Z, begynte jeg også å HIVE innpå med mat. Helst mat med mye sukker, salt og fett. Jeg spiste nok 3000 kcal mer pr. dag enn jeg pleier. I tillegg følte jeg meg trøtt og treig, og lå enten i senga eller på sofaen. Ikke rart vekta begynte å øke. 

Det har vært veldig krevende, men jeg ville forsøke å "gjøre alt riktig" når det kommer til mat og trening før jeg evt. skulle slutte med medisinen pga. vektøkning. Derfor har jeg funnet frem mine gamle kostholds og treningsdagbøker, og funnet tilbake til min gamle livsstil. (Jeg hadde glemt mye pga. ECT-behandling, så jeg husket ikke hvordan jeg pleide å spise og trene). 

Nå har det gått snart fire uker, og jeg har definitivt stoppet den onde sirkelen jeg hadde kommet inn i. Prøver å være mindfull rundt spising, hvilket hjelper en del for meg - altså prøver å ikke kaste innpå mat uten å tenke, men heller tenke at jeg skal spise mat med bra næringsinnhold som kroppen har nytte av. - Og å tenke at jeg er heldig som kan gi kroppen min sunn og fresh mat fra naturen. Ikke det at det har vært enkelt. Det å føle en sånn intens lyst på enkelte matvarer, men holde seg unna, er virkelig en test for viljestyrken. Nesten tortur i blant. Treningen var veldig tung de første gangene, men jeg har vært heldig og hatt god fremgang, sikkert fordi jeg har trent mye før.

- Men jeg vil jo skylde på at medisinen ga meg ekstra utfordringer. Tror også på det at en kan få mye vann i kroppen, lavere stoffskifte, m.m av ulike medisiner. Kanskje kan man få til å finne en måte å balansere det på, kanskje ikke. Det at en plutselig blir mer sulten og trøtt enn vanlig, kan jo bli for mye å takle i tillegg til det en sliter med fra før. Ikke rart en kan legge på seg da. - Men at medisinen alene hadde skylda, tja. Det er fristende å si "ja", fordi atferden min hadde ikke endret seg slik uten. Samtidig kunne jeg gjøre noe med det. 

Sorry at det ble litt langt. Har drukket alt for mye kaffe😬