Er dette panikkanfall? Angstanfall?

[AnonymBruker]

Hva skjer med meg? 

Jeg er under veldig stort emosjonelt press for tiden. Føler meg ganske desperat etter å være alene, og ha stillhet og ro, for å komme meg gjennom dagene. Hvis jeg ikke får nok stillhet og ro, får jeg et slags anfall.

Det bygger seg opp veldig raskt et slags indre trykk av en veldig ubehagelig følelse, og eksploderer i at jeg ukontrollert begynner å hyle av mine lungers fulle kraft. Samtidig slår jeg meg selv så hardt jeg kan i hodet, og biter meg selv så hardt jeg kan i armene og over kneet. Jeg ødelegger det nærmeste rundt meg ved å kaste etter knekke det, for eksempel. Samtidig tenker jeg ting som at jeg HATER livet/meg selv/ andre intenst, eller at jeg FAEN meg ikke orker mer av dette jævlige livet, lurer på om jeg egentlig er i helvete og satan spiller spill meg meg for å se hvor lenge jeg holder ut, o.l. Etterpå blir jeg utslitt, og kan gjerne sove i et halvt døgn. 

Lurer litt på om dette er panikkanfall, eller hva det kan være? Er det noen her som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 527da...0b7

[kupton]

Det er ikke det en i psykiatrisk terminologi kaller et panikkanfall. 

[Glitter]

Jeg kjenner meg igjen, men for meg er det ikke panikkanfall. Har hatt det også og da kjentes det ut som at jeg skulle dø med 180 i puls, bankende hjerte, hyperventilering og besvimelse. 

Når jeg har det slik du beskriver så er det mer et emosjonelt anfall/emosjonell storm hvor de undertrykte følelsene strømmer på eller jeg blir trigget av en situasjon. Da kan jeg miste så kontroll at jeg selvskader eller blir akutt suicidal. 

Jeg har borderline og håndterer ikke slike episider så godt alltid.

[AnonymBruker]

Ok. Det er jo åpenbart en reaksjon på det stresset jeg er under nå. Er bare ikke vant til å miste helt kontrollen på denne måten. Er egentlig veldig rolig og sindig

Anonymkode: 527da...0b7

[AnonymBruker]

23 minutter siden, kupton skrev:

Det er ikke det en i psykiatrisk terminologi kaller et panikkanfall. 

Ok👍 Jeg har akkurat fått diagnosen ptsd, da. Mulig at det er et slags ptsd-anfall. Jeg vet ikke. 

Anonymkode: 527da...0b7

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg kjenner meg igjen, men for meg er det ikke panikkanfall. Har hatt det også og da kjentes det ut som at jeg skulle dø med 180 i puls, bankende hjerte, hyperventilering og besvimelse. 

Når jeg har det slik du beskriver så er det mer et emosjonelt anfall/emosjonell storm hvor de undertrykte følelsene strømmer på eller jeg blir trigget av en situasjon. Da kan jeg miste så kontroll at jeg selvskader eller blir akutt suicidal. 

Jeg har borderline og håndterer ikke slike episider så godt alltid.

Har du ptsd? Jeg fikk nettopp den diagnosen. Jeg har ikke borderline, og takler vanligvis følelser ganske godt. Har mye angst, da.

Anonymkode: 527da...0b7

[Glitter]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du ptsd? Jeg fikk nettopp den diagnosen. Jeg har ikke borderline, og takler vanligvis følelser ganske godt. Har mye angst, da.

Anonymkode: 527da...0b7

Ja har det også, men ikke av den verste sorten. Er borderline og tilbakevendende depressiv lidelse som styrer mitt sykdomsbilde mest. PTSD-symptomene har roet seg i forhold til tidligere, men hvis jeg trigges veldig feks hvis jeg møter på voldsmannen så kan jeg reagere sterkt. En gang ble det så ille at jeg forsøkte å ta livet mitt og endte opp i koma. Men det er to år siden og jeg takler det bedre nå selv om jeg fortsatt reagerer.

Da får du forhåpentligvis god behandling nå slik at det blir lettere for deg. 

Endret 6. juni 2020 av Glitter

[Eva Sofie]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du ptsd? Jeg fikk nettopp den diagnosen. Jeg har ikke borderline, og takler vanligvis følelser ganske godt. Har mye angst, da.

Anonymkode: 527da...0b7

Jeg har PTSD (samt dissosiativ lidelse) og har aldri opplevd det du beskriver her. Jeg tror ikke det kan knyttes til PTSD-diagnosen, men er nok et uttrykk for at du er under et sterkt emosjonelt press for tiden.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg har PTSD (samt dissosiativ lidelse) og har aldri opplevd det du beskriver her. Jeg tror ikke det kan knyttes til PTSD-diagnosen, men er nok et uttrykk for at du er under et sterkt emosjonelt press for tiden.

Ok. Ja. Jeg har blitt utsatt for misbruk, vold og overgrep, og forsøker å kutte kontakten/unngå personen som har gjort det, men han forfølger meg i blant og respekterer det ikke alltid, spesielt når han er beruset. Nettopp begynt i traumeterapi, og er konstant redd og føler meg ekstremt truet og utrygg. Det er veldig, veldig stressende for kroppen. Vurderer faktisk å flytte og å bytte identitet, for jeg er desperat etter fred og trygghet😕

Anonymkode: 527da...0b7

[Eva Sofie]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Ja. Jeg har blitt utsatt for misbruk, vold og overgrep, og forsøker å kutte kontakten/unngå personen som har gjort det, men han forfølger meg i blant og respekterer det ikke alltid, spesielt når han er beruset. Nettopp begynt i traumeterapi, og er konstant redd og føler meg ekstremt truet og utrygg. Det er veldig, veldig stressende for kroppen. Vurderer faktisk å flytte og å bytte identitet, for jeg er desperat etter fred og trygghet😕

Anonymkode: 527da...0b7

Jeg vet litt hvordan du har det da jeg selv også til dels omgås min overgriper i dag, men han er ingen reell trussel for meg i dag slik jeg ser det. Har du snakket med terapeuten din om dette? Å etablere trygghet i nåtid er en forutsetning for å kunne få god effekt av traumeterapi. Jeg har generelt liten tro på at å flytte kan gjøre at man får økt trygghet, da trygghet er noe man må finne hos seg selv innenfra. Og å flytte hjelper da ikke, siden det som kjent hjelper lite å rømme fra seg selv. Tror du det kan være risiko for at din forfølger kan finne på å flytte etter deg eventuelt om du skulle flytte? Er han en reell fare for deg eller er du mer redd ham? I så fall finnes det god hjelp å få mot denne redselen og da ville jeg nok vurdert å bli boende og jobbe med min egen redsel, selv om det er tøft.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg vet litt hvordan du har det da jeg selv også til dels omgås min overgriper i dag, men han er ingen reell trussel for meg i dag slik jeg ser det. Har du snakket med terapeuten din om dette? Å etablere trygghet i nåtid er en forutsetning for å kunne få god effekt av traumeterapi. Jeg har generelt liten tro på at å flytte kan gjøre at man får økt trygghet, da trygghet er noe man må finne hos seg selv innenfra. Og å flytte hjelper da ikke, siden det som kjent hjelper lite å rømme fra seg selv. Tror du det kan være risiko for at din forfølger kan finne på å flytte etter deg eventuelt om du skulle flytte? Er han en reell fare for deg eller er du mer redd ham? I så fall finnes det god hjelp å få mot denne redselen og da ville jeg nok vurdert å bli boende og jobbe med min egen redsel, selv om det er tøft.

Ja. Sant at jeg må jobbe med meg selv også. Samtidig er det en trussel utenfra også som det hadde hjulpet å kommet bort fra, hvis du skjønner. Det er en voldelig syk mann som går fri og lett kan komme til meg. Det hadde redusert stresset litt om jeg ikke trengte være redd for at han skal dukke opp , hvis du skjønner. 

Anonymkode: 527da...0b7

[Eva Sofie]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Sant at jeg må jobbe med meg selv også. Samtidig er det en trussel utenfra også som det hadde hjulpet å kommet bort fra, hvis du skjønner. Det er en voldelig syk mann som går fri og lett kan komme til meg. Det hadde redusert stresset litt om jeg ikke trengte være redd for at han skal dukke opp , hvis du skjønner. 

Anonymkode: 527da...0b7

Ja, jeg forstår. Det er ikke gode forhold å skulle bearbeide traumer under det der, men mulig du er i stabiliseringsfasen av traumeterapien siden du har de reaksjonene du beskriver at du har. Hadde jeg vært deg, ville jeg ha tatt dette opp med terapeuten min og hørt hva han eller hun tenker er det beste for deg å gjøre i situasjonen. Terapeuten din kjenner deg bedre enn oss her på forumet og kan uttale seg litt mer spesifikt om din situasjon og deg. Ønsker deg lykke til i hvert fall med terapien og alt.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Ja, jeg forstår. Det er ikke gode forhold å skulle bearbeide traumer under det der, men mulig du er i stabiliseringsfasen av traumeterapien siden du har de reaksjonene du beskriver at du har. Hadde jeg vært deg, ville jeg ha tatt dette opp med terapeuten min og hørt hva han eller hun tenker er det beste for deg å gjøre i situasjonen. Terapeuten din kjenner deg bedre enn oss her på forumet og kan uttale seg litt mer spesifikt om din situasjon og deg. Ønsker deg lykke til i hvert fall med terapien og alt.

Tusen takk🙂

Anonymkode: 527da...0b7

[Glitter]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Sant at jeg må jobbe med meg selv også. Samtidig er det en trussel utenfra også som det hadde hjulpet å kommet bort fra, hvis du skjønner. Det er en voldelig syk mann som går fri og lett kan komme til meg. Det hadde redusert stresset litt om jeg ikke trengte være redd for at han skal dukke opp , hvis du skjønner. 

Anonymkode: 527da...0b7

Skjønner hvordan du har det da jeg har vært der selv. Hadde besøksforbud og voldsalarm. Det er nå litt over to år siden jeg måtte utløse den sist og jeg blir fortsatt redd hvis jeg plutselig hører høye lyder fra naboen om kvelden når jeg skal sove, men på samme tid er det ingenting mot redslen jeg hadde før og selv om jeg skvetter og blir automatisk redd ved triggende lyder så har jeg begynt å tro han vil holde seg vekke. Usikker på hvordan han vil reagere etter rettsaken, men det får jeg ta da. 

Jeg tror heller ikke det å flykte er løsningen på problemet. Hvis det er en reell fare for at han oppsøker deg så ville jeg spurt politiet om en voldsalarm. Hos meg har de kommet innen 5 min de tre gangene jeg har utløst den. Det var en stor trygghet i den perioden.