Vinkling av tanker/syn på ting. Hvordan vet vi.......

[AnonymBruker]

... om vi faktisk har en lidelse/sykdom/utfordring eller om vi bare er late eller mangler selvdisiplin?
 

Du sliter med å stå opp om morgenen. Du hører ikke alarmen for du er i dyp dyp søvn. Ungdom får faktisk enkelte steder tilrettelagt nå og jobb om kveldene fordi de ikke kommer seg opp. Dårlig selvdisiplin eller lidelse?

Noen får ME. Noen mener det er latskap. Andre mener det er en lidelse.

Hvor skilles tvangstanker fra å være selvdisiplinert? Feks trening, kosthold og gjøremål. Har laget tråder om noe jeg var opptatt av, noen mente jeg hadde tvangstanker mens andre så på det som selvdisiplin.

 

Anonymkode: 2d66d...93e

[Glitter]

Jeg tror vel forskjellen på om det er en lidelse eller bare latskap, selvdisiplin, dårlig adferd osv. Kommer an på hvor uttalt det er for den det gjelder. 

Jeg var for eksempel det mest rolige menneske før som aldri gjorde noe galt, men så slo sykdommen ut for fullt og jeg har periodevis ekstremt selvdestruktiv atferd som bryter med normer og regler i samfunnet. Jeg prøver så godt jeg kan å unngå det, men så går det i svart for meg og jeg agerer på impulsene. Jeg er fortsatt like snill mot andre, men jeg er helt jævlig mot meg selv. Et så stort svikt og endring i funksjon og adferd bunner ned i alvorlig psykisk lidelse. Det er det jo ingen tvil om. Samtidig så må jeg jo kjempe for å komme meg ut av dette, men det tar tid og selv om det er færre "episoder" nå enn tidligere så har jeg fortsatt episoder innimellom. Behandleren min har sagt at fra man begynner i behandling med min type problematikk så kan det ta opp mot ti år før en er så frisk at en er symptomfri, men at det jo skjer en gradvis bedring hvor det går lenger tid mellom hvert utbrudd. 

Jeg tenker at en av faktorene som avgjør om det er sykdom eller ikke, er hvordan personen var før. Det er jo ikke slik at en person som alltid har hatt arbeidsmoral og mye aktivitet i livet bare helt plutselig finner ut at hn skal ligge på et mørkt soverom dagen lang. Da tyder det jo på ME. 

Samme med meg som endret meg så dramatisk da jeg var 25 år og møtte veggen. Jeg var jo aldri slik tidligere.

[AnonymBruker]

Og jeg har blitt aggressiv i voksen alder. Jeg trodde aldri jeg skulle begynne å ødelegge ting. Men jeg oppsøkte også hjelp. Jeg ble deprimert når jeg var 16, fullførte ikke 1.året vdg på det. Siden har jeg hatt tilbakevendende depresjon. 
 

Men kan det ligge i genene? Noen i min familie er positive, stabile og har stå på vilje. Kanskje var de bare heldige med omgivelsene. Derimot er det også noen som er husket som innmari sure og negative. Jeg er livredd for at jeg har arvet et negativt sinn. 
 

Corona hjalp meg å slappe av fordi alt ble stengt ned. Jeg slapp å føle jeg gikk glipp av alt, men nå ser jeg livet er i ferd med å gå tilbake til normalen for enkelte og jeg er redd jeg skal bli deprimert igjen. 
 

Anonymkode: 2d66d...93e

[stjernestøv]

Ingen lider med vilje, så det er mye som ikke er latskap. 

[Worrisome Plenty]

Det er veldig lett å skille tvangstanker fra selvdisiplin. Tvangstanker er aldri produktivt. Det er meningsløse handlinger som kun går ut på å milde angsten noen minutter. Selvdisiplin er noe helt annet. En slags floskel går igjen om att en med OCD ville være en dyktig regnskapsfører eller programmerer. Dette er selvfølgelig tull og tøys, det går langt forbi kontroll, det er manisk sjekking om og om igjen som knuser produktiviteten.