Avhengig av piller

[AnonymBruker]

Lurer på om jeg er blitt avhengig av piller.

når jeg våkner om morgenen så gleder jeg meg bare til at dagen kan bli 1600 så jeg kan ta piller slikt at jeg får sove eller bedøvd meg slikt at jeg ikke føler eller er våken resten av dagen. Er dette medisin misbruk? Jeg har fått forskrevet de for angst å jeg har angst hele dagen, jeg holder ikke ut dagen uten beroligende.  Redd for å bli narkoman oppi det hele. Jeg tar sterke smertestillende og beroligende. 

Anonymkode: 0fc4f...968

[XbellaX]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om jeg er blitt avhengig av piller.

når jeg våkner om morgenen så gleder jeg meg bare til at dagen kan bli 1600 så jeg kan ta piller slikt at jeg får sove eller bedøvd meg slikt at jeg ikke føler eller er våken resten av dagen. Er dette medisin misbruk? Jeg har fått forskrevet de for angst å jeg har angst hele dagen, jeg holder ikke ut dagen uten beroligende.  Redd for å bli narkoman oppi det hele. Jeg tar sterke smertestillende og beroligende. 

Anonymkode: 0fc4f...968

Kan jeg spørre hva slags annen hjelp du får? Har du gått på medisinene lenge og hva slags medisiner er det snakk om?

[Glitter]

Det høres ikke helt greit ut for deg. Er motivet ditt for å ta pillene kun å bli kvitt angst og smerter? Eller har du begynt å se fram til selve rusen i seg selv? Uansett er det jo ikke bra å være så avhengig av det at du nærmest teller ned timene, men hvis det i tillegg er sistnevnte så ringer varsellampene mine for at du har utviklet en større avhengighet som du bør få hjelp med. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, XbellaX skrev:

Kan jeg spørre hva slags annen hjelp du får? Har du gått på medisinene lenge og hva slags medisiner er det snakk om?

Har fått noe psykolog hjelp i et par mnder men avsluttet. Får noe oppfølging av fastlegen i forhold til medisiner. Tar pinexforte å tramadol å sobril eller stesolid og imovane,  har godt på sobril i et år å Imovane i snart et år,stesolid har jeg tatt av og på i snart 5 år. Hi

Anonymkode: 0fc4f...968

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Glitter skrev:

Det høres ikke helt greit ut for deg. Er motivet ditt for å ta pillene kun å bli kvitt angst og smerter? Eller har du begynt å se fram til selve rusen i seg selv? Uansett er det jo ikke bra å være så avhengig av det at du nærmest teller ned timene, men hvis det i tillegg er sistnevnte så ringer varsellampene mine for at du har utviklet en større avhengighet som du bør få hjelp med. 

Motiver er å slippe å forholde meg til verden å meg selv å tanker. Orker ikke all angsten å når klokken er over 1600 så skal jeg ikke noe mer om dagene så da kan jeg ta de å få fred frem til neste dag.

hi

Anonymkode: 0fc4f...968

[XbellaX]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har fått noe psykolog hjelp i et par mnder men avsluttet. Får noe oppfølging av fastlegen i forhold til medisiner. Tar pinexforte å tramadol å sobril eller stesolid og imovane,  har godt på sobril i et år å Imovane i snart et år,stesolid har jeg tatt av og på i snart 5 år. Hi

Anonymkode: 0fc4f...968

Slik du beskriver det ut i fra det korte innlegget ditt høres det ut som om du bør kontakte din fastlege og be om hjelp på nytt. Det kommer ingenting godt ut av å fortsette i dette sporet.

[Eva Sofie]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om jeg er blitt avhengig av piller.

når jeg våkner om morgenen så gleder jeg meg bare til at dagen kan bli 1600 så jeg kan ta piller slikt at jeg får sove eller bedøvd meg slikt at jeg ikke føler eller er våken resten av dagen. Er dette medisin misbruk? Jeg har fått forskrevet de for angst å jeg har angst hele dagen, jeg holder ikke ut dagen uten beroligende.  Redd for å bli narkoman oppi det hele. Jeg tar sterke smertestillende og beroligende. 

Anonymkode: 0fc4f...968

Tenker det er positivt for deg selv at du løfter opp dette temaet. Det viser at det er noe ved situasjonen som uroer deg og som du kanskje er villig til å gjøre noe med.

Du sier at du "gleder deg" til dagen blir 16.00 for å kunne sove eller bli bedøvd resten av døgnet, og jeg tenker at dette er ingen heldig livsmestring. Jeg går selv på sterke smertestillende og har gjort det over flere år, men det kunne aldri falle meg inn å bruke de destruktivt på denne måten. Du burde se på hva det er i livet som gjør at du vil bedøves og sove deg igjennom døgnet. Er det noe ved situasjonen du kan ta tak i og gjøre noe med? Ønsker du selv å utsette deg for det ubehaget det er å gjøre en endring? Behandling av angst er jo på lang sikt og primært ikke medisiner om man ønsker seg en endring i livssituasjonen. Da må det nok en eller annen terapi til som innebærer en viss form for eksponering og ubehag. Angst er ikke farlig. Det er en irrasjonell frykt. Når frykten i oss har gått litt løpsk og varsellampene lyser også når det ikke er reell fare.

men jeg spør meg selv om du føler også en lykkefølelse etter at du har tatt Tramadol? Jeg har forstått at noen kan oppleve en oppstemt lykkefølelse etter inntak av medisinen. Har lest et sted at Tramadol i seg virker antidepressivt, men dette kan ev. andre her på forumet uttale seg mer spesifikt om enn meg. En bivirkning er jo også eufori, men det er ikke det jeg sikter til her. Jeg gikk på Nobligan Retard (med Tramadol som virkestoff) et par år, men merket selv ikke noe til dette.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Tenker det er positivt for deg selv at du løfter opp dette temaet. Det viser at det er noe ved situasjonen som uroer deg og som du kanskje er villig til å gjøre noe med.

Du sier at du "gleder deg" til dagen blir 16.00 for å kunne sove eller bli bedøvd resten av døgnet, og jeg tenker at dette er ingen heldig livsmestring. Jeg går selv på sterke smertestillende og har gjort det over flere år, men det kunne aldri falle meg inn å bruke de destruktivt på denne måten. Du burde se på hva det er i livet som gjør at du vil bedøves og sove deg igjennom døgnet. Er det noe ved situasjonen du kan ta tak i og gjøre noe med? Ønsker du selv å utsette deg for det ubehaget det er å gjøre en endring? Behandling av angst er jo på lang sikt og primært ikke medisiner om man ønsker seg en endring i livssituasjonen. Da må det nok en eller annen terapi til som innebærer en viss form for eksponering og ubehag. Angst er ikke farlig. Det er en irrasjonell frykt. Når frykten i oss har gått litt løpsk og varsellampene lyser også når det ikke er reell fare.

men jeg spør meg selv om du føler også en lykkefølelse etter at du har tatt Tramadol? Jeg har forstått at noen kan oppleve en oppstemt lykkefølelse etter inntak av medisinen. Har lest et sted at Tramadol i seg virker antidepressivt, men dette kan ev. andre her på forumet uttale seg mer spesifikt om enn meg. En bivirkning er jo også eufori, men det er ikke det jeg sikter til her. Jeg gikk på Nobligan Retard (med Tramadol som virkestoff) et par år, men merket selv ikke noe til dette.

Jeg takler ikke livet, å angsten å følelsen av mislykket er så sterk. Egentlig vil jeg bare dø men det er ikke et alternativ, så det å bedøve meg hjelper meg til å holde ut. Det som uroer meg er ønsket om noe sterkere, for jeg føler ikke det jeg bruker nå hjelper på , jeg må ta dobbelt av alt å må ta alt sammen for å få nok virkning. 
 

ja jeg blir oppstemt å glad av tramadol, livet blir lysere for et par timer. Hi

Anonymkode: 0fc4f...968

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Motiver er å slippe å forholde meg til verden å meg selv å tanker. Orker ikke all angsten å når klokken er over 1600 så skal jeg ikke noe mer om dagene så da kan jeg ta de å få fred frem til neste dag.

hi

Anonymkode: 0fc4f...968

Det forstår jeg. Min vei inn i misbruk og avhengighet var at jeg ville flykte fra verden. Da jeg begynte å prøve mer enn alkohol opplevde jeg å få total pause. Jeg ble til og med glad. Det ble min eneste måte å unngå å ta mitt eget liv. Var så langt nede at jeg evnet ikke se konsekvenser. 

Det rskalerte til tungt blandingsmisbruk og mye jævlig har skjedd meg i tiden jeg ruset meg. Det som ført var min vei ut av avgrunnen, ble mitt største helvete. 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg takler ikke livet, å angsten å følelsen av mislykket er så sterk. Egentlig vil jeg bare dø men det er ikke et alternativ, så det å bedøve meg hjelper meg til å holde ut. Det som uroer meg er ønsket om noe sterkere, for jeg føler ikke det jeg bruker nå hjelper på , jeg må ta dobbelt av alt å må ta alt sammen for å få nok virkning. 
 

ja jeg blir oppstemt å glad av tramadol, livet blir lysere for et par timer. Hi

Anonymkode: 0fc4f...968

 

Det uroer meg også. Det ser ut til å holde på å eskalere for deg, og om du ikke gjør noe nå er jeg redd dette skal utvikle seg videre til et reelt rusmisbruk. Det å stadig trenge noe sterkere er typisk og noe som på sikt kan drive deg til å skaffe deg illegale midler. Jeg startet med kun 5 øl. Eskalerte til 15 øl på en kveld. Så begynte jeg med én o,2 g stripe amfetamin på en hel dag. Eskalerte til 2 g i døgnet, med bruk av sprøyter. Og i tillegg røyket jeg hasj, tok av og til opiater, fleinsopp og MDMA i helgene. Det tok helt av, og jeg har til sammen vært i rusbehandling 17 mnd rusbehandling. Tre av de på tvang. Og nå må jeg leve det det suget etter rus resten av livet. Og et rulleblad og ryktene. 

Jeg sier IKKE at dette trenger å skje deg, men jeg kjenner meg igjen i en del av det du tenker rundt bruken, årsaken til bruken og at du har begynt å øke mengden. 

Jeg håper du kan skaffe deg hjelp. For risikoen for at det eskalerer er der. Jeg er den siste folk hadde trodd skulle bli sprøytenarkoman. Jeg var HELT i mot rusmidler før. Sa konsekvent nei hvis noen tilbydde meg hasj på fest og ble sint på min søster da hun sa ja. Hvis noen hadde fortalt meg det jeg forteller deg nå i da jeg var i samme "fase" som deg så hadde jeg sagt at det selvsagt ikke vil skje meg. Aldri i verden. Men grensene viskes ut. 

Beklager dette skremsels-innlegget. Jeg bre kjenner meg igjen og blir bekymret. 

[Eva Sofie]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg takler ikke livet, å angsten å følelsen av mislykket er så sterk. Egentlig vil jeg bare dø men det er ikke et alternativ, så det å bedøve meg hjelper meg til å holde ut. Det som uroer meg er ønsket om noe sterkere, for jeg føler ikke det jeg bruker nå hjelper på , jeg må ta dobbelt av alt å må ta alt sammen for å få nok virkning. 
 

ja jeg blir oppstemt å glad av tramadol, livet blir lysere for et par timer. Hi

Anonymkode: 0fc4f...968

Da har du vel nå gjort samme valget som Peer Gynt i lang tid når Bøygen sa: "Gå utenom, sa Bøygen, gå utenom". Bøygen i Peer gynt har blitt et litterært uttrykk for at mennesker i mange tilfeller viker unna det vanskelige i livet og velger den enkleste utveien.

Er du klar for å gjøre noe annet? Et godt valg for deg selv? Det du gjør nå er bare destruktivt. Jeg antar at du hopper over morgendosen av medisinen for å få tilstrekkelig til å bli bedøvet nok til kl. 16.00. Om ikke må jo fastlegen din ha oppdaget dette dobbeltforbruket ditt og om han er sitt ansvar bevisst med oppriktig omsorg for sine pasienter, burde han også ha reagert på det. Det er ingen god omsorg å forskrive medisiner til et avhengighetsforbruk. Det fører bare til problemer for den det gjelder. Kanskje det gir umiddelbar lindring der og da, men ingen løsning på sikt.

Jeg går som sagt på smertestillende selv, to A-preparater, og jeg har full åpenhet overfor legene som følger meg opp de gangene jeg bruker mindre og de gangene jeg ser meg nødt til å øke dosen noe i perioder med økte smerter (med legenes tillatelse til å øke), men jeg har aldri brukt mine medisiner destruktivt - og jeg har heller ikke blandet bevisst en blanding av smertestillende, beroligende og sovemedisiner selv om jeg har anledning til det, fordi jeg ikke ønsker meg inn i et destruktivt avhengighetsforhold. Jeg har gjennom de 5 årene med smertestillende behandling hele tiden jobbet mot lavest mulig effektive dose i samarbeid med legene. Jeg håper for din del at du vil ta motet til deg og bestille en time til legen for å drøfte denne situasjonen med ham. Det tror jeg også de som er rundt deg vil sette pris på. Jeg tenker at familie og ev. venner må jo ha uttrykt bekymring når de ser at du sover så store deler av døgnet.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Glitter skrev:

Det forstår jeg. Min vei inn i misbruk og avhengighet var at jeg ville flykte fra verden. Da jeg begynte å prøve mer enn alkohol opplevde jeg å få total pause. Jeg ble til og med glad. Det ble min eneste måte å unngå å ta mitt eget liv. Var så langt nede at jeg evnet ikke se konsekvenser. 

Det rskalerte til tungt blandingsmisbruk og mye jævlig har skjedd meg i tiden jeg ruset meg. Det som ført var min vei ut av avgrunnen, ble mitt største helvete. 

 

Det uroer meg også. Det ser ut til å holde på å eskalere for deg, og om du ikke gjør noe nå er jeg redd dette skal utvikle seg videre til et reelt rusmisbruk. Det å stadig trenge noe sterkere er typisk og noe som på sikt kan drive deg til å skaffe deg illegale midler. Jeg startet med kun 5 øl. Eskalerte til 15 øl på en kveld. Så begynte jeg med én o,2 g stripe amfetamin på en hel dag. Eskalerte til 2 g i døgnet, med bruk av sprøyter. Og i tillegg røyket jeg hasj, tok av og til opiater, fleinsopp og MDMA i helgene. Det tok helt av, og jeg har til sammen vært i rusbehandling 17 mnd rusbehandling. Tre av de på tvang. Og nå må jeg leve det det suget etter rus resten av livet. Og et rulleblad og ryktene. 

Jeg sier IKKE at dette trenger å skje deg, men jeg kjenner meg igjen i en del av det du tenker rundt bruken, årsaken til bruken og at du har begynt å øke mengden. 

Jeg håper du kan skaffe deg hjelp. For risikoen for at det eskalerer er der. Jeg er den siste folk hadde trodd skulle bli sprøytenarkoman. Jeg var HELT i mot rusmidler før. Sa konsekvent nei hvis noen tilbydde meg hasj på fest og ble sint på min søster da hun sa ja. Hvis noen hadde fortalt meg det jeg forteller deg nå i da jeg var i samme "fase" som deg så hadde jeg sagt at det selvsagt ikke vil skje meg. Aldri i verden. Men grensene viskes ut. 

Beklager dette skremsels-innlegget. Jeg bre kjenner meg igjen og blir bekymret. 

Så sterk du har vært, virkelig imponert. Takk for masse råd å motivasjon. Huff er så vanskelig alt samment. Hi

Anonymkode: 0fc4f...968

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Da har du vel nå gjort samme valget som Peer Gynt i lang tid når Bøygen sa: "Gå utenom, sa Bøygen, gå utenom". Bøygen i Peer gynt har blitt et litterært uttrykk for at mennesker i mange tilfeller viker unna det vanskelige i livet og velger den enkleste utveien.

Er du klar for å gjøre noe annet? Et godt valg for deg selv? Det du gjør nå er bare destruktivt. Jeg antar at du hopper over morgendosen av medisinen for å få tilstrekkelig til å bli bedøvet nok til kl. 16.00. Om ikke må jo fastlegen din ha oppdaget dette dobbeltforbruket ditt og om han er sitt ansvar bevisst med oppriktig omsorg for sine pasienter, burde han også ha reagert på det. Det er ingen god omsorg å forskrive medisiner til et avhengighetsforbruk. Det fører bare til problemer for den det gjelder. Kanskje det gir umiddelbar lindring der og da, men ingen løsning på sikt.

Jeg går som sagt på smertestillende selv, to A-preparater, og jeg har full åpenhet overfor legene som følger meg opp de gangene jeg bruker mindre og de gangene jeg ser meg nødt til å øke dosen noe i perioder med økte smerter (med legenes tillatelse til å øke), men jeg har aldri brukt mine medisiner destruktivt - og jeg har heller ikke blandet bevisst en blanding av smertestillende, beroligende og sovemedisiner selv om jeg har anledning til det, fordi jeg ikke ønsker meg inn i et destruktivt avhengighetsforhold. Jeg har gjennom de 5 årene med smertestillende behandling hele tiden jobbet mot lavest mulig effektive dose i samarbeid med legene. Jeg håper for din del at du vil ta motet til deg og bestille en time til legen for å drøfte denne situasjonen med ham. Det tror jeg også de som er rundt deg vil sette pris på. Jeg tenker at familie og ev. venner må jo ha uttrykt bekymring når de ser at du sover så store deler av døgnet.

Ja fordeler medisinene på ettermiddag å kveld, har hadd mye medisiner liggende etter noen dødsbo så nå må jeg til legen for å få mer, så ser jo at jeg må gjøre noe, men hittil har legen vært generøs med å skrive ut resepter.  Hi

Anonymkode: 0fc4f...968

[AnonymBruker]

@kupton finnes det lovlige medisiner man kan ta for å være kronisk bedøvd slik at man ikke behøver å forholde seg noe særlig til livet og det at man lever? 

Anonymkode: 34d88...856

[kupton]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

@kupton finnes det lovlige medisiner man kan ta for å være kronisk bedøvd slik at man ikke behøver å forholde seg noe særlig til livet og det at man lever? 

Anonymkode: 34d88...856

Nei, eller ja. Det finnes jo narkosemedisiner som er lovlige. Men du finner ingen anestesilege som er villig til å flytte inn hos deg for å holde deg i varig narkose.

[AnonymBruker]

2 timer siden, kupton skrev:

Nei, eller ja. Det finnes jo narkosemedisiner som er lovlige. Men du finner ingen anestesilege som er villig til å flytte inn hos deg for å holde deg i varig narkose.

Somnolens holder lenge for meg

Anonymkode: 34d88...856