AnonymBruker Posted July 4 Jeg får ikke noe glede av ting lenger i livet. Uansett hva jeg gjør (feks fest, henge med venner, reise osv). Sitter alltid igjen med en dårlig følelse, jeg forstår ikke hvorfor. . Alltid vært fysisk aktiv og opptatt av kosthold helt til dette kom snikende inn på meg. Er sliten og umotivert. Har bare lyst å være alene. Men kjenner på at jeg sløser og har sløst bort ungdomstiden min på denne depresjonen. Siste 4 åra har det vært slik.. Alle kommer seg videre i livet med samboer, hus og barn. Mens jeg bare prøver å komme meg gjennom dag for dag. Samtidig som jeg ønsker å komme meg videre, så orker jeg ikke. Vil bare være i fred.. Lurer på om noen har samme erfaring og hva man kan gjøre for å komme seg opp og ut av dette mørket? Har gått til psykiater før, og står på wellbutrin. Den har hjulpet noe, lettere å komme seg forbi dørstokkmila men er likevel altfor ofte langt nede.. Jeg er så forbanna lei og sliten. Hva mer er det man kan gjøre? Anonymkode: d5018...10f 0 Quote Share this post Link to post Share on other sites
AnonymBruker Posted July 4 Er vel sånn det er å være deprimert. Jeg har selv vært deprimert siden tenårene som naturlig nok har gjort at jeg har skjøvet alle de vennene jeg en gang hadde bort. Så nå sitter jeg igjen helt alene og orker ikke og har ingen energi til å være sammen med andre folk lenger fordi man ser på alt som meningsløst. Men det som har hjulpet meg litt er zoloft for den har gjort at jeg orker litt mer f. Eks husarbeid eller lage middag er ikke et umulig prosjekt lenger. Anonymkode: 7b493...810 0 Quote Share this post Link to post Share on other sites
AnonymBruker Posted July 4 1 time siden, AnonymBruker skrev: Er vel sånn det er å være deprimert. Jeg har selv vært deprimert siden tenårene som naturlig nok har gjort at jeg har skjøvet alle de vennene jeg en gang hadde bort. Så nå sitter jeg igjen helt alene og orker ikke og har ingen energi til å være sammen med andre folk lenger fordi man ser på alt som meningsløst. Men det som har hjulpet meg litt er zoloft for den har gjort at jeg orker litt mer f. Eks husarbeid eller lage middag er ikke et umulig prosjekt lenger. Anonymkode: 7b493...810 Trist å høre at du har det sånn, håper du får det bedre snart❤️ Har skyvd vekk det fleste vennene mine også, de som er igjen har begynt å fått seg ett familieliv og er da opptatt hele tiden. Det er så kjipt å aldri bli kvitt denne depresjonen, lider seg gjennom dag for dag. Skjønner ikke hva mer man kan gjøre for å komme seg ut. Har holdt meg i arbeid, presser meg til å fortsette med interessene mine, søkt hjelp og tatt medisiner. Inni hodet er det meste mørkt og meningsløst. Er ikke mye til ett liv og vet ikke hvor lenge jeg skal gidde å stå i dette.. Anonymkode: d5018...10f 0 Quote Share this post Link to post Share on other sites
frosken Posted July 4 53 minutter siden, AnonymBruker skrev: Trist å høre at du har det sånn, håper du får det bedre snart❤️ Har skyvd vekk det fleste vennene mine også, de som er igjen har begynt å fått seg ett familieliv og er da opptatt hele tiden. Det er så kjipt å aldri bli kvitt denne depresjonen, lider seg gjennom dag for dag. Skjønner ikke hva mer man kan gjøre for å komme seg ut. Har holdt meg i arbeid, presser meg til å fortsette med interessene mine, søkt hjelp og tatt medisiner. Inni hodet er det meste mørkt og meningsløst. Er ikke mye til ett liv og vet ikke hvor lenge jeg skal gidde å stå i dette.. Anonymkode: d5018...10f Har du prøvd andre medikamenter enn wellbutrin? Hvis ikke, så bør du be om en fornyet vurdering mht medisinering. 1 Quote Share this post Link to post Share on other sites
Eva Sofie Posted July 5 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er så kjipt å aldri bli kvitt denne depresjonen, lider seg gjennom dag for dag. Skjønner ikke hva mer man kan gjøre for å komme seg ut. Har holdt meg i arbeid, presser meg til å fortsette med interessene mine, søkt hjelp og tatt medisiner. Inni hodet er det meste mørkt og meningsløst. Er ikke mye til ett liv og vet ikke hvor lenge jeg skal gidde å stå i dette.. Anonymkode: d5018...10f Jeg skulle til å foreslå interesser, men ser at du har jo ivaretatt disse. Hva med fysisk aktivitet? Å komme deg ut i litt frisk luft og på litt gåtur i en halv times tur hver dag eller to-tre ganger i uken om det er nok i begynnelsen? Fysisk aktivitet gjerne i frisk luft virker antidepressivt i seg selv. Det er ikke for ingenting at de presser deprimerte pasienter med ut på daglige gåturer når man er innlagt - jeg har selv vært der. Kanskje du kan få med deg en turkammerat som gjør det hele litt mer forpliktende? Dørstokkmila kan være høy å overkomme alene. Om du orker styrketrening, gir dette et rusj av endorfiner og det er i hvert fall oppkvikkende der og da. Da jeg trente aktivt styrketrening, fikk jeg nesten ikke lagt meg de kveldene jeg hadde hatt en hard treningsøkt på treningsstudio pga. "lykkerus" og oppkvikkethet. 0 Quote Share this post Link to post Share on other sites
AnonymBruker Posted July 5 23 timer siden, AnonymBruker skrev: Er vel sånn det er å være deprimert. Jeg har selv vært deprimert siden tenårene som naturlig nok har gjort at jeg har skjøvet alle de vennene jeg en gang hadde bort. Så nå sitter jeg igjen helt alene og orker ikke og har ingen energi til å være sammen med andre folk lenger fordi man ser på alt som meningsløst. Men det som har hjulpet meg litt er zoloft for den har gjort at jeg orker litt mer f. Eks husarbeid eller lage middag er ikke et umulig prosjekt lenger. Anonymkode: 7b493...810 øke dosen eller bytte medisin . Anonymkode: 79dc1...bf6 0 Quote Share this post Link to post Share on other sites
