Usikker og stresset ang diagnose

[Pixel]

Ønsker litt input angående noen tanker, kanskje det er noen her i samme situasjon som har tips & tricks. Skal legges inn snart men får ikke møtt psykologen og behandler før om en stund så jeg prøver meg her. Er desperat.

Er "stabil" på lamicta og seroquel depo. Har selvmedisenert mange år pga av en ubehandlet diagnose, å det gikk over stokk og stein når en lege satte meg på snri venlafaxin pga av tunge depresjoner og svingninger i humøret. Venlafaxin utløste en turbo ladet mani, jeg visste ikke hva bipolar var på denne tiden men har skjønt lenge att det var noe unormalt med psyken min.
Går ikke inn på detaljer angående manien men etter mye galskap sendte politiet meg på akutt psykiatrisk rimelig fort.

Fikk utredning for 4 år siden, men sliter fortsatt med rus. Prøver stadig vekk å kjøre meg i psykose så jeg kan prøve å ta selvmord eller trigge mani, men klarer det ikke. Hodet mitt vil ødelegge meg fordi jeg fortjener å ikke leve. Føler meg fanget i armene til djevelen. Vet ikke hvem jeg er.

Tror dere medisinene stabiliserer meg til en hvis grad uansett om jeg ruser meg?

Får en tanke om att jeg ikke har denne diagnosen når jeg ikke klarer å trigge mani osv, vurderer å slutte med medisinene for å se om jeg klarer meg uten, men siste gang jeg sluttet havnet jeg på akutten igjen. Var så ødelagt at jeg bare lå i sengen, mistet fotfeste med realiteten å tankene mine terroriserte meg. Jeg måtte bæres inn på psyken da jeg var så sliten.

Jeg hører folk fortelle att når pasienter føler seg friske på medisiner får de en vrangforestilling om att de ikke har en lidelse å dermed slutter å ta det.

Kanskje jeg blir psyk pga av rusmisbruket mitt å ikke diagnosen når jeg slutter på medisin? Eller? Jeg er forvirret!

Fikk bp1 med psykotiske trekk, føler det ikke stemmer, kanskje man ikke forstår det selv hvor lost man kan være?

[Marye]

Det er ikke sikkert man får mani igjen, jeg fikk healing av hjernen min og det fjernet min evne til å bli Skikkelig manisk igjen.

høres ikke ut som du har det noe bra, Men å gjøre rus gjør det enda verre på sikt og de færreste kan styre om det går opp eller ned. 

[Pixel]

9 minutter siden, Marye skrev:

Det er ikke sikkert man får mani igjen, jeg fikk healing av hjernen min og det fjernet min evne til å bli Skikkelig manisk igjen.

høres ikke ut som du har det noe bra, Men å gjøre rus gjør det enda verre på sikt og de færreste kan styre om det går opp eller ned. 

Så man kan ha mani kun en eller to ganger? Sliter mest med depresjon, å jeg vet noen sliter mer med mani. Takk for svar.

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Marye skrev:

Det er ikke sikkert man får mani igjen, jeg fikk healing av hjernen min og det fjernet min evne til å bli Skikkelig manisk igjen.

høres ikke ut som du har det noe bra, Men å gjøre rus gjør det enda verre på sikt og de færreste kan styre om det går opp eller ned. 

Jeg er lei meg for å fortelle deg dette, men "healing" er bare tull, tøys, humbug og reinspikket svindel. 

Anonymkode: a8156...fa3

[Glitter]

Jeg har ikke noen gode råd om dette med mani og slikt, men jeg sliter med tilbakevendende depressiv lidelse, borderline og rusavhengighet blant annet. Jeg forstår dermed ditt behov for å ruse deg. Er det et tungt misbruk du har? Mitt var ganske tungt den perioden det pågikk, og da jeg hadde en sprekk i mars så ble det ti dager rett inn i sprøyter, amfetamin, MDMA, hasj, benzo og litt heroin. Det blir en helt fantastisk og befriende virkelighetsflukt. Hos meg tror jeg det trigget hypomani også for jeg ble MYE mer høyt oppe enn det jeg pleide før av rusen. Jeg snakket KONSTANT, havnet i nedverdigende seksuelle situasjoner og en del annet dumt. Men jeg storkoste meg jeg. Så fikk jeg psykotiske symptomer også fant jeg ut at jeg måtte stoppe etter å ha havnet i krøll med politiet to ganger på samme dag. Og da kom virkeligheten tilbake med full kraft. Jeg var så langt nede og så suicidal og ja. Det var mildt sagt jævlig. 

Og FORTSATT har jeg lyst til å ruse meg. Faktisk hadde jeg og kompis planer om det neste lørdag, men jeg tok til fornuft og avlyste det i dag. Prøver å huske på at selv om rusen gir meg fargene tilbake i livet for en stund så gjør den også at det blir så utrolig mye mørkere. Og jeg med mine diagnoser, svigninger og ustabilitet blir mye verre. Jeg prøver å komme meg ovenpå, men rusen kjører livet mitt i grøfta. 

Tror du ikke at det er sånn for deg også? At selv om det er så mye med rusen som er godt, så gjør den egentlig at du får det så mye verre? Hvis du er mye av og på med rusen så er det ikke rart at du får tanker/ønsker om å ta livet ditt. Hvis du skal ha noe håp om mer stabilitet og mindre lidelse så må rusen bort. Uansett hvor feil det måtte føles. Siden rusen tross alt har en positiv funksjon også. Har du gått i rusbehandling? 

[Marye]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lei meg for å fortelle deg dette, men "healing" er bare tull, tøys, humbug og reinspikket svindel. 

Anonymkode: a8156...fa3

Nei det stemmer ikke. Han gikk inn i hjernen min med et mentalt viskelær Gjennom å stikke fingrene inn i siden av ryggen min. som jeg kjente slettet deler i hjernen min og maniene er en saga blott. Jeg skulle tenke på hva jeg ville ha fjernet, men det gikk for fort og han fjernet evnen til å bli manisk dessverre. Det var jo ikke det jeg helst ville for å si det sånn. Selv om ringvirkningene av mani er forferdelige. Men han healet ikke i Jesu navn så da blir healingen demonisk. Man blir bedre der og da, men får større og verre problemer i ettertid. Og ganske riktig jeg fikk en alvorligere diagnose. Fra bipolar til schizoaffektiv 

MEN han kurerte smerten i nakken min og den er like god idag 2-3 år etter! Han kunne ikke vite jeg hadde en vond nakke heller, for det hadde jeg ikke fortalt noen. Men han kom med hånda si på den vonde Knuta jeg hadde hatt i år og dag og sa jeg ikke ville bli plaget mer av den. Der hadde han rett.

jeg er ikke kristen og hadde aldri tro på healing, jeg bare beskriver hva som har skjedd. Seeing is believing(?)

 

viskelæret i hjernen kjente jeg klart og tydelig som om du skulle klemt meg i armen 

Endret 9. juli 2020 av Marye

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Marye skrev:

Jeg skulle tenke på hva jeg ville ha fjernet, men det gikk for fort og han fjernet evnen til å bli manisk dessverre.

Jeg tar ikke stilling til healing og hvorvidt man tror det funker eller ikke, men jeg stusser litt over denne setningen jeg har sitert her. Det er vel ikke "dessverre" at du ikke har manier lenger? Rart at man kan ønske seg mani, synes jeg. Hilsen en med bp1

Anonymkode: 3af00...dbe

[Marye]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tar ikke stilling til healing og hvorvidt man tror det funker eller ikke, men jeg stusser litt over denne setningen jeg har sitert her. Det er vel ikke "dessverre" at du ikke har manier lenger? Rart at man kan ønske seg mani, synes jeg. Hilsen en med bp1

Anonymkode: 3af00...dbe

Vi er mange som ønsker oss mani. Selv om det førte til helvete og 1 mnds hukommelsestap og beltelegging på psykiatrisk. Jeg var også type 1. 
 

det er en drive som å ha tatt speed og det savner jeg

Endret 9. juli 2020 av Marye

[Pixel]

13 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg har ikke noen gode råd om dette med mani og slikt, men jeg sliter med tilbakevendende depressiv lidelse, borderline og rusavhengighet blant annet. Jeg forstår dermed ditt behov for å ruse deg. Er det et tungt misbruk du har? Mitt var ganske tungt den perioden det pågikk, og da jeg hadde en sprekk i mars så ble det ti dager rett inn i sprøyter, amfetamin, MDMA, hasj, benzo og litt heroin. Det blir en helt fantastisk og befriende virkelighetsflukt. Hos meg tror jeg det trigget hypomani også for jeg ble MYE mer høyt oppe enn det jeg pleide før av rusen. Jeg snakket KONSTANT, havnet i nedverdigende seksuelle situasjoner og en del annet dumt. Men jeg storkoste meg jeg. Så fikk jeg psykotiske symptomer også fant jeg ut at jeg måtte stoppe etter å ha havnet i krøll med politiet to ganger på samme dag. Og da kom virkeligheten tilbake med full kraft. Jeg var så langt nede og så suicidal og ja. Det var mildt sagt jævlig. 

Og FORTSATT har jeg lyst til å ruse meg. Faktisk hadde jeg og kompis planer om det neste lørdag, men jeg tok til fornuft og avlyste det i dag. Prøver å huske på at selv om rusen gir meg fargene tilbake i livet for en stund så gjør den også at det blir så utrolig mye mørkere. Og jeg med mine diagnoser, svigninger og ustabilitet blir mye verre. Jeg prøver å komme meg ovenpå, men rusen kjører livet mitt i grøfta. 

Tror du ikke at det er sånn for deg også? At selv om det er så mye med rusen som er godt, så gjør den egentlig at du får det så mye verre? Hvis du er mye av og på med rusen så er det ikke rart at du får tanker/ønsker om å ta livet ditt. Hvis du skal ha noe håp om mer stabilitet og mindre lidelse så må rusen bort. Uansett hvor feil det måtte føles. Siden rusen tross alt har en positiv funksjon også. Har du gått i rusbehandling? 

Takk for svar Glitter. Da er vi i samme båt. Sporadisk rusmisbruk. Sprøyter, dolcontin,speed,benzo,hasj bla bla. Har vært i rusbehandling 3 ganger. Prøvde å ta livet mitt på mdma og speed ikke så lenge siden, men mannen min stoppet meg. Rusen må bort for å skjekke hvordan det går ja, det har du rett i. Håper du holder deg unna rusen selv. Ja mye verre etter rusing, har ikke ruset meg på 3uker men det er nå jeg starter å miste hodet. Take care du også ❤️

[Glitter]

6 minutter siden, Pixel skrev:

Takk for svar Glitter. Da er vi i samme båt. Sporadisk rusmisbruk. Sprøyter, dolcontin,speed,benzo,hasj bla bla. Har vært i rusbehandling 3 ganger. Prøvde å ta livet mitt på mdma og speed ikke så lenge siden, men mannen min stoppet meg. Rusen må bort for å skjekke hvordan det går ja, det har du rett i. Håper du holder deg unna rusen selv. Ja mye verre etter rusing, har ikke ruset meg på 3uker men det er nå jeg starter å miste hodet. Take care du også ❤️

Så bra mannen din stoppet deg. Det er dessuten skummelt med overdose på MDMA. Jeg har tatt overdose på det og det gikk bra, synet kom tilbake og spasmene gav seg etter hvert, men jeg vet om ei som fikk store nevrologiske skader permanent. Som gikk ut over både tale og motorikk. 

Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna rusen. Må hele tiden huske på hvorfor jeg alltid når det punktet at jeg vil slutte med driten. Det er flott i starten, men så... 

Tre uker er kjempebra! ❤

[Pixel]

37 minutter siden, Glitter skrev:

Så bra mannen din stoppet deg. Det er dessuten skummelt med overdose på MDMA. Jeg har tatt overdose på det og det gikk bra, synet kom tilbake og spasmene gav seg etter hvert, men jeg vet om ei som fikk store nevrologiske skader permanent. Som gikk ut over både tale og motorikk. 

Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna rusen. Må hele tiden huske på hvorfor jeg alltid når det punktet at jeg vil slutte med driten. Det er flott i starten, men så... 

Tre uker er kjempebra! ❤

Ja, mdma tuller man ikke med, dosene blir høyere og høyere etterhvert også. 

Lurer på en ting. De sier selvskading er ett vidt begrep, å når jeg tenker meg om så selvskader jeg meg med rus. Føler du det? Det å bevist ødelegge hodet.?

[Glitter]

4 minutter siden, Pixel skrev:

Ja, mdma tuller man ikke med, dosene blir høyere og høyere etterhvert også. 

Lurer på en ting. De sier selvskading er ett vidt begrep, å når jeg tenker meg om så selvskader jeg meg med rus. Føler du det? Det å bevist ødelegge hodet.?

Ja selvskading er jo så mangt. Jeg vet egentlig ikke om jeg har brukt rus som selvskading. Mer som en flukt, men det er samme type flukt jeg søker etter når jeg skader meg fysisk. Også kan jeg tenke at jeg fortjener ikke en dritt uansett så da kan jeg like gjerne ruse meg for ting blir ikke bra uansett. Men jeg ruser meg ikke for å bevisst ødelegge hodet, det har nok blitt mer en konsekvens av det. Men rus er jo definitivt selvskading, og det er mulig jeg på et nivå har gjort det for å ødelegge meg selv. 

Jeg vet egentlig ikke jeg. Det var et vanskelig spørsmål. Men jeg vil vel si at motivet mitt for å ruse meg er å flykte fra virkeligheten og å få se alle fargene rundt meg. Ellers er det jo helt grått. 

[Pixel]

2 timer siden, Glitter skrev:

Ja selvskading er jo så mangt. Jeg vet egentlig ikke om jeg har brukt rus som selvskading. Mer som en flukt, men det er samme type flukt jeg søker etter når jeg skader meg fysisk. Også kan jeg tenke at jeg fortjener ikke en dritt uansett så da kan jeg like gjerne ruse meg for ting blir ikke bra uansett. Men jeg ruser meg ikke for å bevisst ødelegge hodet, det har nok blitt mer en konsekvens av det. Men rus er jo definitivt selvskading, og det er mulig jeg på et nivå har gjort det for å ødelegge meg selv. 

Jeg vet egentlig ikke jeg. Det var et vanskelig spørsmål. Men jeg vil vel si at motivet mitt for å ruse meg er å flykte fra virkeligheten og å få se alle fargene rundt meg. Ellers er det jo helt grått. 

Relaterer til den. Takk for svar:)

[AnonymBruker]

21 timer siden, Pixel skrev:

Takk for svar Glitter. Da er vi i samme båt. Sporadisk rusmisbruk. Sprøyter, dolcontin,speed,benzo,hasj bla bla. Har vært i rusbehandling 3 ganger. Prøvde å ta livet mitt på mdma og speed ikke så lenge siden, men mannen min stoppet meg. Rusen må bort for å skjekke hvordan det går ja, det har du rett i. Håper du holder deg unna rusen selv. Ja mye verre etter rusing, har ikke ruset meg på 3uker men det er nå jeg starter å miste hodet. Take care du også ❤️

Du må være heldig som har en samboer som orker å være sammen med deg sånn som du virker å være. Altså drive med rus og ustabil. Men du er kanskje mer oppegående i virkeligheten enn du høres ut som her? 

Anonymkode: 8ff00...198

[Pixel]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du må være heldig som har en samboer som orker å være sammen med deg sånn som du virker å være. Altså drive med rus og ustabil. Men du er kanskje mer oppegående i virkeligheten enn du høres ut som her? 

Anonymkode: 8ff00...198

Det er sporadisk bruk. Møter familie osv osv. Er ikke avhengig av et stoff som gjør att jeg må ruse meg 24/7. Men det jeg skriver i den første posten er en virkelighet. Har du noe å tilføye?