Har du stort nettverk ?

[AnonymBruker]

Jeg har kun kjæresten, barna mine og familien. Men jeg liker tid for meg selv. Hva med dere? 

Anonymkode: af955...82c

[Gjest dolmio]

Jeg har bare familien min her jeg bor. Jeg svaner familie og venner og vurderer sterkt å flytte herfra. 

[Glitter]

Her i byen har jeg mamma og pappa av voksne personer, barna mine som jeg ser en gang i uken og en venn (han er jo også voksen så klart) som jeg ser max to ganger i mnd, men det går nok som oftest mer enn to uker mellom hver gang. 

Så har jeg ei venninne i en annen by (for langt unna til dagsturer) og to i andre land. Hvor ett av de er Sør-Afrika 😛

Er alene mesteparten av uken. 

Endret 15. juli 2020 av Glitter

[Gondor]

Jeg har foreldre og barn pluss tre venninner. Det holder.

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lite nettverk. Foreldre har jeg. Ingen egentlige venner, sist jeg var på besøk hos en "venn" var over 2 år siden. Jeg hadde noen venner og var litt aktiv på kjærestefronten for 18-22 år siden. Ellers har jeg stort sett vert en eremitt. Jeg tror ikke jeg fester meg i bevisstheten hos folk, for ingen jeg kjente gjennom de 2 samboerne jeg hadde er noen jeg omgås nå. 2 stk er på facebook, ellers er jeg glemt i de miljøene der. Det er ikke så farlig altså, jeg trives egentlig best i eget selskap. Jeg har også 2 søstre som jeg antar jeg snakker med under 30 min hver gjennom ett år.

Jeg har en tung psykiatrisk diagnose der dette mønstret ikke er ukjent. (schizofreni).

Anonymkode: 1e610...237

[Eva Sofie]

Jeg har samboeren min og en til to venner det kan være jeg møter et par ganger i året. I tillegg er jeg og samboer venner med min tidligere samboer og det er vel egentlig ham jeg ser mest til etter samboeren min og andre venner, uten at jeg vektlegger det noen betydning. Jeg tror det heller sier noe om et lite fast nettverk. Men jeg klager ikke. Jeg trives slik og har alltid hatt et lite nettverk. Familien min har jeg nesten ingen kontakt med. "Let it be" som Paul Mc Cartny skrev.

Jeg har derimot et stort bekjentskapsnettverk i forbindelse med organisasjonsarbeid gjennom en årrekke og den lille jobben min som jeg p.t. er sykemeldt fra. Trygt når man kan være sammen med mennesker og samhandle med de, men de trenger egentlig ikke å vite en tøddel om meg, livet mitt og hvordan jeg har det, men at de likevel føler at de kjenner meg. De kjenner bare sakene jeg brenner for og hva jeg mener om en sak.

[Ekstra]

På 15.7.2020 den 11.07, AnonymBruker skrev:

Jeg har kun kjæresten, barna mine og familien. Men jeg liker tid for meg selv. Hva med dere? 

Anonymkode: af955...82c

Det spørs jo litt hva man legger i nettverk. Jeg antas det menes slekt og venner man snakker med ganske jevnlig og som man kan be om hjelp om det kniper, og selv stiller opp for. Jeg har vel 10-15 venninner i den kategorien, et par litt nærmere enn de andre. I tillegg til søsken, mann, barn og annen familie. Antar jeg i noens øyne har et stort nettverk.
 

Jeg liker også tid for meg selv og er ikke sammen med venninner og utvidet familie på daglig basis.

[AnonymBruker]

Kun foreldre. Har ingen venner eller bekjente, hverken i RL eller på Facebook.

Anonymkode: 06724...763

[påskelilje]

Jeg har forholdvis mange rundt meg. Har foreldre og søster, mann, tre store barn, 4-5 nære venninner og sikkert 10-15 gode venner i tillegg til dem. Alle disse ville jeg kunne spurt om hjelp hvis noe skulle skje meg eller mine. Har også godt forhold til flere naboer, hvis noe skulle knipe hjemme helt plutselig.

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kun foreldre. Har ingen venner eller bekjente, hverken i RL eller på Facebook.

Anonymkode: 06724...763

Da er vi flere som har lite nettverk. Har du valgt det selv? Jeg har Facebook, men vil ikke si at mine Facebook-venner er ekte venner. Har null kontakt med alle unntaket kjæreste, barn og familie. Litt kontakt med kjæresten sine venner. Men jeg føler at de er hans venner og ikke helt mine fordi kontakten går stort sett gjennom han. 

Anonymkode: af955...82c

[AnonymBruker]

Jeg hadde et stort nettverk. Mange venner og bekjente. Stor slekt og familie. Så ble jeg psykisk syk og nå omgås jeg bare nær familie. 

Anonymkode: 1e707...478

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da er vi flere som har lite nettverk. Har du valgt det selv? 

Anonymkode: af955...82c

Valgt og valgt, det er sånn det blir når man har aspergers.

Anonymkode: 06724...763

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Valgt og valgt, det er sånn det blir når man har aspergers.

Anonymkode: 06724...763

Er ikke alltid man velger det selv. Jeg har ikke valgt det helt selv. Det har bare blitt sånn. 

Anonymkode: af955...82c

[AnonymBruker]

Jeg har schizofreni  blant annet så jeg lever veldig isolert. Har kun foreldre jeg har kontakt med. Venner har jeg ikke hatt siden jeg ble syk som tenåring. Kjæreste har jeg aldri hatt siden jeg ble syk før dette med kjæreste kom på banen.

Anonymkode: 0cf6c...43e

[AnonymBruker]

På 18.7.2020 den 10.51, AnonymBruker skrev:

Da er vi flere som har lite nettverk. Har du valgt det selv? Jeg har Facebook, men vil ikke si at mine Facebook-venner er ekte venner. Har null kontakt med alle unntaket kjæreste, barn og familie. Litt kontakt med kjæresten sine venner. Men jeg føler at de er hans venner og ikke helt mine fordi kontakten går stort sett gjennom han. 

Anonymkode: af955...82c

Kjæreste, barn og familie er vel ikke akkurat å regne som lite nettverk eller? For meg er det mer enn jeg i det hele tatt kan drømme om. Jeg vil aldri bli frisk nok til å få kjæreste og barn.

Anonymkode: 0cf6c...43e

[Grendel]

Jeg har et stort nettverk.

Jeg kjenner mange gjennom familie, jobb, egne fritidsinteresser og ikke minst barnas aktiviteter. 

Jeg har ikke spesielt mange nære venner, men mange nok.

[Eva Sofie]

På 19.7.2020 den 14.46, AnonymBruker skrev:

Kjæreste, barn og familie er vel ikke akkurat å regne som lite nettverk eller? For meg er det mer enn jeg i det hele tatt kan drømme om. Jeg vil aldri bli frisk nok til å få kjæreste og barn.

Anonymkode: 0cf6c...43e

Høres ut som en klisjé dette, men man skal aldri si aldri uten at jeg skal uttale meg bastant om akkurat din situasjon. Da jeg var 20-21 år tenkte jeg som deg, "jeg vil aldri bli frisk nok til å få kjæreste", og barn ønsket jeg meg ikke. Jeg hadde en samboer i 12 år og i dag 21. juli har jeg og min nåværende samboer ettårsdag i forholdet vårt, så det som på et tidspunkt føles umulig i livet, kan bli mulig noen år senere. Livet er heldigvis ikke hugget i stein  

Jeg tenkte senest i ettermiddag da jeg slappet av litt: Hvor mye som skjer i livet på ett år på godt og vondt og samtidig undret jeg meg over hvor jeg er i livet om ett eller to år helsemessig. Mye er opp til oss selv litt avhengig av sykdom selvsagt, men vår egen livssituasjon kan vi alle være med å utforme.

[AnonymBruker]

På 21.7.2020 den 18.43, Eva Sofie skrev:

Høres ut som en klisjé dette, men man skal aldri si aldri uten at jeg skal uttale meg bastant om akkurat din situasjon. Da jeg var 20-21 år tenkte jeg som deg, "jeg vil aldri bli frisk nok til å få kjæreste", og barn ønsket jeg meg ikke. Jeg hadde en samboer i 12 år og i dag 21. juli har jeg og min nåværende samboer ettårsdag i forholdet vårt, så det som på et tidspunkt føles umulig i livet, kan bli mulig noen år senere. Livet er heldigvis ikke hugget i stein  

Jeg tenkte senest i ettermiddag da jeg slappet av litt: Hvor mye som skjer i livet på ett år på godt og vondt og samtidig undret jeg meg over hvor jeg er i livet om ett eller to år helsemessig. Mye er opp til oss selv litt avhengig av sykdom selvsagt, men vår egen livssituasjon kan vi alle være med å utforme.

Så du var veldig syk når du var 20-21år? Så syk at du ikke klarte å være sosial?

Anonymkode: 0cf6c...43e