Litt lettet

[ftmffm]

Har snakket med behandleren min om påsken. Han sier at vi skal takle påsken sammen. At jeg skal slippe å være helt alene i verden alle de dagene påsken varer. Det lettet litt å få høre det. Påsken blir ikke så skummel som jeg først hadde tenkt.

Liker ikke at jeg har blitt så avhengig av behandleren min. Det at jeg har blitt så avhengig av han gjør at når han plutselig blir borte over en kortere eller en lengre periode så må jeg slite så vannvittig hardt helt alene. Da er det bedre og holde behandleren på avstand og ikke bli så avhengig av han og dermed takle de periodene han er borte bedre. Samtidig vet jeg at det er ikke noe lurt å holde han på avstand.

Det gjør ingenting noe bedre egentlig. Greit nok jeg beskytter meg selv, men jeg får det jo ikke noe bedre. Blir jo ikke kvitt problemene hvis jeg bare murer meg selv inne og ikke slipper noen inn og forteller dem hva jeg tenker og føler. Derfor er det best å bli avhengig av behandleren for en periode. Hvor lang denne perioden blir har jeg ingen aning om. Men før eller siden må denne perioden være over.