Å lære seg å tenke at man er «verdifull»

[Gjest dolmio]

Hvordan kan man lære seg å tenke at man er verdt noe for andre når ingen viser det eller forteller en at en er verdt noe? 

Jeg føler også så altfor ofte at jeg er en byrde for andre, og det er vondt og fører til at jeg er mest mulig «usynlig». Jeg hater å være en byrde for andre. 

[XbellaX]

29 minutter siden, dolmio skrev:

Hvordan kan man lære seg å tenke at man er verdt noe for andre når ingen viser det eller forteller en at en er verdt noe? 

Jeg føler også så altfor ofte at jeg er en byrde for andre, og det er vondt og fører til at jeg er mest mulig «usynlig». Jeg hater å være en byrde for andre. 

Er du verdt noe for deg selv?

[RamonaK]

31 minutter siden, dolmio skrev:

Hvordan kan man lære seg å tenke at man er verdt noe for andre når ingen viser det eller forteller en at en er verdt noe? 

Jeg føler også så altfor ofte at jeg er en byrde for andre, og det er vondt og fører til at jeg er mest mulig «usynlig». Jeg hater å være en byrde for andre. 

Det er utrolig viktig å være glad i seg selv. Personlig tror jeg det er nøkkelen til mye her i livet. 

Her er noen tips som har hjulpet meg;

Være snill med seg selv

Være stolt å seg selv, og gi gi seg selv et klapp på skulderen når man gjør noe bra

Gjør noe hver dag som gjør en glad

Gjør noe hver dag som gjør andre glad

Tenk over alle de positive egenskapene og kvalitetene du har.

[Gjest dolmio]

17 minutter siden, XbellaX skrev:

Er du verdt noe for deg selv?

Jeg vet ikke. Jeg tenker jo ofte på at hvis vi alle kunne velge om vi vil leve eller ikke så hadde jeg valgt å ikke leve - det sier vel seg selv at svaret på ditt spørsmål da er nei? Hadde jeg følt meg verdt noe ville jeg vel valgt å leve - Eller? 

[Gjest dolmio]

15 minutter siden, RamonaK skrev:

Det er utrolig viktig å være glad i seg selv. Personlig tror jeg det er nøkkelen til mye her i livet. 

Her er noen tips som har hjulpet meg;

Være snill med seg selv

Være stolt å seg selv, og gi gi seg selv et klapp på skulderen når man gjør noe bra

Gjør noe hver dag som gjør en glad

Gjør noe hver dag som gjør andre glad

Tenk over alle de positive egenskapene og kvalitetene du har.

Jeg prøver

[Fru2020]

1 time siden, dolmio skrev:

Jeg vet ikke. Jeg tenker jo ofte på at hvis vi alle kunne velge om vi vil leve eller ikke så hadde jeg valgt å ikke leve - det sier vel seg selv at svaret på ditt spørsmål da er nei? Hadde jeg følt meg verdt noe ville jeg vel valgt å leve - Eller? 

Hva skal til for at du skulle fylle deg verdifull? Hva er det du mener mangler i ditt liv, som gjør deg til en byrde som du skriver og ikke som en verdi?

[AnonymBruker]

Jeg har erfart at skam og selvforakt er en måte å beskytte meg mot smertefulle og farlige følelser og tanker. Som deg, fikk jeg ikke den omsorgen og tryggheten et barn trenger for å utvikle et godt selvbilde og evne til å romme følelser. Ved å tro det var noe galt med meg - at jeg ikke fortjente bedre eller var verdt å elske - la jeg skylden på meg selv, i stedet for mine foreldre. Et trist, men nødvendig og ubevisst valg, for å overleve. Denne «overbevisningen» har formet mitt syn på verden og meg selv på en grunnleggende måte, nærmest uten at jeg har vært klar over det, og har medført angst, depresjon og vansker med grensesetting, relasjoner ++.

Jeg vet med fornuften at jeg er OK, og jeg har både familie, venner og objektive fakta som bekrefter det. Likevel... det var ikke nok. Følelsen av verdiløshet lå i bunn, like fullt. 

Det var først i møte med min nåværende behandler at jeg klarte å forstå dette mønsteret på en dypere måte, og utvikle økt medfølelse og aksept for meg selv. Den jeg var, og den jeg er nå. Og gradvis svekkes selvforakten - fordi jeg ikke trenger den lenger. Jeg kan romme mine følelser i større grad, og ikke stadig streve og strekke meg. 

Vet ikke om dette gir mening, men det er i hvert fall min forståelse av opphavet til verdiløshet. 

Anonymkode: d2a0d...30a

[Fru2020]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det var først i møte med min nåværende behandler at jeg klarte å forstå dette mønsteret på en dypere måte, og utvikle økt medfølelse og aksept for meg selv. Den jeg var, og den jeg er nå. Og gradvis svekkes selvforakten - fordi jeg ikke trenger den lenger. Jeg kan romme mine følelser i større grad, og ikke stadig streve og strekke meg. 

Anonymkode: d2a0d...30a

Godt å lese at noen har erfaring med at terapi kan hjelpe på dette området. Det virker helt uoverkommelig for meg. Hvor lang tid, sånn ca., måtte dere jobbe før du merket endring? Var det dette tema dere stort sett jobbet med, eller hadde du andre tema som også måtte jobbes med samtidig?

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Fru2020 skrev:

Godt å lese at noen har erfaring med at terapi kan hjelpe på dette området. Det virker helt uoverkommelig for meg. Hvor lang tid, sånn ca., måtte dere jobbe før du merket endring? Var det dette tema dere stort sett jobbet med, eller hadde du andre tema som også måtte jobbes med samtidig?

Det føltes uoverkommelig for meg også - helt til jeg byttet behandler. Har kun hatt ni timer med ham, men har opplevd mer utbytte av de timene enn årevis med annen psykolog. 

Det handler i all hovedsak om å bli møtt med genuin varme, forståelse og tillit. Å både verbalt og nonverbalt å bli sett og bekreftet som OK. Det har utgjort et hav av forskjell for meg, og det er virkelig noe jeg unner alle å oppleve i relasjon med behandler. Dessverre er det jo ikke sånn. 

Anonymkode: d2a0d...30a

[Gjest dolmio]

1 time siden, Fru2020 skrev:

Hva skal til for at du skulle fylle deg verdifull? Hva er det du mener mangler i ditt liv, som gjør deg til en byrde som du skriver og ikke som en verdi?

Jeg vet ikke. 

[Fru2020]

1 minutt siden, dolmio skrev:

Jeg vet ikke. 

Kanskje det er der du må begynne å lete?

For meg handler det blant annet om å kunne lette byrden for en annen. Når jeg var frisk nok til å jobbe kunne jeg for eksempel ta på meg en ekstra oppgave for en kollega. 

Jeg vet endel om hva som ville få meg til å kjenne meg som ikke bare en byrde, det er stort sett uoppnåelig for meg nå, men har iallefall et mål som jeg jobber med sammen med behandlerne mine...

Kanskje du kan begynne med å finne egenskaper hos andre som du mener gjør dem verdifulle, og så se om det er noen av de tingene som de gjør som du enten allerede gjør eller som du kan få til å gjøre?

 

[Gjest dolmio]

Jeg tror ikke det er noen som kan hjelpe meg med dette. Jeg får heller bruke energien på å lære meg å leve med det på en bedre måte. 

[Fru2020]

21 minutter siden, dolmio skrev:

Jeg tror ikke det er noen som kan hjelpe meg med dette. Jeg får heller bruke energien på å lære meg å leve med det på en bedre måte. 

Håper du ikke har rett i det. Jeg har fremdeles et håp (på gode dager) om at det, med hjelp av psykiatrien, er mulig å lære seg...... 

[AnonymBruker]

7 timer siden, dolmio skrev:

Hvordan kan man lære seg å tenke at man er verdt noe for andre når ingen viser det eller forteller en at en er verdt noe? 

Jeg føler også så altfor ofte at jeg er en byrde for andre, og det er vondt og fører til at jeg er mest mulig «usynlig». Jeg hater å være en byrde for andre. 

Lurer på om du er inne i en ond sirkel. Når du gjør deg usynlig, så blir du usynlig for andre, og du blir utydelig og vanskelig å bekrefte som person. Hvis du hadde våget å gjøre små skritt mot å bli tydeligere, så tipper jeg du hadde fått flere positive bekreftelser på deg selv. Du kan også risikere flere negative tilbakemeldinger, men de er som regel i fåtall.

Jeg tror det handler om å tørre - om mot, og om å lære seg å sette seg selv såpass høyt at en tør å si hva en mener og føler, å gi og ta. Det går jo an å begynne i det små. Kanskje det også handler om å ha tillitt til seg selv? Å tro på at en betye like mye som alle andre? At du har like mye rett på å ha det godt som andre? 

Hva skal til for at du kan komme dit? Hvordan kan du begynne i det små, med små skritt mot noe som er bedre?

Det kan være vanskelig når ens indre dialog om seg selv er negativ. Du må tørre å forandre på det du sier til deg selv, om deg selv. Du er like mye verdt som alle andre. 

Anonymkode: aa864...a4c

[Gjest dolmio]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om du er inne i en ond sirkel. Når du gjør deg usynlig, så blir du usynlig for andre, og du blir utydelig og vanskelig å bekrefte som person. Hvis du hadde våget å gjøre små skritt mot å bli tydeligere, så tipper jeg du hadde fått flere positive bekreftelser på deg selv. Du kan også risikere flere negative tilbakemeldinger, men de er som regel i fåtall.

Jeg tror det handler om å tørre - om mot, og om å lære seg å sette seg selv såpass høyt at en tør å si hva en mener og føler, å gi og ta. Det går jo an å begynne i det små. Kanskje det også handler om å ha tillitt til seg selv? Å tro på at en betye like mye som alle andre? At du har like mye rett på å ha det godt som andre? 

Hva skal til for at du kan komme dit? Hvordan kan du begynne i det små, med små skritt mot noe som er bedre?

Det kan være vanskelig når ens indre dialog om seg selv er negativ. Du må tørre å forandre på det du sier til deg selv, om deg selv. Du er like mye verdt som alle andre. 

Anonymkode: aa864...a4c

Jeg må tenke gjennom svaret ditt. Tusen takk til deg og alle andre som har brukt tid på meg ❤️

[AnonymBruker]

8 minutter siden, dolmio skrev:

Jeg må tenke gjennom svaret ditt. Tusen takk til deg og alle andre som har brukt tid på meg ❤️

Håper du får en fin kveld - og natt når den kommer. Heier på deg ❤

Anonymkode: aa864...a4c

[kupton]

6 timer siden, dolmio skrev:

Jeg vet ikke. 

Her ligger mye av problemet. Dette er et meget vanlig problem som jeg har skrevet om mange ganger som i dette eksempelet:

Partneren min forstår meg ikke.

Hva skulle partneren din gjøre eller ikke gjøre, si eller ikke si for at du skulle føle deg forstått?

Vet ikke.

Før personen finner ut dette, blir det bare føleri. Når en da har lært seg å ikke føle seg forstått, blir det følelsen uansett hva partneren gjør.

For TS blir følelsen at en ikke blir verdsatt uansett hva omgivelsene gjør.

[Gjest dolmio]

18 minutter siden, kupton skrev:

Her ligger mye av problemet. Dette er et meget vanlig problem som jeg har skrevet om mange ganger som i dette eksempelet:

Partneren min forstår meg ikke.

Hva skulle partneren din gjøre eller ikke gjøre, si eller ikke si for at du skulle føle deg forstått?

Vet ikke.

Før personen finner ut dette, blir det bare føleri. Når en da har lært seg å ikke føle seg forstått, blir det følelsen uansett hva partneren gjør.

For TS blir følelsen at en ikke blir verdsatt uansett hva omgivelsene gjør.

Så da er det m a o ikke noe håp for TS hva dette tema angår. Jeg er for skadet». Da får jeg gjøre som jeg skrev lenger opp. 

[kupton]

1 minutt siden, dolmio skrev:

Så da er det m a o ikke noe håp for TS hva dette tema angår. Jeg er for skadet». Da får jeg gjøre som jeg skrev lenger opp. 

Det kommer an på hvordan en ser på skader. Hvis skader ikke kan repareres evt reduseres eller mildnes, er jo all skadebehandling fåfengt.

[Gjest dolmio]

5 minutter siden, kupton skrev:

Det kommer an på hvordan en ser på skader. Hvis skader ikke kan repareres evt reduseres eller mildnes, er jo all skadebehandling fåfengt.

Ser den. 

Men jeg tolket deg muligens også feil - du skriver jo «for TS blir følelsen» (i dette tilfellet konsekvensen av det osv)... hvis du skjønner hva jeg mener. Det gir meg håp.

 

Endret 28. juli 2020 av dolmio