Jeg var en gang en sykepleier som bare ønsket å hjelpe.

[AnonymBruker]

Jeg regner ikke med noen forståelse fra de fleste på dette forumet ang dette. Jeg var sykepleier en gang. Ung og naiv med et stort hjerte for å hjelpe andre. Som ny ble jeg lett manipulert av kronisk syke og lett følelsesmessig påvirket av alt det fæle rundt meg Jeg giftet meg og fikk barn samtidig som jeg var ferdigutdannet. Jobben brøt meg ned litt og litt. Mye død og elendighet pga alvorlig sykdom. Og opplevde også ved flere anledninger at jeg fant pasienter med psykiske plager som hadde tatt livet sitt. Jeg hadde gjerne hatt gode samtaler og avtaler med dem på forhånd og det var gjerne akkurat da de hadde gitt utrykk for bedring og lovet psykiateren å ikke gjøre noe. Man hadde gjerne gått på tå hev i dagesvis og så tok de livet sitt akkurat da du senket skuldrene. Det gikk veldig inn på meg. Tror ingen  i helsevesenet er egentlig likegyldig til dette. Jeg opplevde også å bli stengt inne av en psykotisk pasient som prøvde å kvele meg. Jeg var en ung mor som bare ønsket å gjøre en god jobb. Med årene forstod jeg at mange pasienter ikke så på meg som et menneske, at de stilte enorme krav til meg men ingen krav til seg selv. Jeg er i dag psykisk syk selv, knekt og ødelagt av jobben min fordi jeg ikke klarte å distansere meg. Jeg har selv dødstanker og flashback. Jeg beundrer de som holder ut i disse yrkene i år etter år. Men erfarer jo nå også at det ikke er lett å være psykisk syk. 
 

Anonymkode: 423c0...c60

[Glitter]

Så leit at det har blitt slik for deg. Jeg tror de fleste kan ha forståelse for det, selv om dette er et forum for psykiatri. 

Du har nok gjort så godt du kunne, men av og til er det vanskelig å hjelpe de som sliter som mest. Dessverre. 

Kanskje du bør finne en annen jobb? Det er ingen skam i å innse at akkurat denne jobben passet ikke for meg. Snarere tvert imot.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Så leit at det har blitt slik for deg. Jeg tror de fleste kan ha forståelse for det, selv om dette er et forum for psykiatri. 

Du har nok gjort så godt du kunne, men av og til er det vanskelig å hjelpe de som sliter som mest. Dessverre. 

Kanskje du bør finne en annen jobb? Det er ingen skam i å innse at akkurat denne jobben passet ikke for meg. Snarere tvert imot.

Takk for omtanke  Jeg er uføretrygdet i dag. Jobbet i mange år i denne jobben og opplevde at mange av mine kollegaer ble utbrent og utslitt. Mange sluttet etter kort tid. Ja, jeg skulle også ha gitt opp lenge før. Helt og holdent min feil. 

Anonymkode: 423c0...c60

[Glitter]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for omtanke  Jeg er uføretrygdet i dag. Jobbet i mange år i denne jobben og opplevde at mange av mine kollegaer ble utbrent og utslitt. Mange sluttet etter kort tid. Ja, jeg skulle også ha gitt opp lenge før. Helt og holdent min feil. 

Anonymkode: 423c0...c60

Okei. Det var synd å høre. Jeg håper du har noe i livet som gir deg glede også. Vil tro det gjør veldig vondt å ha prøvd så lenge å stå i noe som ble så tøft for deg. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg regner ikke med noen forståelse fra de fleste på dette forumet ang dette. Jeg var sykepleier en gang. Ung og naiv med et stort hjerte for å hjelpe andre. Som ny ble jeg lett manipulert av kronisk syke og lett følelsesmessig påvirket av alt det fæle rundt meg Jeg giftet meg og fikk barn samtidig som jeg var ferdigutdannet. Jobben brøt meg ned litt og litt. Mye død og elendighet pga alvorlig sykdom. Og opplevde også ved flere anledninger at jeg fant pasienter med psykiske plager som hadde tatt livet sitt. Jeg hadde gjerne hatt gode samtaler og avtaler med dem på forhånd og det var gjerne akkurat da de hadde gitt utrykk for bedring og lovet psykiateren å ikke gjøre noe. Man hadde gjerne gått på tå hev i dagesvis og så tok de livet sitt akkurat da du senket skuldrene. Det gikk veldig inn på meg. Tror ingen  i helsevesenet er egentlig likegyldig til dette. Jeg opplevde også å bli stengt inne av en psykotisk pasient som prøvde å kvele meg. Jeg var en ung mor som bare ønsket å gjøre en god jobb. Med årene forstod jeg at mange pasienter ikke så på meg som et menneske, at de stilte enorme krav til meg men ingen krav til seg selv. Jeg er i dag psykisk syk selv, knekt og ødelagt av jobben min fordi jeg ikke klarte å distansere meg. Jeg har selv dødstanker og flashback. Jeg beundrer de som holder ut i disse yrkene i år etter år. Men erfarer jo nå også at det ikke er lett å være psykisk syk. 
 

Anonymkode: 423c0...c60

høres ut som om det var en sårbarhetsfaktor inne i bildet allerede før du begynte å jobbe, og at jobben trigget dette.

Anonymkode: a341f...6cf

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

høres ut som om det var en sårbarhetsfaktor inne i bildet allerede før du begynte å jobbe, og at jobben trigget dette.

Anonymkode: a341f...6cf

Det kan nok være. Men er det så vanskelig å forstå at en slik jobb kan være utfordrende for de fleste? Eller at de fleste er sårbar i mer eller mindre grad ? Til og med helsepersonell ? Jeg ble regnet for å være en av de mest tolmodige og dyktige. Rolig og profesjonell. 

Anonymkode: 423c0...c60

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan nok være. Men er det så vanskelig å forstå at en slik jobb kan være utfordrende for de fleste? Eller at de fleste er sårbar i mer eller mindre grad ? Til og med helsepersonell ? Jeg ble regnet for å være en av de mest tolmodige og dyktige. Rolig og profesjonell. 

Anonymkode: 423c0...c60

jeg tror ikke det er jobben som har gjort deg syk, men at det har vært en påkjenning i forbindelse med personlig sårbarhet . Å jobbe med mennesker er utfordrende, men også et av de beste yrkene  

Anonymkode: a341f...6cf

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

jeg tror ikke det er jobben som har gjort deg syk, men at det har vært en påkjenning i forbindelse med personlig sårbarhet . Å jobbe med mennesker er utfordrende, men også et av de beste yrkene  

Anonymkode: a341f...6cf

Siden du vet dette så godt lurer jeg på om du er en psykolog eller helsearbeider?. Helt typisk en kommentar en psykolog som sitter på et kontor kunne ha kommet med. Du måler ut fra deg selv og din egen jobb? Du har uansett ikke gått i mine sko. Det er forskjell på arbeidsplasser.  Jeg vet med 100% sikkerhet at grunnen til at jeg i dag er uføretrygdet er jobben min. Selvfølgelig kan du legge skylden på min sårbarhet og bra er det at vi har så gode folk i helsevesenet som deg. Slike som er sterke og som elsker å jobbe med dette. Man trenger i fremtiden svært mange flere i helsevesenet . Vi får håpe da at ingen av de har personlig sårbarhet. 

Anonymkode: 423c0...c60

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Siden du vet dette så godt lurer jeg på om du er en psykolog eller helsearbeider?. Helt typisk en kommentar en psykolog som sitter på et kontor kunne ha kommet med. Du måler ut fra deg selv og din egen jobb? Du har uansett ikke gått i mine sko. Det er forskjell på arbeidsplasser.  Jeg vet med 100% sikkerhet at grunnen til at jeg i dag er uføretrygdet er jobben min. Selvfølgelig kan du legge skylden på min sårbarhet og bra er det at vi har så gode folk i helsevesenet som deg. Slike som er sterke og som elsker å jobbe med dette. Man trenger i fremtiden svært mange flere i helsevesenet . Vi får håpe da at ingen av de har personlig sårbarhet. 

Anonymkode: 423c0...c60

For en reaksjon? Jeg mener ikke å "skylde på sårbarheten" vi har alle en viss grad av sårbarhet, forsøkte bare å forklare hvordan dette virker inn i jobb. Alle som opplever vanskelige situasjoner på jobb blir ikke ufør, det ligger en sårbarhet i deg som har gjort slike situasjoner vanskelig å takle . Det er  da ikke noe å ta ille opp , det er jo bare n forklaring på hvorfor ting ble som det ble?

Anonymkode: a341f...6cf

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For en reaksjon? Jeg mener ikke å "skylde på sårbarheten" vi har alle en viss grad av sårbarhet, forsøkte bare å forklare hvordan dette virker inn i jobb. Alle som opplever vanskelige situasjoner på jobb blir ikke ufør, det ligger en sårbarhet i deg som har gjort slike situasjoner vanskelig å takle . Det er  da ikke noe å ta ille opp , det er jo bare n forklaring på hvorfor ting ble som det ble?

Anonymkode: a341f...6cf

Enig. Eupf erverves ikke gjennom en jobb...

Anonymkode: 9ed48...1df

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Eupf erverves ikke gjennom en jobb...

Anonymkode: 9ed48...1df

hvem er du som drar inn eupf i alle innlegg?

Anonymkode: a341f...6cf

[Villanda]

Vil vel alltid være kombinasjoner av sårbarhet og påkjenninger. Har vært uheldig da.., eller er det vanlig med så mange slike vonde opplevelser? Har holdt på i 20 år. Mest sykehjem, både pleie- og demensavdeling. hjemmesykepleie til både somatisk og psykisk syke, litt psykiatrisk akuttpost og litt lukka stemningsavdeling. Aldri har jeg funnet noen død, verken av selvmord eller andre årsaker. (men har vært hos folk mens de dør, men det er jo noe anna). Og ikke har jeg blitt utøvd vold mot. Noen av kollegaene mine har, og har vært redde på jobb, så kanskje jeg har hatt flaks der. 

Men å bli stengt inne og bli tatt kvelertak på vil jeg tru ville være traumatisk for de fleste?