Hvorfor får man barn når man er alvorlig psyk

[AnonymBruker]

Det som slår meg her inne er hvor mange som har barn som samtidig påberoper seg å være alvorlig psykisk syk. Hvorfor skaffer en seg barn når en sliter så mye og har så lavt funksjonsnivå? Tenker de ikke på barnas beste i det de setter de til verden? 

Anonymkode: 65e51...dd9

[Glitter]

Jeg var ikke alvorlig syk da jeg fikk de. Hadde mine ting jeg slet med ja, men jeg fungerte i hverdagen. 

[RamonaK]

Jeg var mer stabil før jeg fikk barn pluss at jeg hadde venner og familie som hjalp en del. Pluss at det er mye som har skjedd på veien som har gjort ting mye vanskeligere. Jeg planla ikke akkurat for et voldelig ekteskap som nå har endt og jeg sitter igjen som 100% alene mor, uten venner og familie til hjelp. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som slår meg her inne er hvor mange som har barn som samtidig påberoper seg å være alvorlig psykisk syk. Hvorfor skaffer en seg barn når en sliter så mye og har så lavt funksjonsnivå? Tenker de ikke på barnas beste i det de setter de til verden? 

Anonymkode: 65e51...dd9

Enig i det. Men som Glitter er inne på så kan man både bli syk og bli sykere av en allerede eksisterende sykdom etter at man har fått barn.

Det jeg synes er rarere er at alvorlig syke/dysfunksjonelle mødre heier på hverandre når det gjelder at barnevernet ikke skal ta barna deres. Når noen stiller kritiske spørsmål om evnen til å ivareta barna på en god nok måte, støtter de hverandre med ord som "Ikke hør på dem som sier slike ting til deg "Du er en god nok mor, ikke bekymre deg", osv. Og de svarer på støtten med å si at "Takk, ja jeg gjør jo så godt jeg kan, og barna mine har det bra", osv. og får likerklikk i retur. 

Jeg synes det er verdt å si at selv om en gjør så godt en kan, er det ikke sikkert at det er godt nok. Det hjelper altså ikke å gjøre så godt en kan, hvis det en gjør ikke er godt nok. 

 

Anonymkode: c12cd...8fe

[AnonymBruker]

11 minutter siden, RamonaK skrev:

Jeg var mer stabil før jeg fikk barn pluss at jeg hadde venner og familie som hjalp en del. Pluss at det er mye som har skjedd på veien som har gjort ting mye vanskeligere. Jeg planla ikke akkurat for et voldelig ekteskap som nå har endt og jeg sitter igjen som 100% alene mor, uten venner og familie til hjelp. 

Synes du nevnte for ikke så lenge siden at foreldrene dine kunne passe dem av og til? 

Anonymkode: c12cd...8fe

[RamonaK]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du nevnte for ikke så lenge siden at foreldrene dine kunne passe dem av og til? 

Anonymkode: c12cd...8fe

Ja faren og broren min kan passe de av og til. Men ganske sjeldent. Men de bor såpass langt unna at det er ikke bare å spørre så kommer de innen 30 min. Det må alltid planlegges. Moren min vil gjerne passe de men hun er alltid full eller høy så det går ikke. Dessverre er det hun som bor ganske nærme. 

[Villanda]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som slår meg her inne er hvor mange som har barn som samtidig påberoper seg å være alvorlig psykisk syk. Hvorfor skaffer en seg barn når en sliter så mye og har så lavt funksjonsnivå? Tenker de ikke på barnas beste i det de setter de til verden? 

Anonymkode: 

Innbilte meg at jeg liksom ikke skulle bli så dårlig igjen, at jeg var ferdig med depresjonene. Men har lavt funksjonsnivå bare i perioder heldigvis, og på mystisk vis greier jeg hente fram litt ekstra krefter når barna er med meg. Ja, jeg har hørt og vet at barn alltid merker det. At jeg har BP visste jeg ikke da. Til vanlig jobber jeg 100 prosent, er alene med barna annenhver uke. Og siden det er det store tema nå: Jeg har venner.

 

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen sier at deres dps kun har utredninger og så blir en overlatt til seg selv. 

Noen dps behandler kun de med traumer og borderline. 

Andre sier at de kun kan gå i f. Eks 6 uker hos deres dps før de blir kastet ut. 

Mens andre igjen sier at på deres dps har de gått ukentlig i 5 år og ingen tegn til at det skal avsluttes. 

Hva er grunnen til at det er så stor forskjell? Burde det ikke være like tilbud overalt? 

Anonymkode: a70c4...d63

 

[RamonaK]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du nevnte for ikke så lenge siden at foreldrene dine kunne passe dem av og til? 

Anonymkode: c12cd...8fe

Men du har rett, jeg er ikke helt fullstendig uten. 

[Glitter]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i det. Men som Glitter er inne på så kan man både bli syk og bli sykere av en allerede eksisterende sykdom etter at man har fått barn.

Det jeg synes er rarere er at alvorlig syke/dysfunksjonelle mødre heier på hverandre når det gjelder at barnevernet ikke skal ta barna deres. Når noen stiller kritiske spørsmål om evnen til å ivareta barna på en god nok måte, støtter de hverandre med ord som "Ikke hør på dem som sier slike ting til deg "Du er en god nok mor, ikke bekymre deg", osv. Og de svarer på støtten med å si at "Takk, ja jeg gjør jo så godt jeg kan, og barna mine har det bra", osv. og får likerklikk i retur. 

Jeg synes det er verdt å si at selv om en gjør så godt en kan, er det ikke sikkert at det er godt nok. Det hjelper altså ikke å gjøre så godt en kan, hvis det en gjør ikke er godt nok. 

 

Anonymkode: c12cd...8fe

Da tror jeg du har misforstått. Det er ingen som mener at barna bør bo hos noen som ikke klarer å ha barna. Hvor så godt en kan ikke er godt nok. Når det er tilfellet så tror jeg vi alle er enige om at barna bør flyttes på. 

Det det i hvert fall for meg har handlet om, det er å gi støtte og prøve å hjelpe til å finne styrke i seg selv. Nettopp for å klare å stå i det slik at det faktisk er godt nok. Jeg vet tross alt hvordan det er som mor å ikke klare å ha de boende, og jeg ser på mine barn hvordan det er for de. Kan man unngå det, forutsatt at det ikke går i mot hva som er barnas beste, så er det nettopp det. Det beste. 

[Fru2020]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som slår meg her inne er hvor mange som har barn som samtidig påberoper seg å være alvorlig psykisk syk. Hvorfor skaffer en seg barn når en sliter så mye og har så lavt funksjonsnivå? Tenker de ikke på barnas beste i det de setter de til verden? 

Anonymkode: 65e51...dd9

Jeg var frisk da jeg ble mor.

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i det. Men som Glitter er inne på så kan man både bli syk og bli sykere av en allerede eksisterende sykdom etter at man har fått barn.

Det jeg synes er rarere er at alvorlig syke/dysfunksjonelle mødre heier på hverandre når det gjelder at barnevernet ikke skal ta barna deres. Når noen stiller kritiske spørsmål om evnen til å ivareta barna på en god nok måte, støtter de hverandre med ord som "Ikke hør på dem som sier slike ting til deg "Du er en god nok mor, ikke bekymre deg", osv. Og de svarer på støtten med å si at "Takk, ja jeg gjør jo så godt jeg kan, og barna mine har det bra", osv. og får likerklikk i retur. 

Jeg synes det er verdt å si at selv om en gjør så godt en kan, er det ikke sikkert at det er godt nok. Det hjelper altså ikke å gjøre så godt en kan, hvis det en gjør ikke er godt nok. 

 

Anonymkode: c12cd...8fe

Det med barnevern er en vanskelig sak. Det er med rette at flere av oss her inne har et samarbeid med barnevernet på godt og vondt. Det er ikke enkelt å være god nok mamma når en er syk. Men det betyr ikke at en ikke skal heie på hverandre og ønske hverandre at barna ikke blir satt i fosterhjem. Det er mange andre tiltak som barnevernet kan komme med. Jeg synes det er helt greit at det blir stilt spørsmål med omsorgsevnen til alvorlig syke, men så handler det litt om tonen kommentarene blir skrevet i også. 

For min egen del har jeg hatt et tett samarbeid med barnevernet siden jeg ble syk. Sønnen min har god oppfølging av flere tiltak og samværet med meg er avklart med barnevernet. Likevel stiller jeg meg spørsmålet hver dag om jeg er god nok. Og om god nok i det hele tatt er noe jeg ønsker for min sønn, jeg ønsket jo bra eller best ikke bare godt nok......

[Villanda]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i det. Men som Glitter er inne på så kan man både bli syk og bli sykere av en allerede eksisterende sykdom etter at man har fått barn.

Det jeg synes er rarere er at alvorlig syke/dysfunksjonelle mødre heier på hverandre når det gjelder at barnevernet ikke skal ta barna deres. Når noen stiller kritiske spørsmål om evnen til å ivareta barna på en god nok måte, støtter de hverandre med ord som "Ikke hør på dem som sier slike ting til deg "Du er en god nok mor, ikke bekymre deg", osv. Og de svarer på støtten med å si at "Takk, ja jeg gjør jo så godt jeg kan, og barna mine har det bra", osv. og får likerklikk i retur. 

Jeg synes det er verdt å si at selv om en gjør så godt en kan, er det ikke sikkert at det er godt nok. Det hjelper altså ikke å gjøre så godt en kan, hvis det en gjør ikke er godt nok. 

 

Anonymkode: c12cd...8fe

Har hatt kontakt med bv. Var desperat etter hjelp med atferdsproblem og leggesituasjon. Helsesøster satte oss i kontakt. Jeg la ikke skjul på noe. De skulle komme ved leggetid, men da jeg meddelte dem at barnet sa det skulle legge seg tidlig den kvelden så det allerede sov når de kom, ble det ikke noe av. Så skulle vi på utredning hos BUP. Bv var da enig i at det kunne faktisk bli nok for barnet med møter hos fastlege, helsesøster, familievernkontor etc., og så BUP. Da ble oppfølgingen avslutta. Hadde ønska å kunne ta kontakt igjen, men forstod det sånn at da måtte vi henvises (bekymringsmeldes) på nytt.

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i det. Men som Glitter er inne på så kan man både bli syk og bli sykere av en allerede eksisterende sykdom etter at man har fått barn.

Det jeg synes er rarere er at alvorlig syke/dysfunksjonelle mødre heier på hverandre når det gjelder at barnevernet ikke skal ta barna deres. Når noen stiller kritiske spørsmål om evnen til å ivareta barna på en god nok måte, støtter de hverandre med ord som "Ikke hør på dem som sier slike ting til deg "Du er en god nok mor, ikke bekymre deg", osv. Og de svarer på støtten med å si at "Takk, ja jeg gjør jo så godt jeg kan, og barna mine har det bra", osv. og får likerklikk i retur. 

Jeg synes det er verdt å si at selv om en gjør så godt en kan, er det ikke sikkert at det er godt nok. Det hjelper altså ikke å gjøre så godt en kan, hvis det en gjør ikke er godt nok. 

 

Anonymkode: c12cd...8fe

Jeg tenker at det ikke er min jobb å dømme. Det er kjempeviktig at barna får den omsorgen de skal ha, og det de trenger av stabilitet etc. Det har ikke vi her inne noen mulighet til å sørge for at de får. Jeg ser ikke noen motsetning mot å oppfordre til å søke hjelp hos BV og legge alle kort på bordet, og det å gi støtte. En trenger ikke være nedlatende og arrogant, og påføre folk mer skam pga. situasjonen de er i. Kanskje det til og med kan være kontraproduktivt. Vet ikke om det er riktig, men det er ihvertfall mine tanker om det. 

Anonymkode: a48a0...301

[RamonaK]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det ikke er min jobb å dømme. Det er kjempeviktig at barna får den omsorgen de skal ha, og det de trenger av stabilitet etc. Det har ikke vi her inne noen mulighet til å sørge for at de får. Jeg ser ikke noen motsetning mot å oppfordre til å søke hjelp hos BV og legge alle kort på bordet, og det å gi støtte. En trenger ikke være nedlatende og arrogant, og påføre folk mer skam pga. situasjonen de er i. Kanskje det til og med kan være kontraproduktivt. Vet ikke om det er riktig, men det er ihvertfall mine tanker om det. 

Anonymkode: a48a0...301

Jeg er enig i alt du skriver.

Jeg kan jo bare skrive ut fra mitt ståsted , men jeg skammer meg fryktelig over meg selv og alt som involverer sykdommen min og hvordan det påvirker barna. Jeg setter utrolig pris på alle støtte råd tips og konstruktiv kritikk jeg får, men noen kommentarer er rett og slett kontraproduktive og noen slemme. 

[AnonymBruker]

Nå hadde jeg fått barn før jeg ble syk, hadde også godt utdannelse og alt på stell.  Har i dag frisk og samfunnsnyttig barn ,som lever gode liv. Nøkkelen til at det har gått så bra er at jeg alltid har satt mine barn først og bestemt meg fra dag én med sykdom ,at min sykdom minst mulig skal være en del av barnas oppvekst. 

Det har vært knall tøft, ja nesten ikke til å holde ut til tider ,jeg har strukket meg langt og burde hatt en Oskar for beste skuespill, der det å late som alt er bra når jeg hadde det dårlig var en daglig ting.

Nå kan jeg lene meg tilbake og glede meg over mine barn og deres lykkelige liv.

Anonymkode: 357ba...7fc

[RamonaK]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå hadde jeg fått barn før jeg ble syk, hadde også godt utdannelse og alt på stell.  Har i dag frisk og samfunnsnyttig barn ,som lever gode liv. Nøkkelen til at det har gått så bra er at jeg alltid har satt mine barn først og bestemt meg fra dag én med sykdom ,at min sykdom minst mulig skal være en del av barnas oppvekst. 

Det har vært knall tøft, ja nesten ikke til å holde ut til tider ,jeg har strukket meg langt og burde hatt en Oskar for beste skuespill, der det å late som alt er bra når jeg hadde det dårlig var en daglig ting.

Nå kan jeg lene meg tilbake og glede meg over mine barn og deres lykkelige liv.

Anonymkode: 357ba...7fc

Så bra. Det må ha vært utrolig tøft. Godt at det ordnet seg for deg. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, RamonaK skrev:

Så bra. Det må ha vært utrolig tøft. Godt at det ordnet seg for deg. 

Takk 1😀

Anonymkode: 357ba...7fc

[Worrisome Plenty]

Fordi evolusjonen har gjort det å få barn til ett instinkt? Man blir ikke kvitt instinkt om å bære genene videre bare fordi man er psykisk syk.

 

Folk som sitter i fengsel har også ofte barn. De er enda mindre kvalifisert.

 

Selv har jeg ikke barn. Ble ikke sånn. Og nå vil jeg ikke ha lengre.

[stjernestøv]

Jeg ble mye verre av å bli gravid, likevel ble jeg gravid to ganger. Hadde ønsket meg barn hele livet og ville gi dem en god oppvekst, alt jeg ønsket var å være en god mor. Hadde jeg visst hvor vanskelig det skulle bli hadde jeg ikke fått barn, men er glad de er her nå. Og de er fine folk. 

Vil bare si at ungene var og er alt for meg, det var forferdelig å bli så satt ut av spill og ikke kunne ta seg av dem. Men jeg hadde heldigvis hjelp, og var ikke like dårlig i hele oppveksten deres. De er fornøyd med meg som mor. 

Endret 11. august 2020 av stjernestøv

[AnonymBruker]

5 timer siden, Villanda skrev:

De skulle komme ved leggetid, men da jeg meddelte dem at barnet sa det skulle legge seg tidlig den kvelden så det allerede sov når de kom, ble det ikke noe av.

Hvor gammelt er barnet? Om han er liten kan du jo fint bestemme over han og når han kan få gå og legge seg og ikke.

Anonymkode: c12cd...8fe

[Villanda]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt er barnet? Om han er liten kan du jo fint bestemme over han og når han kan få gå og legge seg og ikke.

Anonymkode: c12cd...8fe

9, men dette er 1-2år siden. Jo, men var kanskje rart å hindre det i å legge seg når legging var problemet. Du kan jo ha et poeng, men regner med de som skulle komme fra bv hadde sagt det om de mente jeg skulle gjøre det sånn. Uansett går leggingen ganske bra nå. Mye er bedre nå.