Jeg savner moren min..

[Gjest dolmio]

Jeg har savnet moren min så mye i det siste.  Jeg har drømt om henne flere ganger, der hun var den hun var før hun ble syk.  Hun ble alvorlig syk for 10 år siden og døde for et år siden. Vi mistet henne på et vis for 10 år siden. 

Jeg rakk ikke å si farvel til henne. Jeg så henne to dager før og skulle besøke henne på sykehuset på vei hjemover da vil fikk telefon om at hjertet hadde stoppet (jeg bor langt unna). Alle trodde at hun var på bedringens vei, og at hun skulle skrives ut.. 

Jeg er så trist i kveld. Har ikke snakket så mye om det, det er vel kanskje derfor jeg drømmer så mye om henne - jeg vet ikke..  

Jeg skulle ønske jeg var der da hun døde, og tiden før.. jeg savner henne (og det er så mye jeg så gjerne skulle gjort annerledes) 😔

Endret 28. august 2020 av dolmio

[cilie]

18 minutter siden, dolmio skrev:

Jeg er så trist i kveld. Har ikke snakket så mye om det, det er vel kanskje derfor jeg drømmer så mye om henne - jeg vet ikke..  

❤️ Tristhet er visst en uunngåelig del av livet. Prøv å tenk på de gode minnene. 

[laban]

17 minutter siden, dolmio skrev:

Jeg rakk ikke å si farvel til henne. Jeg så henne to dager før og skulle besøke henne på sykehuset på vei hjemover da vil fikk telefon om at hjertet hadde stoppet (jeg bor langt unna).

Slik blir det ofte når det skjer plutselig. Moren min døde også brått, selv om hun var gammel og hadde dårlig helse. Det er en slags trøst å vite at hun ikke skjønte hva som skjedde og slapp å lide.

Det vil alltid være noe man hadde gjort annerledes dersom hvis såfremt ifall men kunne forutsi hva som ville skje. Men "fordelen" ved at ting hender uanmeldt, er at man lever som normalt til siste stund.

Det er nok vanlig å ha triste / vemodige tanker rundt slike hendelser. Forsøk å la være å bebreide deg selv.

[Gjest dolmio]

Takk for svar. Følte bare behov for å snakke om det og hadde ingen andre. Jeg har nesten ikke snakket om det før nå.. Det var ikke så lett å skrive dette heller. 

Endret 29. august 2020 av dolmio

[RamonaK]

24 minutter siden, dolmio skrev:

Takk for svar. Følte bare behov for å snakke om det og hadde ingen andre. Jeg har nesten ikke snakket om det før nå.. Det var ikke så lett å skrive dette heller. 

Trist å høre om moren din. Noen ganger hjelper det jo å bare få luftet tankene litt, synes det var tøft av deg som skrev det da. 

[Gjest dolmio]

23 minutter siden, RamonaK skrev:

Trist å høre om moren din. Noen ganger hjelper det jo å bare få luftet tankene litt, synes det var tøft av deg som skrev det da. 

Ja, det hjalp  går bedre nå. Godt å få ut litt innestengte tanker. 

[Eva Sofie]

9 timer siden, dolmio skrev:

Ja, det hjalp  går bedre nå. Godt å få ut litt innestengte tanker. 

Så fint at det hjalp deg å sette ord på det i denne tråden. Det å skrive ned ting er god terapi for meg også i svært mange sammenhenger. Noen ganger kan det i ytterste fall gi meg nytt mot til å fortsette kampen til å fortsette å kjempe videre i livet - da kan det være jeg skriver og skriver i 10-12 timer. Er det vonde eller gode drømmer du har hatt om henne i det siste? Det er rart hvordan drømmer avspeiler det som skjer i hverdagen, tankene våre eller det underbevisste.

Selv drømte jeg om hunden min jeg måtte levere fra meg for noen år siden i natt fordi jeg av fysiske årsaker ikke var i stand til å ta meg av ham på en forsvarlig god måte, og da jeg våknet, var det med et lite smil om munnen og en god følelse i kroppen om at han var en god, flink labradorgutt som trivdes og hadde det bra med livet sitt. Jeg tror jeg skal kontakte de som har ham i dag og høre hvordan det går med ham og de. Jeg tror ikke jeg har tenkt på ham bevisst i det siste, så der var det underbevisstheten som gravde ham frem.