hvor skal jeg gå?

[tomorrow]

Jeg begynner å bli et svart hull.

Er på et sted inni meg, mens jeg må være på et annet sted på utsiden. Smerten river i meg. Jeg lyktes nesten med å ta livet mitt igår. Skulle jeg ha lyktes? Jeg vil leve!

Men jeg vil så gjerne være lykkelig!

Har lyst til å kunne gå gjennom en dag uten å grue meg til å legge meg. Grue meg til drømmene kommer. Og jeg gruer meg til framtiden. Den er skummel. Jeg vet ikke noe om den.

Jeg er så sliten. Så vanvittig! Men jeg vet at jeg MÅ gå videre, og da blir jeg helt gal, for jeg orker virkelig ikke!

Hvor skal jeg gå, og hvor får jeg styrke fra?

roper litt på hjelp..

[Gjest bipoline]

Jeg kan ikke si annet enn "hold ut!" Ja, det er jævlig vondt og helt utrolig at det noen gang skal bli lysere. Men det gjor vanligvis det.

Jeg var der hvor du er nå (høres det ut som) i høst - jeg var besatt på å dø, alternativt å skade meg selv i filler! Jeg ble heldigvis innlagt. Jeg ble medisinert og tvunget til å ta ansvar for å leve videre, samtidig som at terapien ble litt mindre intens, mer som støtteterapi.

Kommer fra terapitime nå. nå skal vi gå litt mer i dybden igjen og jeg minnes hvor svart det var. Men jeg er ikke der nå - derfor kjære venn - tro meg når jeg sier at det vil lysne en dag. Og ha noen som kan være der for deg når det stormer.

[tomorrow]

Jeg kan ikke si annet enn "hold ut!" Ja, det er jævlig vondt og helt utrolig at det noen gang skal bli lysere. Men det gjor vanligvis det.

Jeg var der hvor du er nå (høres det ut som) i høst - jeg var besatt på å dø, alternativt å skade meg selv i filler! Jeg ble heldigvis innlagt. Jeg ble medisinert og tvunget til å ta ansvar for å leve videre, samtidig som at terapien ble litt mindre intens, mer som støtteterapi.

Kommer fra terapitime nå. nå skal vi gå litt mer i dybden igjen og jeg minnes hvor svart det var. Men jeg er ikke der nå - derfor kjære venn - tro meg når jeg sier at det vil lysne en dag. Og ha noen som kan være der for deg når det stormer.

Skulle nesten tro at siden dere her har opplevd det samme som meg, så ville jeg tro på dere. Tro at det en dag lysner. Men alt er så innmari svart! Jeg har så lyst til å være en del av noe....

[DIXI]

Kjære deg som roper litt på hjelp!

Av og til føles alt bare totalt svart og håpløst. Da er det viktig å ha noen å snakke med om det som gnager som verst. Har du ikke en venninne eller noen andre du kan betro deg til?

Hvis du går på skolen kan du kontakte Helsestasjon for videregående skoler. Helsesøster og lege der pleier å være veldig greie å snakke med. Hvis du er under 23 år kan du kontakte Utekontakten og få snakke med noen der. Jeg har selv jobbet på Utekontakten og vet at det er veldig OK folk som jobber der! Eller du kan be om en krisetime hos fastlegen din og snakke med han/henne.

Hvis du tror at du ikke klarer å si så mye om hva som er galt kan du skrive det ned og gi til den du skal snakke med. Det er et veldig godt hjelpemiddel for å komme i gang!

Har du forsøkt å ringe Kirkens SOS eller Livskrisehjelpen? Det er veldig kloke og omsorgsfulle folk som sitter der og svarer på henvendelser. Og du kan være så anonym du bare vil! Du finner telefonnummerne helt fremme i telefonkatalogen under "Viktige telefonnummer".

Gjør noe! Ikke gå med alle tankene helt alene!

Varm oppmuntringsklem fra Grete :-)

som bryr seg