PTSD - behandling?

[AnonymBruker]

Jeg har PTSD og trenger råd. Hva slags behandling er anbefalt? Jeg gikk først til en psykolog som var veldig direkte. Vi snakket om traumene i timene og forsøkte å jobbe med dem, men jeg fikk store reaksjoner i etterkant som jeg ikke taklet. Jeg ble mye verre av å gå til ham. Nå går jeg til en annen psykolog som er veldig forsiktig. Vi snakker ikke om traumene i det hele tatt, bare anerkjenner at jeg har flashbacks og mareritt og snakker om noe annet. Jeg takler timene mye bedre, men jeg blir ikke bedre til å takle PTSD symptomene og traumene. Jeg er derfor veldig usikker på hva jeg skal gjøre videre. Jeg har ikke nødvendigvis et ønske om å bytte behandler, men trenger å få fokusert behandlingen og aner ikke hva jeg som pasient kan gjøre for å få det til. Har noen råd til meg?

Anonymkode: 48fec...87d

[Gjest Håpeful]

Les her: https://psykiskhelse.no/pts_fakta

Å bare snakke om opplevelsene på et rent teknisk og kognitivt nivå vil gjøre det verre fordi man retraumatiseres. Hvis det skal bli bedre av å snakke om selve opplevelsene må man koble på følelsene man har knyttet til opplevelsene(sinne, sorg, skam osv).. Det beste er å leve i nåtiden, problemet er gjerne at man gjentar samme mønstre som tidligere, man må behandle i nåtid så vil fortiden løse seg av seg selv. 

Hvis psykologen ikke jobber med en metode som på noen som helst måte har vist seg å ha effekt på PTSD må du bytte behandler igjen.

[Gjest Håpeful]

Det er heller ikke du som skal ha ansvaret for å fokusere timene til å ha effekt på symptomene. Krav til faglig forsvarlighet er psykologens ansvar, hen får tross alt betalt for å sitte der, og skal hverken kaste bort tiden eller pengene dine. Ser han at han ikke kan hjelpe deg så har han etisk ansvar til å sende deg videre i en mer riktig retning. 

[frosken]

På 20.9.2020 den 19.44, AnonymBruker skrev:

Jeg har PTSD og trenger råd. Hva slags behandling er anbefalt? Jeg gikk først til en psykolog som var veldig direkte. Vi snakket om traumene i timene og forsøkte å jobbe med dem, men jeg fikk store reaksjoner i etterkant som jeg ikke taklet. Jeg ble mye verre av å gå til ham. Nå går jeg til en annen psykolog som er veldig forsiktig. Vi snakker ikke om traumene i det hele tatt, bare anerkjenner at jeg har flashbacks og mareritt og snakker om noe annet. Jeg takler timene mye bedre, men jeg blir ikke bedre til å takle PTSD symptomene og traumene. Jeg er derfor veldig usikker på hva jeg skal gjøre videre. Jeg har ikke nødvendigvis et ønske om å bytte behandler, men trenger å få fokusert behandlingen og aner ikke hva jeg som pasient kan gjøre for å få det til. Har noen råd til meg?

Anonymkode: 48fec...87d

Snakk med psykologen om akkurat dette. Prøv om dere sammen kan finne ut av hva som sannsynligvis vil fungere best. 

[Eva Sofie]

1 time siden, Håpeful skrev:

Les her: https://psykiskhelse.no/pts_fakta

Å bare snakke om opplevelsene på et rent teknisk og kognitivt nivå vil gjøre det verre fordi man retraumatiseres. Hvis det skal bli bedre av å snakke om selve opplevelsene må man koble på følelsene man har knyttet til opplevelsene(sinne, sorg, skam osv).. Det beste er å leve i nåtiden, problemet er gjerne at man gjentar samme mønstre som tidligere, man må behandle i nåtid så vil fortiden løse seg av seg selv. 

Ja, traumebehandling er viktig for å komme videre, men det er også viktig å fylle livet sitt med annet enn grubling over det som har skjedd. Fyll det med hverdagens aktiviteter, men ikke la det ta av slik at du flykter fra det vonde - for det blir et negativt symptom på en traumelidelse igjen som til slutt får deg til å møte den berømte veggen. Svært mange av oss har forsøkt den metoden dessverre og den fungerer godt i noen år og vi tenker vi mestrer livet, inntil det smeller noe dugelig... Igjen gjelder den gyldne middelvei som på så mye annet her i livet  Selv hadde jeg aldri hatt en så god daglig fungering i tillegg til å gå i intensiv traumeterapi hadde jeg ikke tillat meg å ha et mest mulig normalt liv ved siden av og legge terapien litt på hylla enkelte dager.

I artikkelen ble det lenket til en annen artikkel, "Summen av stress har stor betydning", hvor jeg synes det står mye viktig, bl.a. at hvordan man reagerer på en belastende livshendelse er ofte avgjørende av hva man har opplevd tidligere i livet av vanskeligheter. Og helt nederst i artikkelen står det litt det jeg begynte å si noe om:

"Walstad understreker betydningen av å senke antall faktorer som skaper stress i hverdagen, for å komme videre i livet. Det er også viktig med nyorientering etter hvert, sier han.
– Finn noe annet å drive med i livet. Hvis ikke strever du mer, og det er ingen tjent med. Du må tillate deg selv nyorientering, sier Espen Walstad."

[AnonymBruker]

På 26.9.2020 den 9.07, Håpeful skrev:

Les her: https://psykiskhelse.no/pts_fakta

Å bare snakke om opplevelsene på et rent teknisk og kognitivt nivå vil gjøre det verre fordi man retraumatiseres. Hvis det skal bli bedre av å snakke om selve opplevelsene må man koble på følelsene man har knyttet til opplevelsene(sinne, sorg, skam osv).. Det beste er å leve i nåtiden, problemet er gjerne at man gjentar samme mønstre som tidligere, man må behandle i nåtid så vil fortiden løse seg av seg selv. 

Hvis psykologen ikke jobber med en metode som på noen som helst måte har vist seg å ha effekt på PTSD må du bytte behandler igjen.

Takk! Jeg er distansert når jeg snakker om traumene, kanskje derfor jeg ikke får koblet på noen følelser i timene? Og er en grunn til at nåværende behandler ikke gir traumene noe fokus og at vi snakker mye om andre ting? Symptomer blir på en måte ikke jobbet med, de er mer et tegn på at jeg sliter. Er lange ventelister til andre, vil gjerne få det til å fungere med behandleren jeg har nå.

 

På 26.9.2020 den 9.28, frosken skrev:

Snakk med psykologen om akkurat dette. Prøv om dere sammen kan finne ut av hva som sannsynligvis vil fungere best. 

har forsøkt, forstod ikke så mye av svaret. Må vel bare prøve igjen. 
 

På 26.9.2020 den 10.24, Eva Sofie skrev:

Ja, traumebehandling er viktig for å komme videre, men det er også viktig å fylle livet sitt med annet enn grubling over det som har skjedd. Fyll det med hverdagens aktiviteter, men ikke la det ta av slik at du flykter fra det vonde - for det blir et negativt symptom på en traumelidelse igjen som til slutt får deg til å møte den berømte veggen. Svært mange av oss har forsøkt den metoden dessverre og den fungerer godt i noen år og vi tenker vi mestrer livet, inntil det smeller noe dugelig... Igjen gjelder den gyldne middelvei som på så mye annet her i livet  Selv hadde jeg aldri hatt en så god daglig fungering i tillegg til å gå i intensiv traumeterapi hadde jeg ikke tillat meg å ha et mest mulig normalt liv ved siden av og legge terapien litt på hylla enkelte dager.

I artikkelen ble det lenket til en annen artikkel, "Summen av stress har stor betydning", hvor jeg synes det står mye viktig, bl.a. at hvordan man reagerer på en belastende livshendelse er ofte avgjørende av hva man har opplevd tidligere i livet av vanskeligheter. Og helt nederst i artikkelen står det litt det jeg begynte å si noe om:

"Walstad understreker betydningen av å senke antall faktorer som skaper stress i hverdagen, for å komme videre i livet. Det er også viktig med nyorientering etter hvert, sier han.
– Finn noe annet å drive med i livet. Hvis ikke strever du mer, og det er ingen tjent med. Du må tillate deg selv nyorientering, sier Espen Walstad."

takk! Tror og stress har mye å si for hvordan jeg takler symptomene. Jeg tenker ikke så mye på traumene bortsett fra flashbackene og marerittene, er i full jobb og har aktiviteter på fritiden. I perioder har jeg høyt symptomtrykk og det er ekstremt krevende for meg. Jeg har ikke helt forstått hvordan terapien skal hjelpe med det. Hvordan spør man egentlig psykologen om sånt? Jeg vil ikke høres ut som jeg er kritisk og avvisende heller. 

Anonymkode: 48fec...87d

[Eva Sofie]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

takk! Tror og stress har mye å si for hvordan jeg takler symptomene. Jeg tenker ikke så mye på traumene bortsett fra flashbackene og marerittene, er i full jobb og har aktiviteter på fritiden. I perioder har jeg høyt symptomtrykk og det er ekstremt krevende for meg. Jeg har ikke helt forstått hvordan terapien skal hjelpe med det. Hvordan spør man egentlig psykologen om sånt? Jeg vil ikke høres ut som jeg er kritisk og avvisende heller. 

Anonymkode: 48fec...87d

Du kan jo begynne med å si nettopp det - at du ikke mener å være kritisk eller negativ til behandlingen, men at du har tenkt på noe og har et par spørsmål - og deretter komme me de. Understreke at det ikke er kritikk av nåværende behandling, men for å forstå mer av behandlingen du ønsker deg. Det er i hvert fall slik jeg forstår deg. Som @Kupton en gang svarte meg, kan man egentlig snakke med andre mennesker om hva som helst, men det handler om hvordan man gjør det. Ord er på mange måter en kunst og på andre måter makt (når det brukes feil).

[AnonymBruker]

https://sykepleien.no/bok/2016/03/hjelp-til-selvhjelp-traumerammete

 

Kan anbefale denne boken på det varmeste☺️

Anonymkode: 57440...cc9

[Eva Sofie]

I dag tidlig kom jeg over en manual utarbeidet våren 2013 av Modum Bad i arbeidet med overlevende fra Utøya som ligger tilgjengelig og gratis for nedlasting for interesserte. Det lille jeg har rukket å se på heftet den siste timen, synes jeg den minner en del om boken "Tilbake til nåtid", men den er nok lagt en del til rette spesielt med tanke på ungdom vil jeg tro. Likevel kan det jo være en del å lære rundt reaksjoner og hvordan man reagerer på traumer, triggere og hvordan leve i hverdagen med traumer i bagasjen. Absolutt verdt å ta en titt på, men for øvrig er jo også "Tilbake til nåtid" også anbefalt å gjennomgå som en del av stabilisering før man setter i gang med selve traumeterapien. Er man ustabil under traumeterapi, er man ikke i stand til å nyttiggjøre seg av terapi da tiden istedenfor må benyttes til brannslukking på brannslukking istedenfor å fokusere på traumene og hvordan forholde seg til disse i dag.

Manual fra Modum Bad utarbeidet våren 2013 (PDF-format) - ser det er lenket til denne fra siden hvor "Tilbake til nåtid" selges.

Endret 5. oktober 2020 av Eva Sofie

[Eva Sofie]

På 29.9.2020 den 6.06, AnonymBruker skrev:

https://sykepleien.no/bok/2016/03/hjelp-til-selvhjelp-traumerammete

 

Kan anbefale denne boken på det varmeste☺️

Anonymkode: 57440...cc9

Takk for tips, forresten. Jeg får boken i dag  Men jeg er riktignok kun interessert i første halvdel og kunne trolig ha fått samme informasjon i andre bøker som tar for seg traumeteori og -forståelse. Men, sikkert noe interessant å plukke med seg der også...

[kupton]

Min erfaring er at behandling slik det er beskrevet i boken "Tilbake til nåtid" er den som fungerer best.

[AnonymBruker]

På 29.9.2020 den 5.38, Eva Sofie skrev:

Du kan jo begynne med å si nettopp det - at du ikke mener å være kritisk eller negativ til behandlingen, men at du har tenkt på noe og har et par spørsmål - og deretter komme me de. Understreke at det ikke er kritikk av nåværende behandling, men for å forstå mer av behandlingen du ønsker deg. Det er i hvert fall slik jeg forstår deg. Som @Kupton en gang svarte meg, kan man egentlig snakke med andre mennesker om hva som helst, men det handler om hvordan man gjør det. Ord er på mange måter en kunst og på andre måter makt (når det brukes feil).

Takk  fikk snakket litt om det forrige uke, føles som vi er på rett vei.

Anonymkode: 48fec...87d

[Eva Sofie]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk  fikk snakket litt om det forrige uke, føles som vi er på rett vei.

Anonymkode: 48fec...87d

Min erfaring er ofte at når man først får satt ord på det som føles vanskelig, oppleves det hele ufarlig og nesten for enkelt. Når trollet får sollys på seg, sprekker det. En kan i ettertid spørre seg selv: Hvorfor stilte jeg ikke psykologen min det spørsmålet mye tidligere - det hadde jo hjulpet meg og jeg hadde sluppet unna med å gnage på dette i månedsvis. Da tenker jeg at det er viktig å ta lærdom av akkurat dét til senere.