Kronisk syk??

[Anonym2345]

Hei!

Har en lang fortid med psykisk sykdom. Perioder som har vært verre enn andre. Jeg har alltid gått rundt med det lille håpet, om at en dag vil jeg bli frisk. Sliter med depresjoner i perioder, men når dette har vart i over 10 år, er dette da bare vanlig depresjon? En behandler sa til meg en gang at depresjon varer ikke evig, men etter 10 år så mister jeg håpet om jeg noen gang kommer til å bli helt frisk.

Kommer det te å gå over seg selv? Eller må jeg innse at jeg aldri kommer til å bli kvitt dette?

[AnonymBruker]

Kanskje du må justere begrepet ‘frisk’. Hva er frisk? Lev livet med de forutsetningene du har. Finn ut hvordan du lan leve det beste livet slik som du har det. Det er lite sannsynlig at noen vil få det slik som man hadde det for 10 år siden. Glem 10 år siden og fokuser på nå. 

Anonymkode: 2b363...e47

[Glitter]

Jeg har tilbakevendende depressiv lidelse. Første depresjon da jeg var ni år og de har kommet som perler på en snor. Fra jeg var 25 (snart 30) har jeg vært konstant deprimert i varierende grad. Mest moderat deprimert, men mange perioder med alvorlig depresjon. Når jeg kun er lett deprimert så er det min definisjon av en god periode. 

Jeg har bare akseptert at jeg må leve med det, men håpet er færre tunge depresjoner og dermed høyere funksjonsnivå. Prøvd masse ulike antidepressiva og jeg trener og spiser som oftest sunt. Skal nå inn på nok et behandlingsopphold i neste uke. Prøver alt jeg kan. 

Men de er vel enige om at etter nesten 20 år med sykdom så er ikke målet å bli frisk, men så bra som mulig. 

Jeg vet ikke om det er slik for deg, men som ved alle sykdommer hender det man må akseptere at den ikke vil forsvinne helt, men at det kan være mulig å bli bedre eller ha gode perioder og ellers lære å leve med det. Men prøv alt du får tilbud om å prøve. Alt som kan hjelpe er verdt et forsøk. 

Jeg føler med deg. 

[frosken]

38 minutter siden, Anonym2345 skrev:

Hei!

Har en lang fortid med psykisk sykdom. Perioder som har vært verre enn andre. Jeg har alltid gått rundt med det lille håpet, om at en dag vil jeg bli frisk. Sliter med depresjoner i perioder, men når dette har vart i over 10 år, er dette da bare vanlig depresjon? En behandler sa til meg en gang at depresjon varer ikke evig, men etter 10 år så mister jeg håpet om jeg noen gang kommer til å bli helt frisk.

Kommer det te å gå over seg selv? Eller må jeg innse at jeg aldri kommer til å bli kvitt dette?

Det er vel liten grunn til å tro at "det vil gå over av seg selv" etter ti år. Men kanskje kan du få et bedre liv gjennom å fokusere på å gjøre nye erfaringer, lete etter meningsfylte aktiviteter osv. 

 

[Anonym2345]

Beundrer styrken din glitter, du er sterk! Lykke til på oppholdet, håper det kan hjelpe deg.

1 time siden, Glitter skrev:

Jeg har tilbakevendende depressiv lidelse. Første depresjon da jeg var ni år og de har kommet som perler på en snor. Fra jeg var 25 (snart 30) har jeg vært konstant deprimert i varierende grad. Mest moderat deprimert, men mange perioder med alvorlig depresjon. Når jeg kun er lett deprimert så er det min definisjon av en god periode. 

Jeg har bare akseptert at jeg må leve med det, men håpet er færre tunge depresjoner og dermed høyere funksjonsnivå. Prøvd masse ulike antidepressiva og jeg trener og spiser som oftest sunt. Skal nå inn på nok et behandlingsopphold i neste uke. Prøver alt jeg kan. 

Men de er vel enige om at etter nesten 20 år med sykdom så er ikke målet å bli frisk, men så bra som mulig. 

Jeg vet ikke om det er slik for deg, men som ved alle sykdommer hender det man må akseptere at den ikke vil forsvinne helt, men at det kan være mulig å bli bedre eller ha gode perioder og ellers lære å leve med det. Men prøv alt du får tilbud om å prøve. Alt som kan hjelpe er verdt et forsøk. 

Jeg føler med deg. 

 

[Anonym2345]

Ja, det beste er nok og «leve i nuet» og se fremover. Men det er hardt når jeg kontant føler at jeg blir dratt ned i dragsuget. Jeg bygger meg opp der jeg har gode perioder og etter en stund blir jeg dratt ned igjen. Etter så mången år blir man veldig sliten av det, av å konstant måtte bygge seg opp for å bli dratt ned igjen og igjen. 
Det føles som jeg sitter med flere arr inn i sjelen etter fortiden, og det føles ut som de arrene revner opp igjen noen ganger og det føles vondt. Fremtiden skremmer meg, med tanken på unger, fremtiden med samboeren min og jobbmuligheter.

Er mange år siden jeg gikk i terapi, for jeg skulle være sterk og klare meg selv. Skulle jo «tross alt bli frisk en dag». Kanskje jeg bare må innse at jeg ikke klarer dette alene og at jeg trenger hjelp til å leve kunne leve et best mulig liv med dette her. Innser at jeg har mye mer på hjertet enn jeg trodde, sorry for «deppingen», men godt å få det ut til noen som forstår.

[kupton]

Har du blitt behandlet med medisiner av en spesialist på slik behandling?

[AnonymBruker]

11 timer siden, kupton skrev:

Har du blitt behandlet med medisiner av en spesialist på slik behandling?

Ja, gikk på antidepressiva og beroligende/sovemedisin. Men er ca 5-6 år siden jeg slutta på det.

Anonymkode: 080f5...bb9

[Glitter]

På 27.9.2020 den 22.19, Anonym2345 skrev:

Beundrer styrken din glitter, du er sterk! Lykke til på oppholdet, håper det kan hjelpe deg.

 

Tusen takk.