Når man avviser ordentlige tanker som tvangstanker

[AnonymBruker]

Jeg er vandt med hurtig repeterende tvangstanker som ofte omfatter irriterende, skremmende eller ekle påstander eller spørsmål, men etter å ha gått i terapi har jeg lært at man ikke skal ta tak i tvangstankene fordi all tenking rundt dem uansett om man har en løsning, trøst eller avisning til dem sløser bare tid og krefter som kunne vært brukt på noe nyttig for tvangstanken vil bare starte på nytt når man har tenkt igjennom den. 

Dette funket i et par år til tvangstanker om en tanke var en tvangstanke begynte å dukke opp. Det å vurdere om en tvangstanke er en tvangstanke eller ikke er ikke hjelpsomt og det bør ikke gjøres av den enkle grunn at hvis man starter med sånn kommer tvangstankene til å fortsette å bruke den metoden for å stjele oppmerksomhet. Så jeg dropper alle tanker om en tanke er tvangstanke når det dukker opp, som er heletiden. 

Her om dagen dukket tvangstanken om det var en tvangstanke at jeg burde skru av kokeplaten etter bruk og det førte til at jeg droppet hele tanken og gikk ut av kjøkkenet med kokeplaten på, jeg satt meg i stuen og fikk tanker om at jeg burde skru av kokeplaten jeg glemte på kjøkkenet og så fikk jeg tvangstanker om det var en tvangstanke om at jeg hadde glemt det og droppet hele tankerekken egentlig. Satt meg ned og så på tv til jeg hørte komfyralarmen på kjøkkenet. Dette kunne ikke være en tvangstanke, jeg hører jo ikke lyder i hodet mitt så jeg løp ut på kjøkkenet og så at platen sto på 5 og at sikringen til komfyren var skrudd av komfyralarmen.

Noe liknende har også skjedd med meg når jeg fikk en tvangstanke om at det var en tvangstanke at jeg burde sette på håndbrekket når jeg parkerte. Endte med at jeg ikke satt det på og at jeg fikk en skrape på støtfangeren fordi bilen rullet inn i et gjerde. 

Hvordan skal man håndtere tvangstanker som tuller med konsekvenstenkningen? 

Anonymkode: 34fca...331