Sorg over tapt ungdomstid

[AnonymBruker]

Føler jeg har en så stor sorg over en tapt ungdomstid. Hele ungdomstiden min gikk til å være psykisk syk og ustabil. Deprimert og sosial angst. De psykiske problemene mine gjorde sånn at jeg aldri hadde venner i løpet av ungdomstiden, da mener jeg virkelig 0 venner. Hele ungdomstiden min kan derfor beskrives som isolert, ensom og alene. Har aldri opplevd å ha min første kjæreste som andre kanskje opplever allerede da de er 16. Jeg har aldri opplevd normale ungdomsting. Aldri hatt en vennegjeng å høre til. Aldri hatt en venn å betro seg til. Aldri vært på kino. 

Flere som føler på den samme sorgen over tapt ungdomstid pga psykiske problemer? 

Anonymkode: f8966...a6f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler jeg har en så stor sorg over en tapt ungdomstid. Hele ungdomstiden min gikk til å være psykisk syk og ustabil. Deprimert og sosial angst. De psykiske problemene mine gjorde sånn at jeg aldri hadde venner i løpet av ungdomstiden, da mener jeg virkelig 0 venner. Hele ungdomstiden min kan derfor beskrives som isolert, ensom og alene. Har aldri opplevd å ha min første kjæreste som andre kanskje opplever allerede da de er 16. Jeg har aldri opplevd normale ungdomsting. Aldri hatt en vennegjeng å høre til. Aldri hatt en venn å betro seg til. Aldri vært på kino. 

Flere som føler på den samme sorgen over tapt ungdomstid pga psykiske problemer? 

Anonymkode: f8966...a6f

Ja.

Og det gikk aldri over. Det ble ikke noe liv. Står fortsatt igjen på perrongen. Toget har gått for lengst. 

Anonymkode: 991a3...8f8

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler jeg har en så stor sorg over en tapt ungdomstid. Hele ungdomstiden min gikk til å være psykisk syk og ustabil. Deprimert og sosial angst. De psykiske problemene mine gjorde sånn at jeg aldri hadde venner i løpet av ungdomstiden, da mener jeg virkelig 0 venner. Hele ungdomstiden min kan derfor beskrives som isolert, ensom og alene. Har aldri opplevd å ha min første kjæreste som andre kanskje opplever allerede da de er 16. Jeg har aldri opplevd normale ungdomsting. Aldri hatt en vennegjeng å høre til. Aldri hatt en venn å betro seg til. Aldri vært på kino. 

Flere som føler på den samme sorgen over tapt ungdomstid pga psykiske problemer? 

Anonymkode: f8966...a6f

Jepp. 23 nå. Aldri hatt kjæreste. Gått noen gå venner i barndommen og et par på ungdomskolen men vi var aldri sammen på utsiden av skolen så de var vell heller ikke venner fikk jeg trodde. På vgs hadde jeg ingen venner. Fikk det ikke til. Hadde sosial angst og ingen sosiale antenner pluss at jeg hadde helt bok med meg selv og komme igjennom. 

Føler meg igrunn fremdeles som 15/16 i hodet , tross for at jeg nærmer jeg mydten av tjueårene snart. Føler dere det på den samme måten?. Jeg føler bare ikke at jeg får endra meg noe på personlighet og er like redd og usikker osv.. 

Anonymkode: 23cba...c9f

[AnonymBruker]

Ungdomstida mi var helt grei, og jeg kjenner ingen sorg over den. Jeg føler heller sorg over at framtida ikke vil bli slik jeg hadde ønsket meg. Faktisk tenker jeg at jeg ikke har noen god framtid foran meg. Det er ikke bare pga psykisk lidelse, men mer pga livssituasjonen generelt. 

Anonymkode: 896a4...427

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jepp. 23 nå. Aldri hatt kjæreste. Gått noen gå venner i barndommen og et par på ungdomskolen men vi var aldri sammen på utsiden av skolen så de var vell heller ikke venner fikk jeg trodde. På vgs hadde jeg ingen venner. Fikk det ikke til. Hadde sosial angst og ingen sosiale antenner pluss at jeg hadde helt bok med meg selv og komme igjennom. 

Føler meg igrunn fremdeles som 15/16 i hodet , tross for at jeg nærmer jeg mydten av tjueårene snart. Føler dere det på den samme måten?. Jeg føler bare ikke at jeg får endra meg noe på personlighet og er like redd og usikker osv.. 

Anonymkode: 23cba...c9f

Vet ikke helt om det er dette du mener med å føle seg som 15/16, men jeg føler meg også som det i hodet. Jeg føler liksom at jeg kan ikke bli voksen fordi jeg har jo aldri vært ungdom (med det mener jeg at jeg aldri har opplevd slike normale ungdomsting som å feste, ha kjæreste, dra på kino, ha en vennegjeng å snakke om kjæreste dramaer osv). Hvordan skal man kunne være voksen når man aldri har fått vært ungdom? 

Anonymkode: f8966...a6f

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler jeg har en så stor sorg over en tapt ungdomstid. Hele ungdomstiden min gikk til å være psykisk syk og ustabil. Deprimert og sosial angst. De psykiske problemene mine gjorde sånn at jeg aldri hadde venner i løpet av ungdomstiden, da mener jeg virkelig 0 venner. Hele ungdomstiden min kan derfor beskrives som isolert, ensom og alene. Har aldri opplevd å ha min første kjæreste som andre kanskje opplever allerede da de er 16. Jeg har aldri opplevd normale ungdomsting. Aldri hatt en vennegjeng å høre til. Aldri hatt en venn å betro seg til. Aldri vært på kino. 

Flere som føler på den samme sorgen over tapt ungdomstid pga psykiske problemer? 

Anonymkode: f8966...a6f

Jeg føler det også sånn. Hadde ingen venner eller kjæreste da jeg var ung, og derfor har jeg heller aldri stiftet familie. Og nå er jeg over 50 og det er for sent. 

Anonymkode: 5dbc6...738