Angst for at noe kan skje barna

[AnonymBruker]

Jeg har mye angst for barna selv om de er voksne. Har mer angst for at noe kan skje ett av de pga det ene voksne barnet mitt sliter mer med psyke osv. Er det normalt å ha slik angst ? 

Noen andre som kjenner på mye angst for at noe fælt kan skje barna dine? 

Anonymkode: 4b1ba...d26

[AnonymBruker]

Det er da ganske normalt. Er mer unormalt å ikke bekymre seg. 

Anonymkode: 30008...f8c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er da ganske normalt. Er mer unormalt å ikke bekymre seg. 

Anonymkode: 30008...f8c

Godt å høre. Jeg tenker så mye på de. Det er prisen med å ha barn. 

Anonymkode: 4b1ba...d26

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Godt å høre. Jeg tenker så mye på de. Det er prisen med å ha barn. 

Anonymkode: 4b1ba...d26

Ja. Tenker det verste når jeg hører om ulykker i mediene om det kan være noen av mine dom er involvert. Roer meg ikke før jeg leser kjønn og alder og ser at det ikke stemmer overens. Hvor gamle er barna dine da?

Anonymkode: 30008...f8c

[Kayia]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mye angst for barna selv om de er voksne. Har mer angst for at noe kan skje ett av de pga det ene voksne barnet mitt sliter mer med psyke osv. Er det normalt å ha slik angst ? 

Noen andre som kjenner på mye angst for at noe fælt kan skje barna dine? 

Anonymkode: 4b1ba...d26

Jeg er ikke enig med Anonym her. Det er normalt å være litt bekymret når man senser eller vet at barnet sliter, men det er ikke normalt å ha kontinuerlig angst. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kayia skrev:

Jeg er ikke enig med Anonym her. Det er normalt å være litt bekymret når man senser eller vet at barnet sliter, men det er ikke normalt å ha kontinuerlig angst. 

Jeg er heller ikke enig med anonym. Det er virkelig ikke normalt å gå rundt i angst.

Anonymkode: 09df6...01c

[Kayia]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er heller ikke enig med anonym. Det er virkelig ikke normalt å gå rundt i angst.

Anonymkode: 09df6...01c

Det er heller ikke sunt for barna, hverken når de er små eller unge. Det vil kunne komme til å prege deres relasjoner til andre. Jeg vil anbefale TS (og den anonyme) til å søke profesjonell hjelp til å endre reaksjon/mønster til å takle denne angsten.  

[Lillemus]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mye angst for barna selv om de er voksne. Har mer angst for at noe kan skje ett av de pga det ene voksne barnet mitt sliter mer med psyke osv. Er det normalt å ha slik angst ? 

Noen andre som kjenner på mye angst for at noe fælt kan skje barna dine? 

Anonymkode: 4b1ba...d26

Jeg er enig med de som mener dette ikke er normalt - ikke dersom du virkelig mener at du går rundt med sterkt angst for at noe skal skje barna dine. At man kan bekymre seg litt når avkommet er på vei hjem fra fjellet på dårlig føre er selvsagt helt normalt, men å engste seg for dem sånn helt uten at det er noe spesielt, det er vel ikke helt normalt?

Om jeg begynner å tenke i de baner så tenker jeg tilbake på min egen ungdom og voksentid - jeg delte sannelig ikke mye med mine foreldre jeg heller! Og det ser jo ut til at ungene har det godt, den ene min strever litt, men hun er i gode hender og jeg kan ikke gjøre annet enn å være mamma, selv om hun er 20 år nå.  

[kupton]

Dette er det vanligste symptomet på den angstlidelsen vi kaller GAD - generalisert angstlidelse.

[påskelilje]

Jeg tenker jo mye på barna mine, selv om to av dem nå har flyttet hjemmefra. Særlig er den eldste veldig ofte i mine tanker, han er i en veldig spesiell situasjon, og jeg er litt bekymret for ham, innimellom mer enn bare litt. Men jeg kan ikke si at det preger hverdagen min voldsomt mye i negativ retning.