Pårørende til psykisk syk

[AnonymBruker]

Det er ikke lett å være pårørende til en psykisk syk person. Jeg har en sønn som er voksen. Han bor ikke hjemme hos meg, så da blir det vanskelig å få med seg hvordan han har det, og jeg sliter mye med det.   

Er det noen som har tips om hvordan man kan hjelpe en som sliter med lavt selvbilde,  depresjoner og angst? Andre som er pårørende til en psykisk syk person? 

Jeg frykter at vedkommende kan ta selvmord men jeg håper det aldri skjer. 

Anonymkode: 7967f...6c8

[AnonymBruker]

Hvordan ville du selv blitt møtt? 

Anonymkode: 5e24b...273

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan ville du selv blitt møtt? 

Anonymkode: 5e24b...273

Er vanskelig å si hva som hjelper for hvert enkelt menneske. Alle har ulike behov.  

Jeg ville selv bli møtt med forståelse, og det hadde vært viktig at folk var positive rundt meg, men ikke så fokuserende på at jeg hadde psykisk lidelse.  Jeg hadde satt pris på at de nærmeste inviterte meg med på ting osv. Men det er ikke så lett å få kontakt med vedkommende heller for vi bor ikke i samme hus, så jeg mister desverre litt kontroll over hvordan tilstanden er. 

Anonymkode: 7967f...6c8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke lett å være pårørende til en psykisk syk person. Jeg har en sønn som er voksen. Han bor ikke hjemme hos meg, så da blir det vanskelig å få med seg hvordan han har det, og jeg sliter mye med det.   

Er det noen som har tips om hvordan man kan hjelpe en som sliter med lavt selvbilde,  depresjoner og angst? Andre som er pårørende til en psykisk syk person? 

Jeg frykter at vedkommende kan ta selvmord men jeg håper det aldri skjer. 

Anonymkode: 7967f...6c8

Kanskje du kan spørre han om han vil bli med på ting? Komne på middag? Gå turer? Bli med på hytta? Sånne type ting kan hjelpe.

Jeg vet ihvertfall hva som er viktig fir meg selv, og det er å vite at noen er der og bryr seg og å vite at du ikke er alene. 

Har han nettverk rundt seg ? Jobber han? 

 

Anonymkode: 11a96...5da

[AnonymBruker]

På 25.10.2020 den 15.55, AnonymBruker skrev:

Kanskje du kan spørre han om han vil bli med på ting? Komne på middag? Gå turer? Bli med på hytta? Sånne type ting kan hjelpe.

Jeg vet ihvertfall hva som er viktig fir meg selv, og det er å vite at noen er der og bryr seg og å vite at du ikke er alene. 

Har han nettverk rundt seg ? Jobber han? 

 

Anonymkode: 11a96...5da

Jeg spør han om å bli med på diverse, men ofte blir det et nei, men jeg fortsetter å spørre.  Legen må ta seg av en del av dette, men jeg vil bidra med å forsøke å få han til å delta i koselige aktiviteter.  

Han har noen venner. Men få. Er redd at det er feile typer venner for han. Han jobber deltid pluss ekstra. Men er sykemeldt nå.

Det er så vanskelig å være pårørende i en situasjon der en person sliter. Føler at jeg ikke får gjort alt jeg vil gjøres for vedkommende, men jeg forsøker alt jeg kan med å engasjere personen. Fins også grenser for hva en pårørende kan hjelpe med. Jeg ønsker å gjøre han frisk men det er ikke lett. Men viktigste er at jeg forsøker alt jeg kan. 

Anonymkode: 7967f...6c8

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spør han om å bli med på diverse, men ofte blir det et nei, men jeg fortsetter å spørre.  Legen må ta seg av en del av dette, men jeg vil bidra med å forsøke å få han til å delta i koselige aktiviteter.  

Han har noen venner. Men få. Er redd at det er feile typer venner for han. Han jobber deltid pluss ekstra. Men er sykemeldt nå.

Det er så vanskelig å være pårørende i en situasjon der en person sliter. Føler at jeg ikke får gjort alt jeg vil gjøres for vedkommende, men jeg forsøker alt jeg kan med å engasjere personen. Fins også grenser for hva en pårørende kan hjelpe med. Jeg ønsker å gjøre han frisk men det er ikke lett. Men viktigste er at jeg forsøker alt jeg kan. 

Anonymkode: 7967f...6c8

Jeg er ikke forelder selv, men har en mor som nok føler på mange av de samme tingene som deg. Når hun strever fir nye fir å hjelpe meg så får jeg dårlig samvittighet ihvertfall. For jeg føler hun sliter seg helt ut. Så det å kanskje prøve litt mindre kan kanskje hjelpe han til å ikke føle på så mye skyld ovenfor def, som han sikkert gjør uten å si noe. Jeg vet ihvertfall ut av egen erfaring at dette sliter nye på meg; som attpåtil har psyken å forholde meg til - altså det å vite at dine foreldre også sliter på grunn av deg. 

Anonymkode: 11a96...5da