Jobbe innen helse som psykisk syk?

[Villanda]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du bør være forsiktig med turnusarbeid når du har bipolar lidelse. Noen tenker at det er positivt med egenerfaring i psykiatrien, at de kan hjelpe andre fordi de har kommer gjennom det selv. Det kan være en uheldig tankegang. Da er det blant annet lett å tenke at det som hjalp for en selv, vil hjelpe pasientene. Jeg tror at det kan en ulempe i mange tilfeller. Jeg kjenner et par som vil bli sykepleier og vernepleiere og jobbe innen psykiatrier som selv har store psykiske vansker. Å ville jobbe på en post for pasienter med spiseforstyrrelser når man selv har hatt alvorlig anoreksi høres ikke lurt ut. Men man kan likevel være en god sykepleier/vernepleier selv om man har psykiske vansker. 

Anonymkode: 2f936...a5a

Er ikke enig i at en absolutt må holde seg unda psykiatrien. Har gjort det. Det fungerte faktisk fint. Det kan ikke være bare noe jeg innbiller meg. Hadde ikke fått jobb der jeg hadde praksis om ikke. Håndterte noen ganske utfordrende/absurde situasjoner. Jeg er god på å beholde roen. 

Det som gjorde at jeg slutta, hadde med rullerende gruppeleder-funksjon. Da ble det for mye å organisere og holde rede på på en avdeling med stadig inkomst og utskrivelse.

Men selvfølgelig må en huske at mennesker ikke er lik en selv.

Endret 10. november 2020 av Villanda

[Villanda]

På 9.11.2020 den 1.43, Anonym2345 skrev:

Hei!

Jeg har en bipolar lidelse og jeg utdanner meg for å bli vernepleier. Jeg vil gjerne høre deres mening om det er positivt eller negativt? 
Har bekymringer om jeg kommer til å klare yrke uten å bli sykemeldt i perioder, og at sykdommen kommer til å være for begrensende for yrkesvalget? Jeg har opplevd å være psykisk syk i ca 10 år og kanskje det vil være til gode?

Vil gjerne høre deres ærlige mening!

Trur det kan gå fint, men helst uten dag etter sein. Men det spørst jo hva som stresser deg, som lett kan utløse episoder. Jeg blir lite stressa av uro i avdelingen. Mindre enn mange andre. Sist jeg ble dårlig var like etter eller i ferien. Akkurat nå stresser skoleoppgave meg. Hvordan blir selve utdannelsen for deg, med arbeidskrav og eksamener?

Men om andre yrker krever mindre sykemeldinger ville jeg jo gått for det. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sist men ikke minst, så er det jo en kjent sak at flertallet av psykologer og psykiatere sliter/har slitt med psyken selv;). Og de blir ikke dårligere psykiatere av den grunn. Tvert i mot vil jeg si.

Er det? Eller er det en myte?

Anonymkode: 4671a...7b7

[Villanda]

På 9.11.2020 den 1.43, Anonym2345 skrev:

Hei!

Jeg har en bipolar lidelse og jeg utdanner meg for å bli vernepleier. Jeg vil gjerne høre deres mening om det er positivt eller negativt? 
Har bekymringer om jeg kommer til å klare yrke uten å bli sykemeldt i perioder, og at sykdommen kommer til å være for begrensende for yrkesvalget? Jeg har opplevd å være psykisk syk i ca 10 år og kanskje det vil være til gode?

Vil gjerne høre deres ærlige mening!

Trur det kan gå fint, men helst uten dag etter sein. Men det spørst jo hva som stresser deg, som lett kan utløse episoder. Jeg blir lite stressa av uro i avdelingen. Mindre enn mange andre. Sist jeg ble dårlig var like etter eller i ferien. Akkurat nå stresser skoleoppgave meg. Hvordan blir selve utdannelsen for deg, med arbeidskrav og eksamener?

Men om andre yrker krever mindre sykemeldinger ville jeg jo gått for det. 

[Villanda]

Boktips: "Bare litt spesiell?" av Marianne Mjaaland. 

[Anonym2345]

På 10.11.2020 den 8.56, Villanda skrev:

Trur det kan gå fint, men helst uten dag etter sein. Men det spørst jo hva som stresser deg, som lett kan utløse episoder. Jeg blir lite stressa av uro i avdelingen. Mindre enn mange andre. Sist jeg ble dårlig var like etter eller i ferien. Akkurat nå stresser skoleoppgave meg. Hvordan blir selve utdannelsen for deg, med arbeidskrav og eksamener?

Men om andre yrker krever mindre sykemeldinger ville jeg jo gått for det. 

Litt seint svar, glemte ut tråden helt😅

Jeg vett faktisk ikke hva som utløyser episodene. Fungerer greit i depressive perioder da jeg på en måte bare kjemper meg i gjennom de, men sånn helt plutselig så havner jeg på bunnen og det er på bunnen som er mest krevende, da det er så lett å havne i «det svarte hullet» og at jeg forblir på bunn. Men tror kanskje det at det er at det er for mye som skjer rundt meg. Har vell en tendens i de hypomane episodene at jeg tar på meg for mye av prosjekter og jobb i tillegg til personlige og skolearbeid som gjør at jeg havner på bunn. Eller så kan jeg bli knekt av en enkel kommentar som jeg har misforstått pågrunn av den depressive perioden jeg er i.

Har klart meg veldig bra gjennom studie og fått godkjent på alle eksamener og arbeidskrav som jeg har levert inn hittil, selv om det er beinhardt til tider! Vil si at jeg har en sterk indre motivasjon i forhold til skolen og yrke som gjør at det å havne på bunn er verdt det så lenge jeg kommer meg i gjennom det. I praksisperioden havnet jeg på bunnen og hadde bare 13,5 time med fravær da jeg ikke hadde samvittighet til å ta mer «fri». Presser meg selv til grensen, noen ganger funker det og noen ganger ikke..

Studerer vernepleien du også?

[Anonym2345]

På 10.11.2020 den 8.58, Villanda skrev:

Boktips: "Bare litt spesiell?" av Marianne Mjaaland. 

Leste bokbeskrivelsen og trykket rett på «Vipps hurtigkasse»😂🙌🏼

[Anonym2345]

På 10.11.2020 den 7.31, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner flere med denne diagnosen. Tre jeg kjenner med diagnosen gav opp arbeidslivet etter hvert og er uføretrygdet. To venninner av meg jobber som lærer. De har litt kortere arbeidsdag og er ikke klasseforstander. Har perioder med sykemelding og en arbeidsgiver som er forståelsesfull. Jeg tror man kan fungere i en jobb der man ikke har for stort press og ansvar. Som vernepleier kan man jo evt jobbe i et bofelleskap med feks unge voksne som har en lettere grad av utviklingshemming. Nå vet jeg at i de seinere år har flere vernepleiere valgt psykiatrien pga at man ofte har praksis der det siste året. Det finnes jo også mindre belastende arbeidsplasser innen dette feltet. 

Anonymkode: 536d0...6a6

Det er på en måte det å bli uføretrygdet som skremmer meg. Ikke at det er noe galt i å være ufør, kan man ikke jobbe, så kan man ikke jobbe. Men at jeg kanskje må jobbe 50% for å fungere i hverdagslivet med hus og unger for å få god livskvalitet. Rart spm, men er det slik at man går inn for å jobbe 100% for å se om der fungerer og blir 50% uføretrygdet hvis ikke fulltid fungerer. Eller går jeg inn for 50% da kanskje jeg ser for meg at det vil fungere best for meg og eventuelt ta ekstra vakter ved gode perioder.

[AnonymBruker]

Ser ikke noe problem med det. Det er heller en styrke tror jeg.(selv om du må sykemeldes av og til.)

Anonymkode: 7ff5e...849

[Gjest Hjerneskada]

Jeg hadde ikke ønsket at f. Eks de sykepleierne som jobber på psykiatrisk var psykisk syke selv. De burde være psykisk stabile de som jobber med mennesker, spesielt sårbare mennesker. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Hjerneskada skrev:

Jeg hadde ikke ønsket at f. Eks de sykepleierne som jobber på psykiatrisk var psykisk syke selv. De burde være psykisk stabile de som jobber med mennesker, spesielt sårbare mennesker. 

Mange grader av psykisk psyk. Jeg kjenner flere som er bipolare og som jobber med mennesker. Alle trenger ikke bli uføretrygdet og de gjør en god jobb og er på rett medisinering.

Anonymkode: 7ff5e...849

[Anonym2345]

29 minutter siden, Hjerneskada skrev:

Jeg hadde ikke ønsket at f. Eks de sykepleierne som jobber på psykiatrisk var psykisk syke selv. De burde være psykisk stabile de som jobber med mennesker, spesielt sårbare mennesker. 

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange grader av psykisk psyk. Jeg kjenner flere som er bipolare og som jobber med mennesker. Alle trenger ikke bli uføretrygdet og de gjør en god jobb og er på rett medisinering.

Anonymkode: 7ff5e...849

Jeg ser selv problemet med å jobbe med psykisk syke mennesker å være psykisk syk selv. Det å bruker for mye sympati i jobben kan resultatere i uprofesjonalitet. Og hadde selv ikke likt å fått en behandler som hadde eksempel schizofreni eller bipolar lidelse, da det hadde vært lite troverdig for meg. Men det spørs jo også hvor syk personen er og hvor godt medisinert en er som sagt.

Det å ha erfaring med psykisk sykdom kan komme godt med. Men er vell forskjell å ha en tidligere psykisk sykdom enn å være kronisk psyk.