Er man ikke psyk nok om man ikke selvskader?

[AnonymBruker]

Er det om man selvskader seg eller ikke som avgjør hvor psyk en er? Virker nesten som at man må selvskade siden alle gjør det.. 

Anonymkode: 789dd...255

[FjellOgDalar]

Nei, man kan absolutt være psyk selv om man ikke selvskader. Det er ille at folk tror det er veien å gå for å få hjelp. 

[Glitter]

Nei det er ikke det som avgjør. Jeg er ikke mer syk når jeg faller tilbake på selvskading enn jeg er nå om dagen når jeg ikke gjør det. Jeg er kjempedårlig for tiden, men har ikke skadet meg på snart seks måneder likevel. Får ikke noe mer hjelp hvis jeg selvskader. 

[Villanda]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det om man selvskader seg eller ikke som avgjør hvor psyk en er? Virker nesten som at man må selvskade siden alle gjør det.. 

Anonymkode: 789dd...255

Syk nok for hva?

Få hjelp?

Opplever å få god hjelp uten å selvskade. (selv om jeg syntes det tok lang tid i sommer). TMS ved vedvarende depressive episoder,  og avtaler med psykiater med ujevne mellomrom, etter behov. Innleggelse når jeg har trengt, men det har bare hendt 3 ganger.

Endret 10. november 2020 av Villanda

[kupton]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det om man selvskader seg eller ikke som avgjør hvor psyk en er? Virker nesten som at man må selvskade siden alle gjør det.. 

Anonymkode: 789dd...255

Nok et av disse meningsløse/merkelige spørsmål som har dukket opp på dette forum det siste halvåret.

[Villanda]

Åja, det var det ja,  jeg gikk rett på.

[UtakknemligDiva]

Selvfølgelig trengs ikke selvskading for å være psyk

[AnonymBruker]

Jeg trodde man ikke var syk nok om man ikke selvskadet seg. 

Anonymkode: 789dd...255

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan man være syk «nok» selv om man ikke skader seg selv. Man kan være alvorlig syk selv om man ikke skader seg selv. Når jeg er på mitt dårligste så skader jeg meg ikke, jeg stirrer bare i taket og orker ikke å skade meg selv. 

Anonymkode: 0f9c3...c17

[Glitter]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde man ikke var syk nok om man ikke selvskadet seg. 

Anonymkode: 789dd...255

Da trodde du feil. 

[AnonymBruker]

Men fortjener man like mye hjelp om man ikke selvskader seg? Eller har de som selvskader seg større behov for hjelp? 

Anonymkode: 789dd...255

[Glitter]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men fortjener man like mye hjelp om man ikke selvskader seg? Eller har de som selvskader seg større behov for hjelp? 

Anonymkode: 789dd...255

Man fortjener den hjelpen man har behov for uavhengig av om en del av  problemet er selvskading. Sliter man med alvorlig selvskading så vil en del av behandlingen gå på hvordan håndtere følelsene uten å ty til slike ting. I tillegg til å feks få depresjonsbehandling. Selv har jeg et komplekst (ikke mine ord) synptombilde pga flere ulike diagnoser og det er ingen typisk text-book måte å behandle meg på. Har vært i psykiatrien i noen år nå og jeg selvskader mye mindre, men jeg har det fortsatt like vondt og jeg får ganske mye hjelp. Hjelpen har ikke blitt mindre i takt med at jeg har selvskadet mindre. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det om man selvskader seg eller ikke som avgjør hvor psyk en er? Virker nesten som at man må selvskade siden alle gjør det.. 

Anonymkode: 789dd...255

å selvskade seg sier ingenting om mengden smerte man opplever. foreksempel kan en som ikke selvskader seg kan oppleve mer smerte enn en som selvskader

Anonymkode: 02099...dba

[Admin]

Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette.

Admin

[kupton]

Personer med de vanligste diagnoser og den største delen av pasienter i psykiatrien selvskader aldri. Nå lister jeg i rekkefølgen i ICD-10. Personer mer demens, ruslidelser, psykoser, bipolar lidelse, depresjoner, angst, pu, autisme selvskader svært sjelden.

Selvskading forekommer noe hyppigere hos personer med emosjonelt ustabil pf, kompeks ptsd og en del hos de med spiseforstyrrelser (noen ser på spiseforst som en selvskadelidelse).

[Gjest Naana47]

1 time siden, kupton skrev:

Personer med de vanligste diagnoser og den største delen av pasienter i psykiatrien selvskader aldri. Nå lister jeg i rekkefølgen i ICD-10. Personer mer demens, ruslidelser, psykoser, bipolar lidelse, depresjoner, angst, pu, autisme selvskader svært sjelden.

Selvskading forekommer noe hyppigere hos personer med emosjonelt ustabil pf, kompeks ptsd og en del hos de med spiseforstyrrelser (noen ser på spiseforst som en selvskadelidelse).

Det samme kan man kanskje si om rusmisbrukere, at rusmisbruk et en selvskadelidelse. 

Ellers ble jeg litt overrasket over at demens, pu (herunder alvorlig autisme) og psykoser ikke tilhører grupper som hyppig selvskader. Men jeg tenker nok på de som er alvorligst rammet nå, og ikke de i det store bildet. Men grunnen til at jeg er overrasket er at det i disse diagnosegruppene ofte er stor fortvilelse og frustrasjon og opplevelse av å ikke forstå omverdenen og seg selv. Ikke sjeldent at man både ser og hører om demente og pu utagere, feks i omsorgsbolig/sykehjem, med trusler, og vold mot seg selv og andre. Jeg har dog bare erfaring med demente i sykehjem og ikke med pu. 

[Eva Sofie]

For meg handler det ikke om å være sykest mulig, men om å være friskest mulig og fungere best mulig selv om jeg har et høyt lidelsestrykk inni meg. Jeg er ferdig med å skulle være sykest. Nå vil jeg være frisk og bli frisk. Jeg er dritt lei.

Det å selvskade, handler om at man mangler evnen til å sette ord på vanskelige følelser (som oftest) ved seg selv eller situasjoner en har opplevd og når trykket blir for høyt, løser man det med noe så uhensiktsmessig som selvskading. Man må lære seg et annet språk, kommunisere med andre mennesker (ikke minst) og andre metoder å løse vanskelige følelser på enn å gå til angrep på seg selv. Det styrker bare selvforakten og det trenger særlig ikke de diagnosegruppene @Kupton nevner som mest tenderer til selvskading.