Har du hatt kjæreste?

[AnonymBruker]

Og hvordan fungerte du isåfall i kjæresteforholdet? 

Anonymkode: 16751...024

[kupton]

Ikke akkurat et psykiatrispørsmål. 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, kupton skrev:

Ikke akkurat et psykiatrispørsmål. 

Absolutt psykiatri. 

Anonymkode: 15c7f...c4a

[AnonymBruker]

42 minutter siden, kupton skrev:

Ikke akkurat et psykiatrispørsmål. 

Det vil jeg da si.

Anonymkode: f1975...b4d

[AnonymBruker]

Om du har kjæreste eller ikke sier mye om funksjonsnivået ditt. Hvor syk du er. 

Anonymkode: ee96a...8ad

[Glitter]

Ja. Men jeg ble mishandlet. Det fungerte jo ikke bra akkurat. 

[Eva Sofie]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om du har kjæreste eller ikke sier mye om funksjonsnivået ditt. Hvor syk du er. 

Anonymkode: ee96a...8ad

Det er noe som heter sosial intelligents og evne til å kommunisere med de rundt deg som består av empati og evnen til å se en sak fra andres perspektiv (selv om man selv har et høyt lidelsestrykk). Denne evnen kan være ivaretatt selv om man er psykisk syk hos en del. Jeg har vært i et 12 års langt forhold selv om jeg selvskadet, ble hyppig innlagt, var kraftig medisinert, hadde stadige akuttsamtaler og hverdagen fungerte aldeles ikke i svært mange år. Så jeg er bestemt uenig i at om man er i et forhold eller ikke kan være en indikator på hvilket funksjonsnivå man befinner seg på. Det stemmer i hvert fall ikke i mitt tilfelle. Men jeg og min tidligere samboer var, i likhet med min nåværende samboer, åpne for å snakke med hverandre om det som var vanskelig i forholdet, og han sa en dag at "enten slutter du med selvskading eller jeg flytter til en annen kant av landet". Jeg tok det hintet og han så jeg gjorde mitt beste. Kommunikasjon i et forhold når den ene strever psykisk, er så utrolig viktig at det ikke kan understrekes godt nok. Det ser jeg også i det forholdet jeg er i nå, for selv om jeg i dag har et bedre funksjonsnivå, kan det raskt bli dårligere i løpet av få dager og da er det viktig å kunne snakke sammen om hva som skjer slik at han ikke skal tro at det er han som har gjort noe feil - det er mitt ansvar å påpeke at dette handler om meg og mitt. Gi en trygghet i forholdet. Og det er også mitt ansvar å gjøre tiltak jeg vet virker for å hindre at min psykiske situasjon blir verre. F.eks. vet jeg at om jeg begynner å føle på sterk depresjon, kan første tiltak være å få en god og lang natts søvn - og det er det som skal til for å redde situasjonen for meg inntil videre. Man må kjenne seg selv og vise den andre at man faktisk ikke jobber mot seg selv, men med seg selv. For noen psykisk syke jobber mot seg selv og forverrer sin egen lidelse, mer eller mindre bevisst, f.eks. ved å ikke sove, ikke spise, ikke ta medisiner, la være å gå til behandling osv. Som partner tror jeg det er viktig å se at den psykisk syke faktisk gjør noe for å bedre sin egen situasjon.

Ja, jeg stopper dr

[kupton]

8 timer siden, Eva Sofie skrev:

Så jeg er bestemt uenig i at om man er i et forhold eller ikke kan være en indikator på hvilket funksjonsnivå man befinner seg på.

Helt enig. Jeg kjenner flere par med betydelig psykisk sykdom som har levd i gode og stabile parforhold over flere tiår. Jeg kjenner også psykisk friske personer med høy grad av funksjon både sosialt og yrkesmessig som ikke klarer å få til gode, gjensidige og stabile parforhold.

[AnonymBruker]

2 timer siden, kupton skrev:

Helt enig. Jeg kjenner flere par med betydelig psykisk sykdom som har levd i gode og stabile parforhold over flere tiår. Jeg kjenner også psykisk friske personer med høy grad av funksjon både sosialt og yrkesmessig som ikke klarer å få til gode, gjensidige og stabile parforhold.

Her var spørsmålet "har du hatt kjæreste". Hvis du aldri har hatt det tenker jeg det sier noe om funksjonsnivået.

Anonymkode: f1975...b4d