jeg er så bekymret......

[karolinchen]

hei.

Vet ikke helt om jeg har kommet til riktig plass, men jeg prøver alikevel jeg. Jeg er så veldig redd om dagen fordi min datter har begynt å spørre meg om så mange "rare" ting..hun er bare tre år, går i barnehage og er med sin far hver annen helg og en dag i uken. For noen dager siden spurte hun meg om det er lov til å slikke på tissen til pappaen (og mammaen)sin. Hun sa at det var en i en annen barnehage som gjorde det, og han var fem år og så hadde hun en lang historie om foreldrene hans..Det er vel muligens slik at hun kan ha hørt ting i barnehagen, spurte i barnehagen, men ingen hadde hørt noen av barna snakke om slike ting i det hele tatt. I dag spurte hun igjen og ble litt engstelig når jeg sa at det var forbudt og at voksne ikke har lov i det hele tatt til å si sånt til barn eller få barn til å gjøre sånn. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal henvende meg for å vite mer om hva som ligger til grunn for sånne spørsmål fra en treåring. Er det noen andre som mener jeg bør være bekymret, eller er jeg hysterisk???Det kan vel være andre forklaringer enn at hun selv har vært utsatt for noe? Håper noen føler de kan svare meg på dette.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Ja, du bør være bekymret og du er ikke hysterisk, heller litt for rolig. Det var riktig av deg og si at det var forbudt osv...Kanskje du bør vente å se om barnet forteller noe mer

[karolinchen]

Ja, du bør være bekymret og du er ikke hysterisk, heller litt for rolig. Det var riktig av deg og si at det var forbudt osv...Kanskje du bør vente å se om barnet forteller noe mer

-Jeg må jo også si at jeg ikke har merket noen forandring på humøret hennes osv. Hun er fortsatt like glad og fornøyd som før, men hun snakker mye om å "drepe" og "skjære i to" og sånne ting, men det tror jeg hun har lært av de større barna i barnehagen. Jeg tror hun hadde forandret seg dersom hun hadde opplevd noe sånt, og hun fniste når hun snakket om det, men det betyr jo ikke nødvednigvis noe, vet jeg jo. Blir så forvirret og egnstelig. Grunnen til at jeg kanskje virker litt rolig på dette, er at jeg distanserer meg for ellers blir jeg helt "lam".

[lillemej]

hmmm

uffa

hadde småen her komt å sakt noe slikt tror jeg at jeg hadde blitt temmelig nervøs ja. greit har de bra mye fantasi, men det går grenser. så vil tro at hun har dette fra ett sted. -desverre. jeg ville fisket alt jeg kunne. har du spurt henne hvem som har sakt det? jeg ville latt alarm-klokkene i hodet ringt høyt. noe er galt ett sted.

undersøk det du kan. snakk med din datter!

[huufsa]

-Jeg må jo også si at jeg ikke har merket noen forandring på humøret hennes osv. Hun er fortsatt like glad og fornøyd som før, men hun snakker mye om å "drepe" og "skjære i to" og sånne ting, men det tror jeg hun har lært av de større barna i barnehagen. Jeg tror hun hadde forandret seg dersom hun hadde opplevd noe sånt, og hun fniste når hun snakket om det, men det betyr jo ikke nødvednigvis noe, vet jeg jo. Blir så forvirret og egnstelig. Grunnen til at jeg kanskje virker litt rolig på dette, er at jeg distanserer meg for ellers blir jeg helt "lam".

Kjære, kjære deg...!

Jeg skjønner veldig godt at du er 'litt lammet' av bekymring nå... !

Desverre så kommer jeg til å skrive en mening nå, som ikke vil berolige deg, akkurat...

men... -Barn har en evne til å akseptere ting som de er.... -jeg vet det, for jeg var et 'sånt barn' ... og jeg kan love deg, at absolutt ingen kunne se det på meg... ikke på humøret, oppførslen eller noen ting...

Når man blir eldre, reflekterer man over ting på en helt annen måte.... -det er først nå i voksen alder, jeg egentlig ser hvor mye livet mitt har blitt ødelagt...

Dette er en vanskelig 'greie' å forholde seg til... "hvordan kan man få bekreftet eller avkreftet denne tvilen..???

Uansett vil jeg ønske deg masse, masse lykke til !

... -Men ikke 'slå deg til ro' med at hun virker glad og fornøyd... det forteller deg ingenting....

*masse styrkeklemmer*

[Gjest trampe]

Hmm, som andre sier, greit nok at unger har fantasi, men.... Prøv å prat mer med jentungen du, finn ut mer, kanskje du kan ta en fon til et overgrepssenter for å få tips elns?? Hadde det vært mine barn, så har jeg nok blitt temmelig redd...

Lykke til, ønsker deg all mulig lykke til, og ikke gi opp, fisk mer er du snill...??

*mange styrke-klemmer og gode tanker*

[girlunknown]

Du kan for eksempel ringe SMI Oslo, som har telefonnummer 23 31 46 50. De har erfaring med mange ulike saker innen overgrepsfeltet. Uansett håper jeg det går bra med dere (deg og datteren din). Det er fint om du vil fortelle hvordan det går fremover, Karolinchen.

Hilsen girlunknown

Hjemmeside: http://www.doktoronline.no/homepage/girlunknown

E-post: [email protected]

[Solvelv]

Hei

Jeg vedder hatten min på at hun har opplevd overgrep. Barn på 3 år skal ikke ha slike begreper.

Jeg ønsker deg lykke til.

Hilsen en redd Solvelv

[Gjest lomae]

Kjære, kjære deg...!

Jeg skjønner veldig godt at du er 'litt lammet' av bekymring nå... !

Desverre så kommer jeg til å skrive en mening nå, som ikke vil berolige deg, akkurat...

men... -Barn har en evne til å akseptere ting som de er.... -jeg vet det, for jeg var et 'sånt barn' ... og jeg kan love deg, at absolutt ingen kunne se det på meg... ikke på humøret, oppførslen eller noen ting...

Når man blir eldre, reflekterer man over ting på en helt annen måte.... -det er først nå i voksen alder, jeg egentlig ser hvor mye livet mitt har blitt ødelagt...

Dette er en vanskelig 'greie' å forholde seg til... "hvordan kan man få bekreftet eller avkreftet denne tvilen..???

Uansett vil jeg ønske deg masse, masse lykke til !

... -Men ikke 'slå deg til ro' med at hun virker glad og fornøyd... det forteller deg ingenting....

*masse styrkeklemmer*

Kjære deg. Dessverre må jeg nok si meg enig med det de fleste over sier - dette virker alarmerende. Hvordan du opptrere overfor jenta di er vesentlig nå fremover, det er viktig at hun ikke blir et offer dersom ingenting har hendt. Det er viktig at du ikke premierer hennes beretninger - da vil hun kunn si ting som ikke har hendt fordi barn forholder seg til verden på denne måten, de har ikke forståelse av betydningen for en tredjeperson dersom det ikke er sant... Oppsøk spesialister på ommrådet!! Lykke til!!!