Sint og oppgitt av å være tilbake til start

[Gjest Niomi]

Jeg føler jeg bare venter på å få begynne å leve. Siden jeg ble syk for 5 år siden har livet (nesten) bare handlet om å overleve.

Mange år husker jeg veldig lite av fordi dagene har vært så like at de bare flyter inn i hverandre. Mange måneder har jeg bare lagt i sengen i mørket. Jeg blir også lett overveldet av destruktive tanke og handlingsmønstre og selvmordstanker og har hatt flere selvmordsforsøk og mange innleggelser på akuttpsykiatrisk og DPS. 

I fjor begynte det å gå bedre, forbedringen var så stor det var nesten ikke til å tro. Jeg trengte ikke lenger innleggelser, jeg fikk meg bolig, begynte å jobbe og kom inn på studier. Jeg følte at ting virkelig gikk min vei og at jeg endelig hadde fått begynt å leve det livet jeg hadde ventet på så lenge. 

Så på starten av året i år ble jeg så dårlig at jeg måtte bli innlagt igjen. Alt var tilbake til start. Jeg mistet studieplassen og måtte flytte hjem. Destruktiviteten og tankene er enkelte dager verre nå enn før.

Akkurat nå er jeg bare så sint og oppgitt over å være tilbake til start.

[Gjest Niomi]

Noen som har noen gode råd til hvordan en kan få tilbake livet?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, antidot skrev:

Noen som har noen gode råd til hvordan en kan få tilbake livet?

Har ikke så mye råd jeg heller, men lurer på hvilken diagnose du har? Siden det begynte for 5 år siden så er det nok ikke EUPF. 

Anonymkode: e5d26...24a

[Gjest Niomi]

11 minutter siden, merida skrev:

Har ikke så mye råd. Men jeg føler med deg og forstår deg. Håper du får medisiner. 

Takk. Jeg får både medisiner, oppfølging og behandling, men akkurat nå føles det ganske håpløst likevel.

[Gjest Niomi]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke så mye råd jeg heller, men lurer på hvilken diagnose du har? Siden det begynte for 5 år siden så er det nok ikke EUPF. 

Anonymkode: e5d26...24a

Jeg har bipolar lidelse.