Hvordan varme opp igjen et kaldt jern?

[AnonymBruker]

Metafortittel 😛 jeg leste nettopp en bra beskrivelse av depresjon:

Depresjon oppstår når verdier og motivasjon går tapt. Gjerne med at du har prøvd forskjellige veier i livet eller prøvd det samme flere ganger, men så feiler bare alt. Så havner du på bar bakke igjen, til slutt er det ingenting som frister fordi tiden renner ut. 

Jeg er litt der nå, at jeg ikke vet hva jeg vil. Jeg var «varm» jeg også, men jernet begynner å bli ganske kaldt. Hva skal jeg gjøre for å bli varm igjen? Jeg tenkte å ta 1 fag som privatist, men det betyr ikke at jeg studerer etterpå. Det er bare for å forbedre snittet og bruke tiden til NOE fornuftig. 
 

Å havne på bar bakke igjen hele livet til du blir voksen kan redusere batterikapasiteten din litt mentalt altså.

Anonymkode: 898ee...392

[Gondor]

På 25.11.2020 den 17.29, AnonymBruker skrev:

Metafortittel 😛 jeg leste nettopp en bra beskrivelse av depresjon:

Depresjon oppstår når verdier og motivasjon går tapt. Gjerne med at du har prøvd forskjellige veier i livet eller prøvd det samme flere ganger, men så feiler bare alt. Så havner du på bar bakke igjen, til slutt er det ingenting som frister fordi tiden renner ut. 

Jeg er litt der nå, at jeg ikke vet hva jeg vil. Jeg var «varm» jeg også, men jernet begynner å bli ganske kaldt. Hva skal jeg gjøre for å bli varm igjen? Jeg tenkte å ta 1 fag som privatist, men det betyr ikke at jeg studerer etterpå. Det er bare for å forbedre snittet og bruke tiden til NOE fornuftig. 
 

Å havne på bar bakke igjen hele livet til du blir voksen kan redusere batterikapasiteten din litt mentalt altså.

Anonymkode: 898ee...392

Jeg begynte med ny utdannelse for 2 år siden og det har nesten vært en mirakelkur. Jeg har fremdeles perioder hvor jeg er dårlig, det vil jeg vel alltid ha, men den mentale helsen har blitt mye bedre. Jeg synes absolutt du skal ta opp et fag. Som du selv sier vil det gi deg noe å gjøre og det vil gjøre noe med måten du ser på deg selv på. Jeg heier på deg!

Forresten synes jeg beskrivelsen av hva en depresjon er var treffende.

 

[UtakknemligDiva]

16 minutter siden, Gondor skrev:

Jeg begynte med ny utdannelse for 2 år siden og det har nesten vært en mirakelkur. Jeg har fremdeles perioder hvor jeg er dårlig, det vil jeg vel alltid ha, men den mentale helsen har blitt mye bedre. Jeg synes absolutt du skal ta opp et fag. Som du selv sier vil det gi deg noe å gjøre og det vil gjøre noe med måten du ser på deg selv på. Jeg heier på deg!

Forresten synes jeg beskrivelsen av hva en depresjon er var treffende.

 

Takk. Men jeg er litt lei av at skole, lesing, skal være eneste mening med livet. Jeg går inn på nettsidene, leser hvordan en oppgave ser ut så jeg ser hva jeg kan forvente meg. Men jeg forstår plutselig ikke greia. Det er vanskelig å plukke ut det viktigste. Jeg klarer heller ikke å plukke ut når jeg skal forklare. 
Så det hjelper ikke å forstå når jeg ikke klarer å forklare det akademisk korrekt. 
Høres kanskje litt ut som et barn om jeg skal forklare. Det er 1 fag. Det vil enten bytte ut ett eller komme som ekstra, jeg vet ikke hvordan gå frem og det er alltid en kamp!! Folk forklarer med teskje, så må man finne riktig kontaktperson. 
 

Og hva skal det hjelpe? Å bare klare ett fag, vil bli veldig krevende. Fører ikke nødvendigvis til noe studie. Dessuten er ikke den rette motivasjonen der. Jeg gjør det for å føle meg bedre, at jeg gjør noe fornuftig. Det er det minste av det fornuftige.

i kveld er jeg her. Har for første gang unnet meg noe nytt. Har direkte angst for å bruke penger og den tvangstanken at man bare skal kjøpe det mest nødvendige. Men i kveld måtte jeg bevise at verden ikke går under av å unne seg litt. Jeg er fornøyd. 
 

Ja, depresjon ja. Jeg har ikke lav energi fysisk. Føler meg lett i kroppen, ingen tretthet. Derimot har jeg en slags apati. Jeg tør knapt sette meg ned, for da kan jeg bli sittende der. Jeg tenker at jeg rydder, studerer, gjør alt jeg må, men så sitter jeg egentlig bare der og alt skjedde bare i hodet. 
Så innser du at du sitter der og lyver i deg selv. Ett liv i hodet, ett annet i den såkalte virkeligheten. Nå går det mot natt igjen, og jeg skulle egentlig sovet nå. Har ikke særlig søvnproblemer lenger heldigvis. Står opp tidlig nå, føles mye bedre. Å kjenne at det som har vært et av dine livs største utfordringer i mange år begynner å forsvinne uten anstrengelser. 
Men jeg bekymrer meg for fremtiden. Jeg vet ikke hva jeg vil. Studere er alt for «mainstream» . Jeg finner ikke bedre beskrivelse. Men det har aldri ligget i meg. Jeg synes det er noe fryktelig tomt med å gå den veien. Den veien «alle» går.  For det blir så standard. Det er en standard alder, type studie osv. Det er så forutsigbart. Enten består du eller stryker, du får enten jobb eller ikke. Du risikerer å sitte med en lån eller få godt betalt. Men felles for de godt betalte er at de gjerne er mer talentfulle, godt likt, brenner for det de gjør. Hvis vi ser vekk fra de som har arvet. 
Jeg har alltid likt å finne andre veier. Jeg har aldri likt mengden av folk. Den følger alltid etter, og da funker ikke ting lenger. Mye kan sees når vi er barn. Jeg har aldri likt meg i sentrum, jeg fant alltid andre veier. Men så er det også det å bli sett da. Folk kan se at du duger, men slipper deg ikke til, fordi du kan konkurrere dem ut eller de vil ha det vanlige trygge.

Jeg har ikke lenger noe lederskap. Jeg vet ikke hva jeg vil. Alt har blitt demotiverende, fordi jeg feilet. Jeg skulle aldri vært her nå, sånn egentlig. Jeg vet at man tar noen skritt tilbake i livet, men jeg tok skrittene helt tilbake til start! Dette hadde jeg aldri sett for meg hverken i tenårene eller i fjor. Ok, det er Covid. Den begrenser mulighetene enormt. Jeg skulle vært 

Og så... vi har Internett nå. Netflix, YouTube, Spotify, Instagram og mye mer. Trenger ikke reise. Trenger ikke fysiske venner. Vi har alt i smartphonen. På TV skjermen. På pcn. Mulig en del av depresjonen min nå er en form for aldringsdepresjon. Teknologien utvikler seg fortere enn oss, vi går ut på dato fortere enn noen gang. Tror jeg? 
Merker at det aller aller nyeste sliter også jeg med å henge med i. Bestemor måtte ha forklaring på det meste, jeg tok alt. Mamma tok alt, men nå må jeg forklare henne veldig mye. Jeg tar det fremdeles, men tror nok at jeg også blir mer «gammel» ganske fort i holdninger. Men dette er vel felles for oss alle. Dette var bare synsing.  

[AnonymBruker]

Kanskje du kunne ha booket en time med en studierådgiver der du har tenkt å ta faget? Har du vurdert yrkesfag forresten? Alle trenger ikke en bachelor. Kanskje det er ra for deg med praktisk arbeid.

Anonymkode: 5c3fa...f17

[AnonymBruker]

På 25.11.2020 den 17.29, AnonymBruker skrev:

Depresjon oppstår når verdier og motivasjon går tapt.

Veldig bra beskrivelse. Passer 

Anonymkode: cb7c3...1f4

[UtakknemligDiva]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du kunne ha booket en time med en studierådgiver der du har tenkt å ta faget? Har du vurdert yrkesfag forresten? Alle trenger ikke en bachelor. Kanskje det er ra for deg med praktisk arbeid.

Anonymkode: 5c3fa...f17

Dette har jeg allerede gjort, hadde time og fikk en link til en test. «Heldigvis» var det Covid så jeg slapp å kjøre tilbake for å snakke om resultatet. Vi tok det på Skype eller noe.. 

Men dette er oppskrytt. Kunne like gjerne tatt en nettest. Skal kontakte dem igjen og si jeg er interessert i å ta en eksamen. Ut ifra testen så ble jeg 2 personlighetstyper, noe de kaller et luksusproblem. Jeg passer altså til nesten alle Norges yrker.. bortsett fra pleie og det der, og det stemmer. Skåret høyt på orden, og noe annet jeg ikke husker. 

[UtakknemligDiva]

11 timer siden, Gondor skrev:

Jeg begynte med ny utdannelse for 2 år siden og det har nesten vært en mirakelkur. Jeg har fremdeles perioder hvor jeg er dårlig, det vil jeg vel alltid ha, men den mentale helsen har blitt mye bedre. Jeg synes absolutt du skal ta opp et fag. Som du selv sier vil det gi deg noe å gjøre og det vil gjøre noe med måten du ser på deg selv på. Jeg heier på deg!

Forresten synes jeg beskrivelsen av hva en depresjon er var treffende.

 

Men er dette noe du gjør bare for å føle deg bedre/si at du utdanner deg eller fordi du har funnet noe du vil? Jeg har erfart og hørt at man må virkelig ville det om det skal være vits å starte på noe. Selv er jeg mer der at jeg har studert bare for å kunne si at jeg studerer, for det er så trygt å si. Så slipper du mas som «men har du ikke tenkt å studere noe mer?» «skal du bare være det resten av livet?» 

Gikk til helvete. Jeg klarte ikke å vurdere tid. Jeg overvurderte meg som vanlig. Jobbet mye, i tillegg skulle jeg klare dette. Ble bare dyrt. Prøvde en gang til , forbanna dyrt ble det bare. 
Fikk skrekken.

Så tenkte jeg jo på å forbedre snittet men så sa en slik veileder at det kanskje ikke var motivasjon nok. Å bare få bedre snitt uten et spesifikk mål. Ei annen venninne av meg ble 18 og hadde ikke fullført vdg. Så fant hun ut hun ville bli det hun ville og da klarte hun å forbedre snittet!

[AnonymBruker]

Samme hva folk prøver å tipse deg om, hjelpe deg med, så klarer du å vri det til noe negativt. Også skylder du på asperger. Få deg en coach.

Anonymkode: 5c3fa...f17

[UtakknemligDiva]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme hva folk prøver å tipse deg om, hjelpe deg med, så klarer du å vri det til noe negativt. Også skylder du på asperger. Få deg en coach.

Anonymkode: 5c3fa...f17

Og en coach er bedre enn psykolog fordi....? 
Asperger må da være noe av grunnen? Siden jeg ikke har skjønt hva som feiler meg mens andre tydeligvis merker mye. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Og en coach er bedre enn psykolog fordi....? 
Asperger må da være noe av grunnen? Siden jeg ikke har skjønt hva som feiler meg mens andre tydeligvis merker mye. 

En coach er mye mer konkret enn en psykolog som sitter og graver i fortid og rettferdiggjør alle feilgrep. Psykologer er for mange helt bortkastet. Du trenger en til og sortere og til å ta grep. 

Anonymkode: 5c3fa...f17