Er det sunt å vokse opp i veldig religiøse miljøer?

[Worrisome Plenty]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Med jevne mellomrom tar ts opp tema der han vet at han vil få massiv støtte med hatefulle ytringer mot kristne og grov generalisering. Du vet at du får medhold for folk elsker å hate kristne . Holdningene til noen av de som svarer her er så skremmende at det minner meg om kommunisme. Jeg opplevde det helt greit å vokse opp i et kristent hjem. Prøvde en periode å leve uten Gud som voksen .Fordi man møter så mye fordommer fra folk flest var det vanskelig å alltid måtte bli forhåndsdømt bare fordi man hadde en tro. Men jeg klarte ikke å gi opp troen  min. Så dere får si hva dere vil. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av hvordan dere mener barn har det i kristne familier. Og jeg kjenner mange. Egentlig var det holdningen til slike som dere her i denne tråen som var den største belastningen. 

Anonymkode: 17ad9...a55

Hatefull vil jeg ikke strekke meg til. Men at jeg ser på kristendom som noe som er undertrykkende det gjør jeg. Da mener jeg ikke liberal moderat smågodt kristendom. Der de feilaktig cherrypicker fra bibelens mer vennlige strofer, samtidig som de ignorerer den grusomme  det står om.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Med jevne mellomrom tar ts opp tema der han vet at han vil få massiv støtte med hatefulle ytringer mot kristne og grov generalisering. Du vet at du får medhold for folk elsker å hate kristne . Holdningene til noen av de som svarer her er så skremmende at det minner meg om kommunisme. Jeg opplevde det helt greit å vokse opp i et kristent hjem. Prøvde en periode å leve uten Gud som voksen .Fordi man møter så mye fordommer fra folk flest var det vanskelig å alltid måtte bli forhåndsdømt bare fordi man hadde en tro. Men jeg klarte ikke å gi opp troen  min. Så dere får si hva dere vil. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av hvordan dere mener barn har det i kristne familier. Og jeg kjenner mange. Egentlig var det holdningen til slike som dere her i denne tråen som var den største belastningen. 

Anonymkode: 17ad9...a55

Hvordan vet du i tilfellet at ts ikke er kristen? Man kan være kristen uten å tilhøre en ekstrem menighet ser du. Normalkristen som jeg vil kalle det. Som ikke dømmer andre. Det er jo hovedfokus til disse  ekstreme. Alt utenfor dem er jo djevelen selv. Skremmer livet av barna som vokser opp til å bli nervevrak. 

Reagerer sterkt på at disse får masse penger i statsstøtte. Det er tydeligvis helt greit for dem å ta i mot penger fra de "verdslige". Tar faktisk i mot penger fra djevelen de da. Lurer på hvordan de rettferdiggjør det.

Anonymkode: 521c2...970

[AnonymBruker]

Jeg er kristen og er midt i livet nå. Vokste opp i en vanlig statskirke, men mine foreldre var veldig aktivt med kan man vel si. Min veninne vokste opp i en frimenighet, ikke direkte de som er mest halleluja, men faren så mye visjon norge kan man si, men det gjør forsåvidt min mor også, selv om min far avskyr det, og min mor må skru ned lyden når han kommer inn i rommet🙂 Men de er begge rimelig konservative i sin tro mine foreldre. Likevel vil jeg si jeg hadde en god og relartivt fri oppvekst. Ja ting var synd og på åttitallet var sex fortsatt synd før ekteskapet. Men vi ble ikke avhørt på noen måte og etter vi var fast sammen lå vi på samme rom hjemme hod oss husker jeg. Da var det liksom opp til oss hva vi gjorde innenfor den saken. Min familie snakket mest om nåde og himmelen, mens hos min venninne snakket de mest om synd og dommen og helvete. Hun er ikke kristen i dag. Og jeg tror det er en vesensforskjell på vinklingen til de som lever under disse ulike regimene. Jeg trakk det lengste strået tror jeg. I Jehovas vitner gjør de ikke det, for der er det ikke så mange som trekker vinnerloddet. Er det nåde eller synd som er det viktigste i religionen. Himmel eller helvete. Den smale eller den brede vei. Er det den smale er det kanskje ikke plass til de homofile. Alle kristne trenger derfor ikke vokse opp som nervevrak, selv ikke de som kommer fra relativt konservative hjem som mitt. Jo mamma og pappa har konservativt syn på mangt, men de tror også på at mennesket har en en fri vilje, for det er også et bibelsk syn og at det enkelte mennesket skal ta sitt eget valg som det skal stå personlig til rette for Gud med. Ikke alle vil slippe sine egne unger fri. Eller andre medmennesker. Men man må respektere at man har ulike syn på ting også. 

 

Anonymkode: df627...c98

[påskelilje]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kristen og er midt i livet nå. Vokste opp i en vanlig statskirke, men mine foreldre var veldig aktivt med kan man vel si. Min veninne vokste opp i en frimenighet, ikke direkte de som er mest halleluja, men faren så mye visjon norge kan man si, men det gjør forsåvidt min mor også, selv om min far avskyr det, og min mor må skru ned lyden når han kommer inn i rommet🙂 Men de er begge rimelig konservative i sin tro mine foreldre. Likevel vil jeg si jeg hadde en god og relartivt fri oppvekst. Ja ting var synd og på åttitallet var sex fortsatt synd før ekteskapet. Men vi ble ikke avhørt på noen måte og etter vi var fast sammen lå vi på samme rom hjemme hod oss husker jeg. Da var det liksom opp til oss hva vi gjorde innenfor den saken. Min familie snakket mest om nåde og himmelen, mens hos min venninne snakket de mest om synd og dommen og helvete. Hun er ikke kristen i dag. Og jeg tror det er en vesensforskjell på vinklingen til de som lever under disse ulike regimene. Jeg trakk det lengste strået tror jeg. I Jehovas vitner gjør de ikke det, for der er det ikke så mange som trekker vinnerloddet. Er det nåde eller synd som er det viktigste i religionen. Himmel eller helvete. Den smale eller den brede vei. Er det den smale er det kanskje ikke plass til de homofile. Alle kristne trenger derfor ikke vokse opp som nervevrak, selv ikke de som kommer fra relativt konservative hjem som mitt. Jo mamma og pappa har konservativt syn på mangt, men de tror også på at mennesket har en en fri vilje, for det er også et bibelsk syn og at det enkelte mennesket skal ta sitt eget valg som det skal stå personlig til rette for Gud med. Ikke alle vil slippe sine egne unger fri. Eller andre medmennesker. Men man må respektere at man har ulike syn på ting også. 

 

Anonymkode: df627...c98

Fint innlegg, som viser noen av nyansene innenfor kristendommen ❤

[påskelilje]

Jeg tror ikke det er bra med menigheter/sekter som ikke tillater innsyn, spørsmål tvil og kritikk.  Jeg har sett alle tre episodene i serien Guds utvalgte,  og synes det er skremmende at slike sekter fremdeles får lov til å bestå, med statsstøtte, egne skoler etc. Dersom en tillater full åpenhet, tilsyn fra både barnevern, skattemyndigheter og andre instanser, må jo folk få lov tii å tro på hva de vil - MEN det burde ikke være tillatt med så lukkede miljø og egne lukkede skoler for barn.

Andre vanlige menigheter er som regel helt annerledes. Det finnes sikkert unntak der også, særlig i små lokalsamfunn,  men Den norske kirke er i alle fall underlagt et lovverk for åpenhet og innsyn mht økonomi, trosopplæring, personell, valg av menighetsråd, biskoper og bispedømmeråd. Alle menighetsrådsmøter er offentlige, selv om det er sjelden at det er tilhørere til stede.

Å vokse opp i en "vanlig" kristen familie som tilhører den norske kirke kan ikke sammenliknes med det vi har sett i dokumentarene de siste ukene. Jeg har selv alltid stilt spørsmål og prøvd å sette meg inn i andre gruppers syn på det som sies, og har alltid blitt tatt godt i mot med mine spørsmål og eventuell kritikk. 

Selvsagt kan det skje maktovergrep, både psykisk, økonimsk og fysisk også i DNK, det finnes dessverre mennesker som setter egen vinning foran andres også der, men jeg tror at pga oppbygninger rundt åpenhet, gjennomarbeidede planer for grenseoverskridende adferd, demokratiske valgsystem og offentlige regler for innsyn i økonomien, er dette sjeldnere her enn i mindre, private menigheter.

Mine barn har vært mye med i kirka. Akkurat nå, når de er i alderen 16-21er de i en brytningsfase der de vil finne sin egen vei, og det er helt greit. De har stort sett gode minner og opplevelser fra menigheten og jeg håper vi har gitt dem et fundament de kan bygge sitt livssyn videre på  - i eller utenfor en menighet eller religion. 

[påskelilje]

Vil supplere det jeg skrev i går:

I avisen Vårt Land har dette vært mye debattert de siste ukene. De fleste artiklene krever abonnement, men her er et åpent innlegg som sier mye om saken: 

https://www.vl.no/meninger/kommentar/medienes-granskning-av-trossamfunn-ma-onskes-velkommen-1.1807636

Jeg tror at dersom det skal bli en positiv endring, må kombinasjonen av lovverk og tilsyn fra samfunnet virke sammen med ønsket om forandring innenfra være til stede. Og den siste delen er nok den vanskeligste, fordi mange av medlemmene ikke anser trossamfunnet som lukket. 

Jeg nevnte lovhjemmel.  Kirkeloven gjelder for Den norske Kirke. Jeg trodde det var hjemlet her at menighetsrådsmøtene var offentlige, men jeg kan ikke se det. Skal undersøke det. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1996-06-07-31

Ellers fant jeg ut at det er en egen lov for trossamfunn: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-04-24-31?q=trossamfunn

Det kreves kun 50 medlemmer og fast organisering for å registrere eget trossamfunn. §6 er tydelig på at statstilskudd kan nektes dersom det bl.a. fremsettes trusler, krenker barns rettigheter mm: 

Dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes. Tilskudd kan også nektes eller avkortes dersom samfunnet oppfordrer eller gir støtte til krenkelser som er nevnt i dette leddet.

 

[AnonymBruker]

På 28.11.2020 den 15.48, AnonymBruker skrev:

Og dette kan du dokumentere?

Anonymkode: b42d5...e59

Jeg kunne dokumentert det, ja. Men det hadde tatt tid å samle inn alle vitnemålene.

Anonymkode: 6f53e...813

[AnonymBruker]

På 28.11.2020 den 17.24, AnonymBruker skrev:

Litt subjektiv?????

Anonymkode: 521c2...970

Hehe, ja. Det er vi jo alle - særlig ateistene

Anonymkode: 6f53e...813

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne dokumentert det, ja. Men det hadde tatt tid å samle inn alle vitnemålene.

Anonymkode: 6f53e...813

Sikkert. 😅

Anonymkode: b42d5...e59

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, ja. Det er vi jo alle - særlig ateistene

Anonymkode: 6f53e...813

Du snakker som du har vett😄

 

Anonymkode: 521c2...970

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du snakker som du har vett😄

 

Anonymkode: 521c2...970

Ja, jeg har vært sammen med en ateist i mange år og flesteparten i min familie, og av mine bekjente, er ateister Dessverre kan man si, de lirer av seg både det ene og det andre

Anonymkode: 6f53e...813

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sikkert. 😅

Anonymkode: b42d5...e59

Du er fjern ass

Anonymkode: 6f53e...813

[Grendel]

Jeg vet ikke noe om hva vitenskapen sier om dette, men ser at spørsmålet i tråden er "Veldig religiøse miljøer".  Jeg vil tro det gir helt andre svar enn å være vanlig statskirke-kristen.

[AnonymBruker]

1 time siden, Grendel skrev:

Jeg vet ikke noe om hva vitenskapen sier om dette, men ser at spørsmålet i tråden er "Veldig religiøse miljøer".  Jeg vil tro det gir helt andre svar enn å være vanlig statskirke-kristen.

Problemet er hvem som skal definere hvor grensen går mellom veldig religiøs og normalt religiøs. Det virker som det er opp til hver enkelt her å sette den merkelappen. Noen er veldig ivrig på å betegne sin kirkes utrykksform som den rette, normale og gode mens « de andre» må vi passe oss for. Hvem er de andre?. Det finnes flere kirkesamfunn som er gode, etablerte og demokratiske som gjerne blir hengt ut som ekstreme. Gjerne ut fra enkelte personers utalelser og oppførsel. Tror majoriteten blant kristne og andre i samfunnet er enige i hvordan man skal ta vare på og beskytte barna våre. 

Anonymkode: 17ad9...a55

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har vært sammen med en ateist i mange år og flesteparten i min familie, og av mine bekjente, er ateister Dessverre kan man si, de lirer av seg både det ene og det andre

Anonymkode: 6f53e...813

Hva lirer de av seg da? 

Anonymkode: 521c2...970

[påskelilje]

3 timer siden, Grendel skrev:

Jeg vet ikke noe om hva vitenskapen sier om dette, men ser at spørsmålet i tråden er "Veldig religiøse miljøer".  Jeg vil tro det gir helt andre svar enn å være vanlig statskirke-kristen.

Som en over her sier - hvem definerer hva som er "veldig" religiøst? For meg er Den norsk kirke normalen, og absolutt religiøst, men ikke ekstremt religiøst. For en som knapt nok har vært i ei kirke, er det kanskje veldig religiøst.

Det er ikke noe som heter statskirken i Norge lenger, sånn FYI 🙂

[AnonymBruker]

Vet om en som vokste opp i Smiths-venner. Han påstår at det er mye utestengelse fra miljøet der. Han føler seg ikke så bra med akkurat det. Og har måtte gå til psykriater. 

Anonymkode: df6db...e60

[Worrisome Plenty]

Med veldig religiøse miljøer så mener jeg det som virker sekterisk. Altså mot normalen. Ikke DNK, eller den katolske kirke, eller metodister eller slike ting. Jeg snakker om de som er så religiøse att det gjennomsyrer alt. Att barn og voksne blir advart om helvete eller harmageddon, og djevelen og slike ting. Og også må tilpasse sitt sosiale liv. DVS att de utsettes for sosial kontroll.

[laban]

Jeg tror ikke barn tar skade av at foreldre er tydelig engasjert i noe og bruke mye av livet sitt på en "sak", enten det er politikk, religion eller annet (f.eks. husker jeg en familie her, dvs. det var mor i huset som skrev, som brukte alle mulige anledninger, ferier inkludert, og sikkert mye penger, på å følge fotballaget West Bromwich). I normale former handler dette engasjementet om at barna tas med og ofte får mange hyggelige minner og venner fra miljøet, men når de blir større blir det mer frivillig - og de blir ikke utstøtt av familien om de skulle velge det bort som voksne.

Men det blir veldig feil hvis det bikker over i fanatisme og overdreven "dem og oss"-inndeling. Det blir som å ta med oppførselen fra de mest opphetede minuttene på fotballtribunen inn i hverdagslige aktiviteter. De aller fleste tolererer at det finnes mennesker som heier på motparten, men det finnes noen få som føler reelt hat og ikke kan omgås andre enn "sine egne". Det kan skje i politikken også:  Jeg husker noen NKP-familier fra 60- og 70-tallet som ikke akkurat var inkluderende - alle visste hvem de var, de kunne like gjerne hatt en egen hudfarge. Men vi ante ikke hvor andre folk sto politisk. Barna hadde også et slags eget nettverk, så man kan tenke seg hva de fikk høre om oss andre.  AKP m-l hadde sikkert også noen slike.

Så kan religion ha et tilleggsaspekt ved at det ikke bare handler om sosial kontroll og fordømmelse fra familien og omgangskretsen ved eventuell utbryting, men trusler om dom, straff og evig pine i tillegg. De mest ekstreme sektene der dette fortsatt har en stor plass (det er ikke mye snakk om Helvete i de store, "normale" menighetene lenger) vil jeg tro er svært uheldige for barn å vokse opp i.