Lære seg å takle avvisning

[AnonymBruker]

Jeg er så redd for å miste de som betyr mest for meg. Føler meg kontrollerende når jeg leter etter tegn på at andre er lei av meg eller kommer til å gå fra meg. Denne frykten spiser meg opp innvendig. Jeg tenker at det bare er et tidsspørsmål før de oppdager hvor fæl jeg er og hvor lite jeg er verdt deres kjærlighet. Jeg ser at denne tankegangen er usunn og det blir jo litt som en selvoppfyllende profeti når jeg hele tiden går rundt og venter på avvisning. Er det noen som har noen tips til hvordan man kan takle slike følelser bedre? Jeg vil ikke være en belastning for dem rundt meg. Kanskje noen kjenner seg igjen og har noen teknikker som fungerer? Setter stor pris på svar. 🤗

Anonymkode: be0e0...b48

[AnonymBruker]

Ts her
Tusen takk for svar. Skal prøve å se om jeg får det til! 

Anonymkode: be0e0...b48

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så redd for å miste de som betyr mest for meg. Føler meg kontrollerende når jeg leter etter tegn på at andre er lei av meg eller kommer til å gå fra meg. Denne frykten spiser meg opp innvendig. Jeg tenker at det bare er et tidsspørsmål før de oppdager hvor fæl jeg er og hvor lite jeg er verdt deres kjærlighet. Jeg ser at denne tankegangen er usunn og det blir jo litt som en selvoppfyllende profeti når jeg hele tiden går rundt og venter på avvisning. Er det noen som har noen tips til hvordan man kan takle slike følelser bedre? Jeg vil ikke være en belastning for dem rundt meg. Kanskje noen kjenner seg igjen og har noen teknikker som fungerer? Setter stor pris på svar. 🤗

Anonymkode: be0e0...b48

For meg kan det noen ganger hjelpe å tenke "Hva så?" Hva så om du blir avvist? Hva vil skje da? 

Bor du sammen med noen? 

Anonymkode: 58a33...22d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg kan det noen ganger hjelpe å tenke "Hva så?" Hva så om du blir avvist? Hva vil skje da? 

Bor du sammen med noen? 

Anonymkode: 58a33...22d

Takk for svar. 
Jeg skal prøve å tenke sånn. Bor alene. Har noen venner og litt familie rundt meg, men ikke så mange. 🤗

Anonymkode: be0e0...b48

[Villanda]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så redd for å miste de som betyr mest for meg. Føler meg kontrollerende når jeg leter etter tegn på at andre er lei av meg eller kommer til å gå fra meg. Denne frykten spiser meg opp innvendig. Jeg tenker at det bare er et tidsspørsmål før de oppdager hvor fæl jeg er og hvor lite jeg er verdt deres kjærlighet. Jeg ser at denne tankegangen er usunn og det blir jo litt som en selvoppfyllende profeti når jeg hele tiden går rundt og venter på avvisning. Er det noen som har noen tips til hvordan man kan takle slike følelser bedre? Jeg vil ikke være en belastning for dem rundt meg. Kanskje noen kjenner seg igjen og har noen teknikker som fungerer? Setter stor pris på svar. 🤗

Anonymkode: be0e0...b48

Er det sånn vanligvis eller i en periode nå?

 

[AnonymBruker]

På 18.12.2020 den 15.56, AnonymBruker skrev:

Jeg er så redd for å miste de som betyr mest for meg. Føler meg kontrollerende når jeg leter etter tegn på at andre er lei av meg eller kommer til å gå fra meg. Denne frykten spiser meg opp innvendig. Jeg tenker at det bare er et tidsspørsmål før de oppdager hvor fæl jeg er og hvor lite jeg er verdt deres kjærlighet. Jeg ser at denne tankegangen er usunn og det blir jo litt som en selvoppfyllende profeti når jeg hele tiden går rundt og venter på avvisning. Er det noen som har noen tips til hvordan man kan takle slike følelser bedre? Jeg vil ikke være en belastning for dem rundt meg. Kanskje noen kjenner seg igjen og har noen teknikker som fungerer? Setter stor pris på svar. 🤗

Anonymkode: be0e0...b48

Har hatt det sånn selv. Jeg var singel / i feile forhold/ sammen med feile mennesker i en periode av livet mitt. Jeg ble mer opptatt av å bli likt i den perioden. Tror ikke at jeg visste hva jeg så etter osv. Men jeg taklet avvisningene dårlig. Var hele tiden redd for å bli avvist. 

Opplevde såpass mye kjipe avvisninger at jeg tilslutt bestemte meg for å endre på livet mitt. Dvs jeg begynte å slutte å bry meg om folk likte meg eller ikke. Jeg begynte å tenke fremtid og ikke la surt fra fortid trykke meg ned. Jeg tenkte at jeg ville klare å overleve alene om jeg ble alene.  Bedre alene enn med feil person. Jeg lærte meg å bli glad i meg selv og å ta ting som det er. Vil noen gå ... ja la de gå uten å ta på vei. 

Jeg traff da en kjæreste. Da jeg endelig tok ting lettere. Jeg innså da at jeg hadde vært igjennom en fase i livet mitt med dating der jeg selv hadde blitt avvist på brå metoden hos flere og jeg hadde jo selv avvist noen men som venner og ikke på brå måte. Tenkte at jeg var jo ikke så interessert i de som avviste meg men mer opptatt av å bli likt. Noe som er feil . Lærte mye av det. Vil aldri tillate å ta meg hardt nær avvisninger igjen. Livet er for kort til å bruke tid på mennesker som ikke ser meg. 

Anonymkode: eb9f5...0f2

[AnonymBruker]

Det er lett å lete etter tegn på avvisninger om man har opplevd kjipe avvisninger før. Men forsøk å legg tanken bort og fokuser på : hva så? Ser de deg ikke, er de virkelig da verdt bryet og tankene ? 

Anonymkode: eb9f5...0f2