Hva om du aldri fikk deg kjæreste, kunne du levd et bra liv uten?

[AnonymBruker]

Jeg er/var en særing. En ‘gammel peppermø’ om du vil. Hadde egentlig gitt opp å finne meg en partner som kunne klare å hanskes med meg😅 Levde som singel og barnløs fra jeg var 20-35. Så dukket han plutselig opp helt uventet da jeg minst ventet det. Var ikke åpen for det i det hele tatt. Men han klarte å målbinde meg sakte, men sikkert. Og nå er det 7 år siden og vi har tre barn sammen.
 

Likevel var jeg innstilt på et liv uten mann og barn. Trodde jeg aldri ville klare å finne den rette for meg og syntes det var helt ok. Syntes mest synd på moren min, som ønsket så sterkt jeg skulle finne meg enn mann og at hun kunne få barnebarn.

Så jeg tror presset en kan kjenne på dersom man er alene, likemye kan handle om at de rundt seg sine forventninger om at man skal finne seg en partner.

Jeg personlig mener det går helt fint å leve et liv uten verken nære venner man eller kjæreste...dersom man er usosial av natur. Slik jeg er.

Anonymkode: 26dc6...f17

[AnonymBruker]

Singellivet suger. Men når eneste alternativ for tiden er å sitte på Tinder og sortere ut dickpics og horden av menn som bare er ute etter å få seg litt, så nei takk. 

Anonymkode: 861ee...4ac

[UtakknemligDiva]

Det henger nok igjen fra gamledager det med at en bør ha partner. Men flere og flere lever alene. Jeg kjenner flere middelalderende som har det helt fint uten. Kjæreste betyr ikke at alt er bra. Noen lever i vold som ikke synes utenpå, husk det. 
Jeg gidder ikke tenke på kjæreste nå. Jeg er lei av å forelske meg men så blir jeg ulykkelig. Er mye bedre uten. Leve helt fritt uten noen som hjemsøker meg i tankene

[Admin]

Tråden er rydder for persoangrep og svar til dette.

Admin

[kupton]

Det kommer an på hva en mener med "bra". Jeg var en gang i Venezia uten kjæresten. Da ble det klart for meg hvor viktig det er å kunne dele de gode opplevelsene med en partner. Nei, livet ville ikke vært fullverdig for meg om jeg over tid skulle være singel.

[AnonymBruker]

10 timer siden, kupton skrev:

Det kommer an på hva en mener med "bra". Jeg var en gang i Venezia uten kjæresten. Da ble det klart for meg hvor viktig det er å kunne dele de gode opplevelsene med en partner. Nei, livet ville ikke vært fullverdig for meg om jeg over tid skulle være singel.

Var det lettere for deg å få deg kjæreste pga høy utdannelse?

Anonymkode: 968a7...450

[AnonymBruker]

10 timer siden, kupton skrev:

Det kommer an på hva en mener med "bra". Jeg var en gang i Venezia uten kjæresten. Da ble det klart for meg hvor viktig det er å kunne dele de gode opplevelsene med en partner. Nei, livet ville ikke vært fullverdig for meg om jeg over tid skulle være singel.

Viktig med et fullverdig liv ja.

Anonymkode: 5249b...193

[kupton]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var det lettere for deg å få deg kjæreste pga høy utdannelse?

Anonymkode: 968a7...450

Jeg har inntrykk av at de aller fleste får seg kjæreste uavhengig av utdannelse. 
(å ta på seg en offerrolle er et dårlig sjekketriks)

[Eva Sofie]

15 timer siden, kupton skrev:

Det kommer an på hva en mener med "bra". Jeg var en gang i Venezia uten kjæresten. Da ble det klart for meg hvor viktig det er å kunne dele de gode opplevelsene med en partner. Nei, livet ville ikke vært fullverdig for meg om jeg over tid skulle være singel.

Ja, og dette har jeg og min samboer i blant snakket om viktigheten av med en partner - å vite at det er noen der hjemme som venter på en og som en kan dele livets oppturer og nedturer med. Vi tar oss ofte god tid ved middagsbordet og snakker om stort og smått ang. hva som har skjedd på hans jobb i løpet av dagen, hva jeg har gjort, løser både de fleste små og store problemene verden står overfor, hva vi vil gjøre i fremtiden - og listen er uendelig. Det lengste vi har sittet og snakket - og det må tilføyes at det var det første halve året av forholdet - var 16 timer i strekk.

Det er viktig å ta seg tid til den andre. Jeg leste en artikkel ang. samlivsproblemer og samlivsterapi, at det som gjerne er galt i et forhold når man begynner å krangle om hvem som skal gjøre hva når det kommer til husarbeid, handler mest om uttrykk for at den andre føler mangel/fravær av å bli sett og anerkjent for den jobben han eller hun gjør i huset, men mer bli tatt som en selvfølge. For egentlig er det ikke fysisk tungt og slitsomt for et fysisk friskt og oppegående menneske å sette på en vaskemaskin med klær eller henge opp klær, vaske opp eller ta ut av oppvaskmaskinen - eller støvsuge. Det som gjør vondt er å bli tatt som en selvfølge og ikke bli sett av den andre. Å bruke litt energi på å si "takk for at du gjorde..." koster så lite, men kan bety så utrolig mye!