Psykisk syke som ikke klarer å jobbe, føler du forståelse?

[AnonymBruker]

Noen som er i den situasjonen, eller har vært? 

Følte du forståelse blant familie, venner og andre om situasjonen din? 

Jeg har en i familien som ikke klarte å jobbe pga psykisk sykdom. Vedkommende møtte forståelse fra noen, mens noen hadde null forståelse for psykisk sykdom. 

Anonymkode: 88169...7d0

[AnonymBruker]

Har forståelse hvis de faktisk er reelt syke, men ikke om det kun er i jobbsituasjoner at de liksom er syke og så har dem et helt normalt sosialt liv ellers liksom.. 

Anonymkode: ffb78...b7a

[AnonymBruker]

Vet ikke, men lever helt isolert uten kontakt med noen.

Anonymkode: 5c25e...144

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen som er i den situasjonen, eller har vært? 

Følte du forståelse blant familie, venner og andre om situasjonen din? 

Jeg har en i familien som ikke klarte å jobbe pga psykisk sykdom. Vedkommende møtte forståelse fra noen, mens noen hadde null forståelse for psykisk sykdom. 

Anonymkode: 88169...7d0

Jeg er (foreløpig) ikke i stand til å inneha ordinært arbeid pga psykisk sykdom, og er derfor ufør. 

Forståelsen fra familie og venner er der, bortsett fra et søsken av meg som har null forståelse. Det sier jo litt når han mener at "det jeg har tenkt meg inn i kan jeg jo bare tenke meg ut av" om min bipolare lidelse. Han hater også at skattepengene hans skal gå til å "fø på uføre". Pga det som kanskje er rein og skjær misunnelse eller reint hat gjennom mange år, banket han meg til slutt opp og gikk med det endelig ut av livet mitt for godt. Jeg er så glad for å slippe videre mobbing og hets fra ham! 

Anonymkode: 7d050...15c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har forståelse hvis de faktisk er reelt syke, men ikke om det kun er i jobbsituasjoner at de liksom er syke og så har dem et helt normalt sosialt liv ellers liksom.. 

Anonymkode: ffb78...b7a

Jeg kjenner to personer som har en fysisk plage med ryggen. Begge disse er uføre, men de fungerer langt mye bedre enn vedkommende med psykisk sykdom. Men allikevel er det personen med psykisk sykdom som møter minst forståelse. 

Anonymkode: 88169...7d0

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er (foreløpig) ikke i stand til å inneha ordinært arbeid pga psykisk sykdom, og er derfor ufør. 

Forståelsen fra familie og venner er der, bortsett fra et søsken av meg som har null forståelse. Det sier jo litt når han mener at "det jeg har tenkt meg inn i kan jeg jo bare tenke meg ut av" om min bipolare lidelse. Han hater også at skattepengene hans skal gå til å "fø på uføre". Pga det som kanskje er rein og skjær misunnelse eller reint hat gjennom mange år, banket han meg til slutt opp og gikk med det endelig ut av livet mitt for godt. Jeg er så glad for å slippe videre mobbing og hets fra ham! 

Anonymkode: 7d050...15c

Ja, fins folk som tror at det ikke finnes noe som kan defineres som psykisk sykdom. Og at det kun er latskap. Og at det gjelder å ta seg sammen. Men etter min egen opplevelse av psykisk sykdom så er det ikke så enkelt. 

Anonymkode: 88169...7d0

[UtakknemligDiva]

Jeg klarer å jobbe men blir undervurdert fordi jeg sikkert gjør en bitte liten feil på intervjuet eller har for lite erfaring/noen er bedre. 

[UtakknemligDiva]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner to personer som har en fysisk plage med ryggen. Begge disse er uføre, men de fungerer langt mye bedre enn vedkommende med psykisk sykdom. Men allikevel er det personen med psykisk sykdom som møter minst forståelse. 

Anonymkode: 88169...7d0

Psykisk sykdom synes ikke, det kan ikke måles! Et brudd kan du se, kreft, annen sykdom kan ofte vises. Måten man går på. Man kan til og med høre det. Psykisk sykdom kan hvem som helst finne på

[AnonymBruker]

10 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Psykisk sykdom synes ikke, det kan ikke måles! Et brudd kan du se, kreft, annen sykdom kan ofte vises. Måten man går på. Man kan til og med høre det. Psykisk sykdom kan hvem som helst finne på

Hvem som helst kan finne på at de har en psykisk sykdom uten at de har det. Det er sant.  Men det fins folk som virkelig har en psykisk sykdom uten at de har funnet den opp. Og den kan nok være like hemmende som en ryggplage. Hvis ikke mer. 

Anonymkode: 88169...7d0

[UtakknemligDiva]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem som helst kan finne på at de har en psykisk sykdom uten at de har det. Det er sant.  Men det fins folk som virkelig har en psykisk sykdom uten at de har funnet den opp. Og den kan nok være like hemmende som en ryggplage. Hvis ikke mer. 

Anonymkode: 88169...7d0

Ja jeg er vel en av dem. Folk får så jævla høye forventinger til meg. Helt til de får kjent meg litt og jeg opplever at de forsvinner stille ut av livet mitt. Når dette skjer hver dag fra du starter livet til duver 29 er det kanskje på tide å innse at man er litt mindreverdig sosialt. Jeg har lett for å beundre folk. Men mulig det er fordi jeg ikke er som dem. Jeg føler jeg er født med en slags standard, jeg føler også jeg kom meg unna men det ble liksom bare mer og mer tilbake til den jeg er. Men jeg vil ikke være hun der kjedelige som bare må ha forståelse. Og så har jeg lite livserfaring. Gjør jo aldri noe. Livet er bare kjedelig. 9-17 , betale regninger så kan du gå noen turer. Dødt

[AnonymBruker]

4 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Ja jeg er vel en av dem. Folk får så jævla høye forventinger til meg. Helt til de får kjent meg litt og jeg opplever at de forsvinner stille ut av livet mitt. Når dette skjer hver dag fra du starter livet til duver 29 er det kanskje på tide å innse at man er litt mindreverdig sosialt. Jeg har lett for å beundre folk. Men mulig det er fordi jeg ikke er som dem. Jeg føler jeg er født med en slags standard, jeg føler også jeg kom meg unna men det ble liksom bare mer og mer tilbake til den jeg er. Men jeg vil ikke være hun der kjedelige som bare må ha forståelse. Og så har jeg lite livserfaring. Gjør jo aldri noe. Livet er bare kjedelig. 9-17 , betale regninger så kan du gå noen turer. Dødt

Har du fått diagnose eller vil ikke legen tro at du sliter?

Jeg er vel selv en av dem som går rundt med en psykisk plagsomhet uten at jeg har blitt trodd. Jeg ga tilslutt opp å søke hjelp om det. Men lever med det, og har lært meg å takle det bedre med årene selv om det fortsatt er vanskelig. Men får man ikke en diagnose så blir det sånn. Men det føles urettferdig at psykisk sykdom  ikke kan finnes ved hjelp av prøver / undersøkelser osv. Det er usynlig desverre. 

Anonymkode: 88169...7d0

[AnonymBruker]

13 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Ja jeg er vel en av dem. Folk får så jævla høye forventinger til meg. Helt til de får kjent meg litt og jeg opplever at de forsvinner stille ut av livet mitt. Når dette skjer hver dag fra du starter livet til duver 29 er det kanskje på tide å innse at man er litt mindreverdig sosialt. Jeg har lett for å beundre folk. Men mulig det er fordi jeg ikke er som dem. Jeg føler jeg er født med en slags standard, jeg føler også jeg kom meg unna men det ble liksom bare mer og mer tilbake til den jeg er. Men jeg vil ikke være hun der kjedelige som bare må ha forståelse. Og så har jeg lite livserfaring. Gjør jo aldri noe. Livet er bare kjedelig. 9-17 , betale regninger så kan du gå noen turer. Dødt

Jeg har også hatt problemer med å finne meg til rette i det sosiale liv.  Du kan trøste deg at vi er flere med det problemet. Kjenner flere som sier at de også ikke føler at de finner seg til rette sosialt. 

Anonymkode: 88169...7d0

[UtakknemligDiva]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også hatt problemer med å finne meg til rette i det sosiale liv.  Du kan trøste deg at vi er flere med det problemet. Kjenner flere som sier at de også ikke føler at de finner seg til rette sosialt. 

Anonymkode: 88169...7d0

Ingen trøst. Føler meg bare urealistisk som tror jeg skal bli bedre. 

[UtakknemligDiva]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du fått diagnose eller vil ikke legen tro at du sliter?

Jeg er vel selv en av dem som går rundt med en psykisk plagsomhet uten at jeg har blitt trodd. Jeg ga tilslutt opp å søke hjelp om det. Men lever med det, og har lært meg å takle det bedre med årene selv om det fortsatt er vanskelig. Men får man ikke en diagnose så blir det sånn. Men det føles urettferdig at psykisk sykdom  ikke kan finnes ved hjelp av prøver / undersøkelser osv. Det er usynlig desverre. 

Anonymkode: 88169...7d0

Hva er det i møkkahjernen? Som ikke virker hos oss? Jo jeg fikk diagnoser veldig lett. Legene deler også ut medisin som godteri. Jeg får velge og vrake i antidepressisva. Nevnte at jeg hadde lest om Wellbutrin og legen bare «jeg kan skrive ut det til deg om du vil». Prøvde 1 mnd uten virkning. Blitt tilbudt Cipralex men sa nei. Nå bruke Aduvanz. Det negative med den er at jeg ikke takler noe form for rot eller diverse lyder. Så merkelig du ikke får noe

[AnonymBruker]

3 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Ingen trøst. Føler meg bare urealistisk som tror jeg skal bli bedre. 

Godt at du har troen. Jeg går også rundt å tror at jeg skal bli bedre. Viktig å bevare troen og håpe uansett. 

Anonymkode: 88169...7d0

[UtakknemligDiva]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Godt at du har troen. Jeg går også rundt å tror at jeg skal bli bedre. Viktig å bevare troen og håpe uansett. 

Anonymkode: 88169...7d0

Men hele tiden viser det seg at vi er urealistiske og så må vi tilbake og føle oss deppa igjen..

[AnonymBruker]

3 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Hva er det i møkkahjernen? Som ikke virker hos oss? Jo jeg fikk diagnoser veldig lett. Legene deler også ut medisin som godteri. Jeg får velge og vrake i antidepressisva. Nevnte at jeg hadde lest om Wellbutrin og legen bare «jeg kan skrive ut det til deg om du vil». Prøvde 1 mnd uten virkning. Blitt tilbudt Cipralex men sa nei. Nå bruke Aduvanz. Det negative med den er at jeg ikke takler noe form for rot eller diverse lyder. Så merkelig du ikke får noe

Ja sier det samme. Hvorfor må vi slite psykisk? Jeg lurer også på hvordan det er å ikke slite psykisk.... Det må jo være en befrielse. 

Jeg ble helt sprø av medisiner tidligere i livet mitt så det er mulig årsaken. Men jeg har noe som jeg tror er OCD. Men har desverre ikke fått diagnosen eller hjelp av legene. Jeg har en slags kontrollerende adferd der jeg må tenke over mine skritt og bevegelser. Noen ritualer vil jeg si. Men legene tar det ikke som sykdom. 

Anonymkode: 88169...7d0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Men hele tiden viser det seg at vi er urealistiske og så må vi tilbake og føle oss deppa igjen..

Ja det skal ikke være lett.. Trist å høre at du sliter med slike ting du og. Det tar så mye energi. 

Anonymkode: 88169...7d0

[UtakknemligDiva]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja sier det samme. Hvorfor må vi slite psykisk? Jeg lurer også på hvordan det er å ikke slite psykisk.... Det må jo være en befrielse. 

Jeg ble helt sprø av medisiner tidligere i livet mitt så det er mulig årsaken. Men jeg har noe som jeg tror er OCD. Men har desverre ikke fått diagnosen eller hjelp av legene. Jeg har en slags kontrollerende adferd der jeg må tenke over mine skritt og bevegelser. Noen ritualer vil jeg si. Men legene tar det ikke som sykdom. 

Anonymkode: 88169...7d0

Hvordan kalles det medisin når så mange blir sprø?

[UtakknemligDiva]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja det skal ikke være lett.. Trist å høre at du sliter med slike ting du og. Det tar så mye energi. 

Anonymkode: 88169...7d0

Da får kroppen produsere mer energi da