Øyeblikkene hvor en innser at terapi faktisk virker.

[Glitter]

Ofte føler jeg meg håpløs og føler at jeg ikke greier å dra nytte av behandlingen. Føler meg mislykket. 

Så kommer et slikt øyeblikk som i dag. Hvor jeg klarte å se noe fra en annen synsvinkel en liten stund i hvert fall. Jeg kom meg ut på en bitteliten tur. Det var så tungt og tankekjør og følelser var sterke. Så stoppet jeg opp, lukket øynene og kjente vinden mot kinnene. I et svært kort øyeblikk, kanskje to sekunder bare, så fikk jeg en god følelse. Et lite gnist av den kjære tilknytningen jeg har til å være aktiv ute i det fri. Det forsvant like fort som det kom. Tankekjøret kom tilbake igjen og jeg ble lei meg. For disse to sekundene har vært de beste på noen uker. Tenkte at jeg orker ikke leve. Når to sekunder er alt jeg får? 

Men så skjedde det noe. Jeg tenkte på mitt syn på dette var. Også tenkte jeg på hvordan min behandler ville vinklet det. Jo, at i motsetning til den siste tiden så fikk jeg faktisk to sekunder med en god følelse. En liten gnist ble tent. Oppi alt det vonde så kan det komme noe godt. Og selv om det bare var to sekunder i dag, så kanskje kan det bli fire sekunder i morgen? Om ikke annet, sette pris på at jeg fikk to sekunder. Framfor å tenke at det er ikke nok. Jeg trenger mer hvis jeg skal orke livet.

Jeg fikk deretter et lite aha-øyeblikk. At terapien har jo mer nytte enn jeg tror. Jeg klarte å se det hele fra en annen vinkel enn min depressive fortolkning. Selv om jeg nå har det skikkelig vondt igjen, og tankene om liv og død er sterke nok en gang. Så hadde jeg et øyeblikk hvor jeg klarte å tenke på en annen måte. Så selv om det går tregt, så nyttegjør jeg meg jo terapien. 

Måtte bare skynde meg å skrive dette. For jeg er på full fart på vei inn i det mørke igjen hvor alt jeg klarer er å ligge og høre på musikk og innimellom et par min med tasting på tlf. 

Tror mange av oss trenger å stoppe opp og legge merke til disse øyeblikkene. Framfor å bare ignorere de fordi det depressive mørket tar så ufattelig mye plass. Som oftest trenger jeg hjelp til å se ting på den måten. Nå klarte jeg en liten stund å se det fra en annen vinkel helt selv. Og jeg kom meg jo ut. Selv om det bare var 10-15 min i traske-tempo. Det føler jeg er latterlig dårlig. Men jeg kom meg jo ut.. 

Er allerede så mørk igjen at jeg føler jeg lyver nå. Men det var altså en liten stund jeg klarte å tenke mer konstruktivt. 

Endret 25. januar 2021 av Glitter