Kjære NHD (andre)

[Gjest milla]

Er en jente på 16 år, som sliter med sterk bulimi, uten noen spessiell grunn.

Har noen ting jeg lurer på.

1) Jeg slet først med spisevegring( ville bare slanke meg og gikk ned over 10kilo)

For et år siden kom bulimien, sprakk noe sinnsykt og nå spiser jeg som en hest. Føler meg aldri mett, og er helt avhengig av sukker. Er dette veldig normalt hos bulemikere. Kan nå ikke leve en dag uten sukker.

2) Jeg går til psykolog, men har bare gjort det 3 ganger. Går hver uke, men føler ikke at det hjelper noe særlig. Har liksom ikke noen "barndomsproblemer" jeg må ordne opp i. Er det egentlig noe vits i at jeg går til psykolog da? Får jo lite ut av timene, og det eneste problemet jeg har er at jeg er fullstendig matgal, og overopphengt i vekt.

3) jeg skal til lege sammen med mamma etter påskeferien. Mamma har snakket litt om fontex(hun er apoteker) men kan jeg begynne på det uten å være deprimert? Har hørt at det kan redusere spisekickene mine, så kan det være håp for meg? Jeg kaster opp mange ganger daglig, men spiser også noen små måltider som jeg beholder.

4) Finnes det egentlig noe behandlingshjem for oss med bulimi i sånn 16-17 års alderen. Hvor syk må man være for å få ordentlig hjelp. Jeg føler meg syk, for hele dagen min er bare mat, men jeg har BMI på 19, og da er det tydeligvis ikke noe hjelp å få. Ingenting hjelper for meg. ikke psykolog, ikke hjelp fra foreldre, og jeg er for svak til å bli frisk på egenhånd. Aller mest har jeg lyst til å være innesperret fra verdenen slik at jeg ikke kan spise/spy.

Det mest frustrerende er at jeg ikke vet hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Har ikke en grunn. Nå i det siste gråter jeg lettere over ting, som jeg aldri hadde gjort før. Hva skjer med meg? Hva burde jeg gjøre?

Håper du eller noen andre med litt erfaring kan svare meg.

[frosken]

Hei milla!

Det er vel knapt nok noen som opplever at 3 timer hos psykolog hjelper. Å finne ut av hvordan du skal finne andre løsninger enn overspising i forhold til dine konflikter tar mye tid - og å finne ut mer om hvorfor du spiser tar også tid.

Lykke til med behandlingen :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1) Jeg slet først med spisevegring( ville bare slanke meg og gikk ned over 10kilo) For et år siden kom bulimien, sprakk noe sinnsykt og nå spiser jeg som en hest. Føler meg aldri mett, og er helt avhengig av sukker. Er dette veldig normalt hos bulemikere?

Ja, det høres kjent ut.

2) Jeg går til psykolog, men har bare gjort det 3 ganger. Går hver uke, men føler ikke at det hjelper noe særlig. Har liksom ikke noen "barndomsproblemer" jeg må ordne opp i. Er det egentlig noe vits i at jeg går til psykolog da? Får jo lite ut av timene, og det eneste problemet jeg har er at jeg er fullstendig matgal, og overopphengt i vekt.

Behandling av SF tar tid. Etter et halvt år (20 timer) kan du kanskje begynne å merke bedring. Noen ganger tar det lengre tid.

3) jeg skal til lege sammen med mamma etter påskeferien. Mamma har snakket litt om fontex(hun er apoteker) men kan jeg begynne på det uten å være deprimert? Har hørt at det kan redusere spisekickene mine, så kan det være håp for meg?

Ja, i starten kan Fontex være et svært godt hjelpemiddel ved bulimi i tillegg til samtalebehandlingen.

4) Finnes det egentlig noe behandlingshjem for oss med bulimi i sånn 16-17 års alderen. Hvor syk må man være for å få ordentlig hjelp.

Poliklinisk behandling er den beste behandling for sf, men det tar som nevnt tid.

Behandlingshjem finnes ikke, men de dårligste kan innlegges på dertil egnede psykiatriske avdelinger.