Vi sliter!!!!!

[kristiansund]

Jeg er samboer med en gutt på 28 år, og vi har et barn på 2 år sammen. Selv har vi vært sammen i 3 1/2 år. Vi har det stort sett fint sammen, men er veldig forskjellige når det gjelder aktivitetsnivå i hverdagen og festing. Han er borte 3 ettermiddager/kvelder i uken. Jeg har full jobb, samt studerer ved siden av, noe som selvfølgelig krever mye tid. Men han er en aktiv person, og slik vil han ha det. Problemet er at etter en hektisk uke, så synes jeg det er deilig med en rolig helg hvor hele familien kan være sammen, uten spesielle planer. Han derimot, vil gjerne be venner hit, dra på besøk selv og gjerne feste. I løpet av de siste to månedene har vi vært ute og festet annenhver helg. Det er ikke så ofte til vanlig, men det har vært litt mer enn vanlig nå i sommer. Vi krangler mye om dette, da vi er fullstendig uenig i hvor ofte man kan feste osv. Han drikker også mye mer enn meg, alltid. Jeg kan godt ta meg en fest, men blir aldri overstadig beruset. Han blir nesten alltid snøvlete og ustødig på beina, i det hele tatt lite tiltalende. Han sier han blir revet med når jeg spør hvorfor han ikke kan drikke litt mindre.

I forrige uke sa han at nå skulle det gå en stund før han skulle på byen, men lørdag ringte en kompis for å ha han med. Samboeren min ville selvfølgelig det, selv om vi har kranglet så mye om dette i det siste og det har vært mye festing. Jeg ble både skuffet og såret, og sa at nå måtte det være bra for en stund. Han ble sur, jeg ble sur, og vi var i gang igjen. Dette er et utrolig stort problem for oss. Det er så mye kranglig om dette, og han har faktisk gjort det slutt med meg to ganger i fylla i det siste. Sist vi var ute sammen var vi nesten blakk, og han lovte meg å bare bruke kr. 200 den kvelden, og vi gjorde en avtale om det. Han tok ut penger, kr. 300 sa han. Greit nok da vi måtte ha til inngang og taxi. Han drakk øl i løpet av kvelden, men han fikk påspandert sa han. Da vi kom hjem fant jeg kr. 900 i lommeboka hans. Det viste seg at han hadde tatt ut mer enn avtalt, samt lånt seg penger. Jeg ble rasende, mens han sier han er et selvstedig individ som gjør som han vil. Vi har felles økonomi. Så det er jeg som har skyld i at det blir så mye krangling fordi jeg overreagerer på alt og har i følge han et anstrengt forhold til alkohol. Han sier også ofte at det er så viktig med gutteturer, guttefester osv. Det virker som det er viktigere enn at vi kan gå ut en kveld sammen, bare vi to.

Så det jeg egentlig lurer på er følgende: Hvor ofte er det normalt å feste (drikke seg full)? Hva bør jeg tillate?

Hvor ofte bør det være guttefester, og hvor ofte er det normalt at vi fester sammen?

Er det normalt å nesten alltid bli så full at det går ut over språk, gange osv.?

Dette er et så innmari stort problem for oss. Hver gang han sier han skal på byen får jeg en ekkel følelse inni meg. Han er bestandig full når han kommer tilbake, og selv om det stenger 0300, er han ikke tilbake før ofte i 0430 tiden.

Jeg synes han tar for lite hensyn, selv om han sier at han har forandret seg siden vi blir sammen. Og det har han. Han spyr ikke lengre etter hver fest, og går heller ikke ut hver helg. Men så har han jo også fått en familie og tenke på. Jeg synes det er for galt at det skal bli slutt pga. dette. Vi har jo et barn sammen, og vi har ingen problemer ellers. Jeg føler bare at han tenker litt vel mye på seg selv.

Dette ble mye. En lang historie, så kort fortalt som mulig. Håper virkelig du kan hjelpe meg. Gi meg et par råd. På forhånd takk for hjelpa.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære sliter! Først vil jeg si deg at jeg synes du har mye å slite med i ditt unge familieliv.

Jeg håper du ikkebehøver å ha slike problemer lenge. Jeg tror det kan ta kraften ut av et samliv. Jeg vil anbefale dere å ta problemet skikkelig opp til diskusjon snart.Det høres ut som dere har ulikt syn på uteliv og pengeforbruk, som er sentrale spørsmål i et famlieliv og parforhold. Får dere ikke løst dette og kommet til mer enighet, tror jeg problemet vil øke. Har du/dere vilje til bruke en 3.person til å hjelpe dere? Dere kan kontakte en psykolog eller familierådgiver for parsamtale. Dere må forsøke å ta problemet opp før neste fest, altså utenom kampens hete.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert mmedisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[hewa]

Kjære sliter! Først vil jeg si deg at jeg synes du har mye å slite med i ditt unge familieliv.

Jeg håper du ikkebehøver å ha slike problemer lenge. Jeg tror det kan ta kraften ut av et samliv. Jeg vil anbefale dere å ta problemet skikkelig opp til diskusjon snart.Det høres ut som dere har ulikt syn på uteliv og pengeforbruk, som er sentrale spørsmål i et famlieliv og parforhold. Får dere ikke løst dette og kommet til mer enighet, tror jeg problemet vil øke. Har du/dere vilje til bruke en 3.person til å hjelpe dere? Dere kan kontakte en psykolog eller familierådgiver for parsamtale. Dere må forsøke å ta problemet opp før neste fest, altså utenom kampens hete.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert mmedisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Hei,

Jeg skjønner godt at du sliter!

Jeg synes samboeren din tar for lite hensyn til deg og dine behov.

I min omgangskrets er det få hankjønn som "kjører den stilen" du beskriver. Noen har vel hatt tendensen, men har blitt satt ganske klart på plass :-)

Det er vel en gjengs oppfatning at festingen bør roes noe ned når en har stiftet familie.

Kanskje det er en god ide å oppsøke fam.rådgivning, dette høres ut som et problem som kan ta knekken på forholdet. Det må jo slite utrolig på i lengden - det hadde det iallefall gjort på meg.

Lykke til!

Hilsen

[HeyMan]

Hei - er mann på 49! Kjenner igjen dette, fra meg sjøl i yngre dager, og fra kompoiser. Still deg sjøl, men også til han, noen spørsmål! Hvor glad er han i deg, egentligen? - hvorfor er det mer morro å være ute med gutte, enn å være sammen med deg. Hvofor føler han ikke mer omsorg for deg og familien - hvorfor tar han ikke hensyn? En tanke er også; Tørr han ikke si fra til gutta at han ønsker være hjemme - er han redd for sitt "mannestatus"? - bli betraktel som "tøffel"? Framfor alt - la det ikke bare rulle videre - du må ta tak i det? Jeg tror ikke han vil gjøre det! Lykke til og stå på ditt!

[dewey]

Unnskyld hvis du syns jeg er flåsete, men: Jeg syns ikke festing annenhver uke er noe å hyle om. :-)

[Gjest Been there]

Hei du.

Jeg kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt. Jeg og kjæresten har det på akkurat samme måte, et veldig bra forhold som lider av gutteturer på byn.

Forsjellen er at vi er 19 år, har også vært sammen i 3 3/4 år, kjæresten min er ute hver helg. Det har han vært det siste halve året. Sist helg var han for første gang ederu hele helgen.

Jeg blir nervøs og får en skikkelig ekkel følelse i meg når han skal ut, fordi han blir så kavende dritings også bruker han opp alle pengene sine slik at han aldrig har penger til taxi hjem. I det siste har han hatt flere kvelder der han nesten ikke har kommet seg hjem.

Du spør om hvor ofte det er vanlig å gå ut sammen, jeg er veldig skjelden med gutta ut fordi jeg rett og slett ikke orker å se på at de ruller rundt på dansegulvet, løper drita over veier og i det heletatt raver rundt og aldrig blir ferdige.

Jeg tar heller en tur ut med jentene, og skulle vi tilfeldigvis møtes ute, henger jeg ikke etter han , da prater vi litt så går jeg tilbake til jentene. Føler ikke at vi trenger å feste sammen,når vi er så mye sammen ellers, jeg vil heller treffe vennene mine når jeg først er ute, det tror jeg han synes også.

Det som imidlertid har hjulpet meg er at det er blitt så mye prat rundt at disse guttene drikker så mye, at de blir tilstadighet konfrontert med det, og isteden for da å bagatellisere det, som jeg jeg normalt ville gjort hvis det var et lite rykye, sier jeg meg helt enig med vedkommene som sier det, helst foran kjæresten, så han forstår at jeg er fordet første ikke alene om å synes det og at jeg er heller ikke redd for å mene det. Når de så drar ut på forspill spøker jeg med - ja nå skal de alkoholiserte gutta ut å drikke igjen...-pass på at dere ikke får skrup lever nå.

Dette har resutert i er at kjæresten min har begynt å bli litt flau av å drikke hver helg, så nå har han (i teorien, dette er helt ferskt) begynt å drikke mindre og skjeldnere.

Denne helgen var han hjemme og det var kjempe deilig å slippe å bekymre seg.

Jeg tror gutter må finne ut at de drikker for mye selv, skikkelig irriterenes! De tåler ikke at vi jenter prøver å styre de. Men hvis de forstår at folk rundt ikke synes det er en kul ting tror jeg det kan hjelpe.

Har du foresten fortalt han at han har gjort det slutt med deg i fylla? Si at du ikke kjenner han igjen og ikke vil møte han når han er full, fordi han er færl mot deg.

Det sa jeg til kjæresten min, han tåler ikke sprit så bra og blir skikkelig stygg i munn. Jeg sa til han: Jeg vil ikke at du skal drikke sprit lengre fordi du ikke tåler det, han svarte at det var bare tull. Da sa jeg at kvelden før hadde han gjentatte ganger kalt meg hore (det er sant at han sa det). Det kunne han ikke huske og følte seg veldig dum, og har derfor begynt å kutte ut spriten

Si ifra hvis han er dust mot deg, men ikke si det i fylla. Men heller ikke prøv og bestem over han - la han forstå/velge det selv.Si: -Ok hvis du går ut så blir ikke jeg med, og skal du være full når du kommer hjem så er du stille, jeg skal ikke bli vekt av fylle kækkelet dit!

Lykketil, jeg hater det selv!