Megasyteinnlegg

[Human error]

Kjenner uroen er her igjen. En stund siden sist. Vet at jeg burde ha lagt meg for lenge siden, men... Ble liksom sittende å gruble når leggetida var der. Hvorfor er jeg her liksom? Hva kan jeg tilføre en verden som føles ikke trenger meg.. Hva har jeg å tilby på en måte? Jobbe.. hjemme.. jobbe.. hjemme.. jobbe.. hjemme osv. Er det dette som er "livet"?

Var det ikke mere forstand og selvtillit på lager den dagen jeg ble født? Og hvorfor var det tomt akkurat DEN dagen? Hvorfor er det så mange nederlag og så få seire i livet mitt?

Skulle ønske det fantes en av-knapp. Bare trykke også ble "skjermen svart" liksom. Ikke noe mer. Ingen krav mer. Ingen selvbebreidelser. Ingen frustrasjon. Ingen nederlag... bare fred....

.............................

sliten....

tom.....

[Gjest Gustava]

Kjære deg!

Jeg er sikker på at du er i besittelse av gode egenskaper som alle andre. Det er bare ikke alle som ser dem selv.

Alle har vi vel dårlig selvtillit fra tid til annen, samtidig som vi føler oss deprimerte.

Håper at du greier å finne en positiv ting å tenke på, da pleier ting å gå så meget bedre.

Hilsen

[Gjest trampe]

Kjære vennen min!!!

Det finnes flere som bryr seg om deg, det vet du, innerst inne, sant?? Og det finnes noen som bryr seg _masse_ om deg....!!!!!!!

*Holde godt rundt*

JEG er glad for at du ikke har en av-knapp, hva skulle vi som er glade i deg gjøre da!!??

Du er et menneske med mange flotte egenskaper, du er rett og slett herlig, kjære deg!!!

Og jeg _er_glad_i_deg_som_du_er_!!!

Stå på, du får ikke lov til å gi opp, bare så det er sagt... En annen ting: du vet hvor du kan finne meg når du har det sånn...??!!!

*mange gode varme klemmer til deg!!!!*

[Human error]

Kjære deg!

Jeg er sikker på at du er i besittelse av gode egenskaper som alle andre. Det er bare ikke alle som ser dem selv.

Alle har vi vel dårlig selvtillit fra tid til annen, samtidig som vi føler oss deprimerte.

Håper at du greier å finne en positiv ting å tenke på, da pleier ting å gå så meget bedre.

Hilsen

Tusen takk om omtanken.. *klem*

Jeg er dessverre ikke like sikker som deg ang. de gode egenskapene... og den dårlige selvtilliten er kronisk. Og lurer på om ikke depresjonen også er det....

[Human error]

Kjære vennen min!!!

Det finnes flere som bryr seg om deg, det vet du, innerst inne, sant?? Og det finnes noen som bryr seg _masse_ om deg....!!!!!!!

*Holde godt rundt*

JEG er glad for at du ikke har en av-knapp, hva skulle vi som er glade i deg gjøre da!!??

Du er et menneske med mange flotte egenskaper, du er rett og slett herlig, kjære deg!!!

Og jeg _er_glad_i_deg_som_du_er_!!!

Stå på, du får ikke lov til å gi opp, bare så det er sagt... En annen ting: du vet hvor du kan finne meg når du har det sånn...??!!!

*mange gode varme klemmer til deg!!!!*

Søren også, jeg vet jo det... på en måte... men det er ikke alltid det er så lett å skjønne når man i gunn og grunn ikke liker seg så godt sjøl... og jeg er jo også glad for at jeg ikke har den fordømte av-knappen, men av og til er tanken på den der... Og egenskapene mine er ikke noe jeg har lyst å snakke om, det eneste i livet jeg har fiksa er å jobbe. Men det vet du...

*masse reklemmer!!!*

[Gjest dukkelise]

Vet du....jeg er veeeeeeldig ening med Trampevennen i att den av å på knappen ikke skal være der.For du vet innerst inne att vi to har to som er glade i oss.To vi har så kjær att vi nesten ikke vet hvilken fot vi skal stå på.Jeg forstår alt du sier i det innlegget ditt vennen,og jeg forstår att alt føles så enormt svart ut noen ganger.

Hjemme,jobb,onger,hjemme,jobb,onger......alt går i ett....selvtilitten som er så lav,att det finnes ingen tro på att det en gjør er riktig.Deprisjonen som tar overhånd,og som suger en nedi det svarte helvete,ett helvete det er så slitsomt å komme seg opp fra,att man nesten føler man ikke makter å kjempe seg opp.....Følelsen av å måtte holde seg steinhard og aldri tenkle på hvordan man egentlig har det selv.

Men du.....la oss som kjenner deg litt slik som det her,få lov å være din venn,få lov å hjelpe deg,få lov å støtte deg.Vi klarer ikke noen å hjelpe,om du ikke lar oss få lov vennen.Slik er det for alle.....og vi alle bør vel bli flinkere til å slippe andre inn på oss.Tror du ikke?Vet det er vanskelig,men....

Ble sikkert masse rot dette fra meg,men jeg vil så gjerne enn venn for deg,en slik en du kan bruke når alt røyner på,og du får den følelsen av att alt går en viss plass.

*kjempegodvarmvenneklem*

Hilsen ei som ikke tørr pipe deg,men som gjerne vil,men ikke tørr for jeg vil jo heller ikke være til bry.

[Human error]

Vet du....jeg er veeeeeeldig ening med Trampevennen i att den av å på knappen ikke skal være der.For du vet innerst inne att vi to har to som er glade i oss.To vi har så kjær att vi nesten ikke vet hvilken fot vi skal stå på.Jeg forstår alt du sier i det innlegget ditt vennen,og jeg forstår att alt føles så enormt svart ut noen ganger.

Hjemme,jobb,onger,hjemme,jobb,onger......alt går i ett....selvtilitten som er så lav,att det finnes ingen tro på att det en gjør er riktig.Deprisjonen som tar overhånd,og som suger en nedi det svarte helvete,ett helvete det er så slitsomt å komme seg opp fra,att man nesten føler man ikke makter å kjempe seg opp.....Følelsen av å måtte holde seg steinhard og aldri tenkle på hvordan man egentlig har det selv.

Men du.....la oss som kjenner deg litt slik som det her,få lov å være din venn,få lov å hjelpe deg,få lov å støtte deg.Vi klarer ikke noen å hjelpe,om du ikke lar oss få lov vennen.Slik er det for alle.....og vi alle bør vel bli flinkere til å slippe andre inn på oss.Tror du ikke?Vet det er vanskelig,men....

Ble sikkert masse rot dette fra meg,men jeg vil så gjerne enn venn for deg,en slik en du kan bruke når alt røyner på,og du får den følelsen av att alt går en viss plass.

*kjempegodvarmvenneklem*

Hilsen ei som ikke tørr pipe deg,men som gjerne vil,men ikke tørr for jeg vil jo heller ikke være til bry.

Det går bedre i dag, min venn! Bare en av de periodiske tankekjør-greiene jeg sliter litt med av og til. Idiotisk egentlig. Likevel: det er jo ting jeg ikke tenker på til daglig, men som likevel "styrer" livet mitt på en måte. Jeg vet at jeg må finne måten å bryte det på, er bare blitt litt sliten av å lete....

*godklem* til deg....