Å aldri bli hørt som pasient psykiatrien. Å miste sin egen identitet etter tvangsbehandling

[AnonymBruker]

Hei, klarer ikke helt å finne ord og det å formulere det jeg tenker på. Noen som kan hjelpe? 

Personen (pasient) kommer i kontakt med psykiatrien, er da veldig syk, blir innlagt i lang tid, det blir brukt mye tvang og personen føler seg svært sjeldent hørt. Alt som blir sagt blir tolket i lys av diagnosen, og når personen prøver å be om hjelp /være åpen blir det brukt medisiner (og mer tvang) til tross for at personen ønsker annen behandling (samtaleterapi, å bli hørt og kunne bestemme mer over eget liv) og føler den behandlingen som blir gitt ikke er den beste for han. Hva heter dette, når en person slutter å tro på seg selv og sine egne meninger/følelser grunnet hendelser som dette, og andres personers meninger og handlinger? 

Personen har nå gjennomgått ny utredning, fått fjernet diagnosen og satt en ny diagnose som stemmer (bedre), i tillegg til at den nye behandleren mener både utredning og (tvangs)behandling som ble gjort tidligere har blitt gjort på feil grunnlag ut i fra journalnotater, og at personen trolig aldri hadde denne diagnosen. Personen sliter i dag med følelsen av å ha mistet sin egen identitet, selvbilde og selvtillit, og det å ha egne meninger og stå opp for seg selv i de fleste situasjoner. Baserer seg helst på andre (psykiatriens) meninger om hans handlinger, følelser og meninger/ væremåte. Dette kommer sannsynligvis av den tidligere behandlingen av personen i psykiatrien (og mulig óg i kombinasjon med diagnosen og tidligere erfaringer).

Noen som har noen tanker om dette? Finnes det noen forklaring på dette med å miste sin egen identitet etter bruk av tvang (og ikke bli hørt), kalles det noe?

Anonymkode: 41832...0f6

[AnonymBruker]

Dette har du spurt om før.. 

Anonymkode: 497d7...799

[MiaMaia]

Resignere? Gi opp? 
 

spør du for en venn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

kalles det noe?

Nå er jeg kanskje litt brutal, men et svar kan være offerrollen...

Uansett årsak, hvem som skulle gjort HVs annerledes etc.: gjort er gjort. Sånn ble det. Den gode nyheten er at du har muligheten til å velge i hvor stor grad det skal få påvirke livet ditt framover. 

Anonymkode: 4c51e...1b1

[Humlesurr]

Dette er jo senskader av negativ behandling. Akkurat som en som er mobbet i barndommen vil slite med visse ting senere. Nå vet jeg ikke hva slags tvang du har vært utsatt for, men tvang kan være en traumatisk (i ordets rette forstand) opplevelse. Tvang over lang tid vil forandre hvordan du forholder deg til andre, deg selv og verden generelt. Tvang kan være traumatisk uansett årsak til tvangen. At noen her skriver at dette er en offerrolle gjør meg veldig opprørt! Å være påvirket av traumatiske opplevelser betyr ikke at man er i en offerrolle. At tvang har hatt negativ effekt på deg er en sannhet, ikke en offerrolle. Det høres ut som du er bevisst på hvordan dette påvirker deg og jobber aktivt med å endre dette - altså det motsatte av å være i en offerrolle. 
Å kalle dette for en offerrolle er det samme som å si at en som er utsatt for overgrep og strever på enkelte områder i livet pga dette er i en offerrolle. 

[Eva Sofie]

Humlesurr skrev (14 timer siden):

At noen her skriver at dette er en offerrolle gjør meg veldig opprørt! Å være påvirket av traumatiske opplevelser betyr ikke at man er i en offerrolle. At tvang har hatt negativ effekt på deg er en sannhet, ikke en offerrolle. Det høres ut som du er bevisst på hvordan dette påvirker deg og jobber aktivt med å endre dette - altså det motsatte av å være i en offerrolle. 
Å kalle dette for en offerrolle er det samme som å si at en som er utsatt for overgrep og strever på enkelte områder i livet pga dette er i en offerrolle. 

Ja, men det er en kjent sak at enkelte overgrepsutsatte kan innta en offerrolle, ofte ubevisst, der det å ta imot omsorg og ivaretakelse og få bekreftelse fra andre blir det viktigste for personen, men kanskje ikke det mest hensiktsmessige over tid om en skal se på personens egen utvikling og personlige vekst. Det er provoserende - og sårende - for personen det gjelder å få dette rettet mot seg, men i blant nødvendig for at offeret skal kunne reise seg og stå opp for seg selv igjen og se på seg selv som en overlever og ikke en som andre har vunnet over.

Endret 2. mars 2021 av Eva Sofie

[Humlesurr]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Ja, men det er en kjent sak at enkelte overgrepsutsatte kan innta en offerrolle, ofte ubevisst, der det å ta imot omsorg og ivaretakelse og få bekreftelse fra andre blir det viktigste for personen, men kanskje ikke det mest hensiktsmessige over tid om en skal se på personens egen utvikling og personlige vekst. Det er provoserende - og sårende - for personen det gjelder å få dette rettet mot seg, men i blant nødvendig for at offeret skal kunne reise seg og stå opp for seg selv igjen og se på seg selv som en overlever og ikke en som andre har vunnet over.

Ja, det er jeg klar over og enig i, men det er jo ikke dette ts beskriver og spør om. Ts beskriver hvordan denne behandlingen har påvirket hen og lurer på om det har noe navn. 

[aa-k-j]

Har dessverre opplevd at andre har tatt avgjørelser over hodet på meg uten at jeg ble hørt og det var basert på feil uttaler i journal og antagelser som gjorde at jeg opplevde en slags tvangsbehandling og jeg ble retraumatisert (slet med traumer fra før). Det begynte etter jeg ble voksen og fortsatte til for noen år siden. Jeg sliter med følgene av det, men har bestemt meg for at til syvende og sist skal jeg ta avgjørelser i framtiden og ikke la andre bestemme over meg på slik måte flere ganger. Jeg har gitt beskjed om at jeg er voksen og istand til å ta egne avgjørelser. En kommer lenger med et samarbeid om det er flere involverte. For å svare på det ts spør om vil jeg tro det kan ha likhetstrekk med ptsd uten å påstå noe og synes det er trist å høre hvordan folk sliter fordi de ikke blir hørt.