Kupton

[AnonymBruker 175 760 12 045]

Fastlegen konkluderte med depresjon og skrev ut medisiner for dette. DPS  ville stå for oppfølging av medisiner.  Fikk bivirkninger av medlemmene og måtte slutte.  Da sier DPS  at jeg ikke har depresjon men at det som feiler meg er negative symptomer.  Blir tilbudt medisiner mot psykose, det vil jeg ikke ha da jeg er enig med Fastlegen i at det er depresjon. Ser at psykiater også har sendt et brev til fastlegen, sikkert med hva DPS mener. Vet fra tidligere at fastlegen aldri går i mot det DPS mener, så sikkert nytteløst å få medisiner mot depresjon hos han nå. 

Er nå så langt nede at jeg er lei av livet, hva om noe kan jeg gjøre?   

Anonymkode: 18ddf...e94

[kupton 6 591 2 392]

Det er trist at du blir behandlet slik. I det minste burde de tatt seg tid til å forklare deg hvorfor de har endret diagnose.

Negative symptomer- har du schizofreni? Selv om du har det, bør depresjoner behandles med antidepressiva (som en tåler). Har ikke noe spesielt godt råd annet enn at du bør avtale en god og lang nok samtale med fastlegen.

[AnonymBruker 175 760 12 045]

Ja har schizofreni sier de . Det er som om ingen har ansvar for å følge opp. Psykologen ville også at jeg skulle ta blodprøver for jeg spiser dårlig, psykiater rekviderte prøvene,de viste at jeg er feilernært.  Ingen følger opp dette heller så hva er vitsen med blodprøver da. Ja får prøve fastlegen, og vis han vil hjelpe så får jeg la være å fortelle det på DPS  så de ikke blander seg inn igjen. 

Anonymkode: 18ddf...e94

[Eva Sofie 2 974 1 020]

kupton skrev (6 timer siden):

Det er trist at du blir behandlet slik. I det minste burde de tatt seg tid til å forklare deg hvorfor de har endret diagnose.

Negative symptomer- har du schizofreni? Selv om du har det, bør depresjoner behandles med antidepressiva (som en tåler). Har ikke noe spesielt godt råd annet enn at du bør avtale en god og lang nok samtale med fastlegen.

Jeg har lest et sted at dette dessverre er virkeligheten for en del psykiatriske pasienter. Men jeg tror det også like fort kan gjelde somatisk syke kroniske pasienter. Om en har hatt en psykiatrisk diagnose og får en annen problematikk i tillegg, kan denne bli en del undervurdert eller underkommunisert. 

Til TS: Hva med å spørre psykologen det betimelige spørsmålet om hvorfor det skulle tas blodprøver, men ikke gjøres noen tiltak når en så at du er feilernært og muligens trenger behandling for det? Det kan sammenlignes med å kontrollere store deler av befolkningen for blodsukker, men ikke gi noen oppfølgning dersom man fant grunn til bekymring.

Jeg tenker generelt at et godt kosthold virker positivt inn på mye, også depresjon.

[AnonymBruker 175 760 12 045]

Ja skal høre med psykologen, selv om det irriterer meg å måtte gjøre det ,for da blir det som vanlig at psykologen skal høre med psykiater, og så er ikke psykiater tilstede, eller psykologen glemmer å spørre, og så går ukene ,ganske så vanlig her.

Feilernæring kommer ikk av depresjon, det er en spiseforstyrrelse, men jeg er selvfølgelig enig i det du sier om kosthold. 

Anonymkode: 18ddf...e94

[AnonymBruker 175 760 12 045]

Var hos fastlegen i dag og nevnte for han hvor dårlig det gikk med depresjons behandlingen på DPS.  Spurte om han kunne begynne behandling av min depresjon men det kunne han ikke.  Grunnen var at medisiner mot depresjon kunne gjøre meg mer deprimert og han var da redd for at jeg kunne ta livet mitt, selv om jeg sa at jeg ikke har planer om det. Så han ville sende brev til DPS , han sa ikke hva brevet skulle inneholde,men sa at jeg kunne ringe til DPS  om en uke. Han sa ikke hvorfor jeg skulle ringe eller hvem jeg skulle spørre etter. Jeg sa da at jeg allerede er pasient på DPS så jeg skjønner ikke hvorfor  jeg skal kontakte DPS på den måten, jeg  er jo på DPS hver uke hos behandler. .Da jeg sa det så trenger jeg ikke lenger å ringe DPS, han skulle bare skrive brev til dem. Så nå aner jeg ikke hva som skjer, men jeg er redd for at det er en reprise på det som skjedde sist.

Så nå føler jeg at jeg er akkurat like langt som for 3 måneder siden ,så nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det gikk akkurat som jeg så for meg at det kom til å gå.Kanskje jeg bør gå til en annen lege og la være å fortelle om schizofreni, dekke over en  del av depresjons symptomene så det ser mer ut som en lettere depresjon, og satse på å få behandling?

Anonymkode: 18ddf...e94

[Eva Sofie 2 974 1 020]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kanskje jeg bør gå til en annen lege og la være å fortelle om schizofreni, dekke over en  del av depresjons symptomene så det ser mer ut som en lettere depresjon, og satse på å få behandling?

Anonymkode: 18ddf...e94

Og hvem ser du ev. for deg at skal videreføre behandling av oppstart av en ev. antidepressiv medikasjon? Fastlegen din? Han vil i normale tilfeller se reseptforskrivelsene på antidepressiva. Eller vil du for alltid ha kontakt med en co-lege. Jeg er av den oppfatning at å blande inn en lege utenfor sitt faste hjelpeapparat, ikke alltid blir sett så positivt på av en ordinære helseoppfølger. Jeg gjorde det selv en gang (gjaldt en henvisning) da jeg følte meg lite hørt, men det hele førte til mye krøll og dobbeltkommunikasjon og alt endte i kaos.

Men jeg ville spørre legen din om han tror det kan være formålstjenelig å henvise deg til en ernæringsfysiolog (om du ønsker det selv). Når det vises på blodprøvene at du er feilernært, bør det etter hvert begynne å blinke noen varsellamper. Jeg selv har nylig avsluttet ett års oppfølgning med min ernæringsfysiolog og er fornøyd med det hun tilbydde. Hun hjalp meg over den verste kneika og nå er jeg i stand til å stå på egne bein. Hun har også skrevet uttalelse til legen om at det er et vedvarende behov for ernæringsdrikker og multivitamin så lenge jeg ikke klarer å komme over en viss vekt og være stabil der. Men igjen, det vil kun være til hjelp om du og spiseforstyrrelsen din er innstilt på å få hjelp.