Leser dere i journalen deres?

[AnonymBruker]

Jeg har et litt stressende forhold til journalen. Prøver å unngå å lese i den fordi jeg er så redd for å bli misforstått av behandlerne mine, eller at jeg skal lese noe som vil stresse meg. Jeg blir fort litt forvirret over å lese deres observasjoner, da det kan se litt annerledes ut enn det som formidles til meg når vi har time. F.eks har vi stort fokus på bipolar lidelse under møter, mens de fokuserer veldig på traumer i journalen. 

Hvordan er det for dere andre?

Anonymkode: 5faf9...b87

[Glitter]

Bortsett fra perioder hvor jeg føler meg paranoid, og derfor ikke tørr å lese, så leser jeg ja. Det hjelper meg til å se meg selv utenfra. Noe jeg ikke alltid er så god på. 

[aa-k-j]

Ja for det gir meg mulighet til å rette i eventuelle feil opplysninger slik at framtidige misforståelser kan unngås. 

[Fru2020]

Ja, leser alltid journalen. Ofte flere ganger. Det hjelper meg å huske det vi har snakket om, samtidig sier det noe om fokuset til behandler.

Når det stresser deg med å lese synes jeg at du bare skal la være. Det er mange som syntes det er en belastning å lese journal.

[Villanda]

Jeg leser. Nysgjerrig. Kan oppklare misforståelser ja, men jeg er også redd de vil legge bånd på seg når de vet jeg leser. 

[Worrisome Plenty]

Jeg har lest alle psykiatriske journaler som finnes på meg. Ikke så veldig spennende.

[MiaMaia]

Av og til. Mindre nå enn før, tror det kommer av at jeg er tryggere på behandleren. 

[Ikkeanonymnok]

Ja det gjør jeg, men ikke med én gang den blir tilgjengelig slik jeg gjorde før. 

[AnonymBruker]

Ja mest for å se om uheldige ting har endt opp i den så jeg vet jeg ikke trenger å bytte behandlingssted uten å videreføre journalen. 

Anonymkode: fd7ee...99e

[kupton]

Jeg er redd for at fokus blir på behandleren og hva denne måtte vurdere og mene når en er ivrig på å lese egen journal.

Fokus må være på egne mål for endring og egne arbeidsoppgaver for å nå disse målene.

[AnonymBruker]

Jeg leser aldri journalen min. Det er ikke viktig for meg hva behandler skriver, det er viktig for meg hva jeg får ut av behandlingen og kommunikasjonen i timene. Jeg ser på journalen som behandlers arbeidsverktøy.

Anonymkode: e2739...1b0

[AnonymBruker]

Aldri. Vet ikke en gang hva psykiateren skrev til NAV da jeg ble uføretrygdet. Han sa jeg skulle få se den før han sendte det men da jeg kom til timen var den allerede sendt. Jeg er redd for å vite hva som står skrevet om meg hos ulike behandlere fordi jeg garantert vil henge meg opp i noe og få katastrofetanker om hva som kan skje hvis andre leser det. Og jeg har en trang til at alt som står der skal være rett og jeg vil få veldige kvaler om jeg føler jeg blir feil fremstilt. Derfor bedre å ikke vite. 

Anonymkode: 9a260...791

[Ikkeanonymnok]

kupton skrev (5 timer siden):

Jeg er redd for at fokus blir på behandleren og hva denne måtte vurdere og mene når en er ivrig på å lese egen journal.

Fokus må være på egne mål for endring og egne arbeidsoppgaver for å nå disse målene.

For min del er det ikke slik hvertfall men ser for meg at det er lett å havne i den fella. 
 

Timene mine er såpass krevende at jeg husker svært lite i ettertid, så jeg leser for å vite hva vi egentlig har gått igjennom og for å se hva leksen til neste time er. Da føler jeg at jeg kan forberede meg litt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg leser aldri journalen min. Det er ikke viktig for meg hva behandler skriver, det er viktig for meg hva jeg får ut av behandlingen og kommunikasjonen i timene. Jeg ser på journalen som behandlers arbeidsverktøy.

Anonymkode: e2739...1b0

Tenker det samme. En uheldig sideeffekt av at behandler vet at pasienten leser journalen fortløpende kan også gjøre at vedkommende ordlegger seg annerledes. Dette igjen kan gjøre at arbeidsverktøy og dokumentasjon blir mindre presis, som igjen kan forringe terapien. En smule spekulativt, men jeg mener det uheldig for både pasient og behandler at førstnevnte jevnlig leser journalen. Også mtp. det Kupton påpeker. 

Anonymkode: 119de...9c0

[Marye]

Jeg leser bare epikrisene

[AnonymBruker]

Interessant å lese deres tilbakemeldinger 👍🏻 Jeg må slutte å lese i journalen. Klarer å gjøre meg selv redd og stressa, og tolket at alt er i værste mening, at de ikke liker meg, osv. 

Anonymkode: 5faf9...b87

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenker det samme. En uheldig sideeffekt av at behandler vet at pasienten leser journalen fortløpende kan også gjøre at vedkommende ordlegger seg annerledes. Dette igjen kan gjøre at arbeidsverktøy og dokumentasjon blir mindre presis, som igjen kan forringe terapien. En smule spekulativt, men jeg mener det uheldig for både pasient og behandler at førstnevnte jevnlig leser journalen. Også mtp. det Kupton påpeker. 

Anonymkode: 119de...9c0

Det tror jeg kommer an på behandler til behandler. Min behandler skriver ting som de er uansett. Og jeg er dessuten veldig trygg på henne og blir ikke opptatt av hva hun måtte mene om meg. Jeg opplever det som nyttig og lærerikt. Minus enkelte perioder da. Da skjermer jeg meg fra det. 

[Gondor]

Jeg har lest journalen min en gang og det var for mange år siden. Jeg ble helt sjokkert over det som stod der for da så jeg hvor dårlig jeg egentlig har vært. Jeg ble veldig lei meg og holder meg nå langt unna. 

[AnonymBruker]

Hvor får dere tilgang til journalen? 

Anonymkode: 85aea...4f0

[stjernestøv]

Jeg leser og føler det blir skrevet om meg med respekt, det er viktig for meg. At mitt syn på livet blir akseptert, men liker ikke alltid måten psykiatere skriver på så sier minst mulig.