tanker om å skade meg selv (depresivt)

[Gjest victoria]

Nå sitter jeg her på rommet mitt, og tenker.Er veldig deprimert, og lurer på hvordan jeg skal takle dette.Da kommer disse tankene fram.Skal jeg ta i bruk kniven.Bare skjære meg litt for å døyve smerten.Har det ufattelig vondt nå.Har mest lyst til å gråte,men stenger alt inne i meg.Får ikke ut følelsene mine.Har vansker med å sette ord på hvordan jeg har det.Tenker mer om å ta fram kniven eller barberhøvelen igjen.Skjære meg så blodet renner.Bare litt, ikke mye.

beklager for depressivt innlegg.

[naiv]

Hei victoria, jeg synes at du skal la være å skjære eller kutte deg i armen. Når du motstår og overvinner den sterke trangen, så har du vunnet en personlig seier. Kan du ikke gjøre noe annet fysisk som ikke er så drastisk?

[helje]

Kjære Victoria.

IKKE begynn å kutte deg! Det løser ingen ting.Har en datter som kutter seg for å roe seg når hun har det vondt og opplever nederlag. Det gir henne roen, men etterpå blir hun enda mer nedfor. Det er et nederlag i seg selv å kutte seg, sier hun.

Det begynte med risping, men utviklet seg til dype kutt. Hun har armer og ben fulle av arr og har sydd utallige sting. Dette vil alltid minne henne på hvilke problemer hun har /har hatt , og det er ingen løsning på problemene dine.

Jeg håper og ber om at du vil finne andre måter å få ut alt det vonde på, muligens ved å skrive ned tanker og følelser?

Uansett er selvskading destruktivt og vil bare gjøre deg og dine nærmeste vondt.

PRØV å finne andre løsninger. Ønsker deg alt godt i fremtiden.

[Gjest ikke undertegnet]

Og HVORDAN skal man ellers få det ut når, behandleren som jeg går hos aldri ringer meg tilbake for å foreslå en ny avtale.Har ikke vært der på over tre uker.Noe må man jo få ut.